A Nightmare On Elm Street (2010)

I går var turen kommet for å se igjeninnspillingen av en gammel skrekkklassiker. Jeg har sett A Nightmare on Elm Street fra 2010.

Handling: Vi befinner oss i Elm Street og noen ungdommer opplever marerittet bokstavelig talt. En fyktingytende mann forsøker å skade ungdommene som bor der i sine drømmer. Skadene tar de også med ut i den virkelige verden. Hvem er denne mannen og hva ligger bak disse syke marerittene?
Les mer i min filmanmeldelse: Spedt forsøk på å gjenopplive gammel skekk-klassiker.

Jeg har jo sett alle de gamle filmene og derfor så jeg litt fram mot denne. Det er jo vanskelig å skulle lage en igjeninnspilling og starte helt på nytt i en så klassisk skrekkfilm. Man skal ikke fortsette serien, men skape den på nytt igjen med nytt design på Freddy Krueger og med et helt annet effekt og sminkemuligheter. Det er jo alltid vanskelig å gjøre dette solid fordi alle forventer at Freddy Krueger skal se tilfredsstillende ut. I mine øyne skal han være tøff, rå og litt skremmende. Hans kjennemerker er forbrent hud, en hanske med skarpe kniver der neglene skulle vært, svart hatt, en svart og rødstripet genser og et forbrent ansikt. Jackie Earle Haley (Maskemannen fra Watchmen) spiller Freddy Krueger og han er ganske dyktig, men passer dessverre ikke så godt som jeg hadde håpet på. Stemmen hans er litt for soft bare med basshet i seg og mangler litt av råheten som Robert Englund hadde. Utseende på Freddy Krueger er også litt for troverdig brannskadet mann og man synes mer synd på ham og han ser liksom litt for offer ut. Jeg hadde håpet på at jeg skulle bli litt skremt i denne filmen, men skrekkfilmeffekten var totalt borte her gjennom hele filmen og jeg er faktisk også lettskremt så jeg ble veldig skuffet over dette. Hva skal man med en litt dårlig film når den ikke en gang klarer å skremme deg litt? Man forsøker seg på en litt drømmeaktig stemning, men det fungerer litt for dårlig og man får egentlig aldri helt godfølelsen her. Det er rett og slett mye som ikke fungerer her. Man burde for det første hatt bedre fotoarbeid, man kunne gjort det bedre på klipping og selvsagt regien også kunne vært strammere.

Denne filmen får fra meg et terningkast to og en svak tommel ned. Dette kan du fint hoppe over og heller se en annen film fra de eldre filmene. Jeg anbefaler da først og femst New Nightmare fra 1994 som etter min mening er den beste filmen i serien.

Critters 4

Endelig er jeg ferdig med Critters etter å ha nettopp sett ferdig Critters 4.

Handling: Charlie er tilbake og akkurat i det han skal ødelegge de siste Critterseggene får han beskjed om å la være fordi det intergalaktiske forbundet ikke tillater å utrydde livsformer helt og holdent. Han får instrukser om at de kommer til å sende en kapsel som skal bringe eggene trygt ut i rommet. Men Charlie klarer selv å også bli med denne kapselen legges i en dvaletilstand med alt liv som er ombord og snart er kapselen langt ute i verdensrommet. Tiden går og i år 2045 kommer det et romskip og plukker opp kapselen og tar den med til en forlatt romstasjon. Der klarer en luring klarer å åpne kapselen og plutselig er Critterseggene klekket og de små krabatene driver nå løs rundt på romstasjonen og terrorsierer alt og alle de kommer over...
Les mer i min filmomtale her: Critters avslutter som sci-fi grøsser, men dessverre blir også det skuffende.

Jeg så faktisk litt fram til denne siste filmen som foregår på en romstasjon. Jeg digger jo sci-fi og så litt fram til å kunne få en et eventyr i en av mine ynglingssjangere i Crittersuniverset. Men til tross for at dette er sci-fi, så vil jeg ikke kalle dette særlig vellykket. Ting går utrolig tregt framover og mangler rett og slett driv og spenning. Man har klart å få litt grøsserfølelse inn i filmen, selv om det heller ikke er nok så er dette den mest velykkede Crittersfilmen på det området. Her fikk man i alle fall noe som lignet på en monstergrøsser til variasjon fra de andre filmene. Men om jeg skal trekke fram den beste filmen i rekken så holder jeg nok en knapp på Critters 2 som var den mest underholdende filmen i rekken. Critters 4 var en film som ville mer enn den klarte å prestere. Dette har så absolutt kalkunfilmpotensiale og framstår ikke akkurat som noe massene ville like å se. Det blir rett og slett for dårlig til at man skal gidde å bruke tid på det. Critters er og ble aldri helt det store og det bærer også denne filmen mye preg av, selv om det er den filmen med størst potensiale av dem alle, men man klarer ikke å utnytte dette i det hele tatt.

Min dom over denne filmen er at man bør holde seg unna den, om man ikke er superglad i sci-fi og trenger noe nytt å se, selv om det ikke er av det helt store slaget. Jeg ruller toeren for dette som skuffet, men ikke var helt rævdårlig som det film nummer tre var.

Critters 3

Så vendte jeg tilbake til Critters 3 etter noen dagers pause.

Handling: Av en eller annen merkelig grunn befinner det seg framdeles Critters på jorden ute på landet. En campingbil bringer ufrivillig med seg Crittesegg til byen. Denne gangen er marerittet kommet til storbyen der de først tar bolig i en leiegård og terroriserer leietakerne der...
Les mer i min filmanmeldelse her: Kan en Hollywoodfilm virkelig være så dårlig?

Man har jo ikke så høye forhåpninger til den tredje filmen i rekken her når de andre har vært så lite bra som de har. Den andre filmen var jo et lite steg opp og jeg hadde håpet at dette kunne by på litt minimumsunderholdning. Dette er også debutfilmen til Leonardo DiCaprio og det er kanskje det beste med hele filmen bare å se at han er med. Det var virkelig lite å glede seg over i denne filmen som var direkte kjedelig og hadde ingen scener som klarte å underholde deg. Man forsøkte seg riktignok med litt Gremlinsfaktor i filmen der Critterne griser på kjøkkenet og gjør litt rampestreker, men det klarer på ingen måte å redde filmen og er bare som fyll å regne i denne filmen for få filmen til å vare i underkant av en og en halv time. Historien i filmen er så tynn og nesten totalt fraværende. Det er også derfor handlingsreferatet er så utrolig kort her, det er rett og slett ikke mer enn det å si om handlingen her. Dette er så svakt og så dårlig lagt opp at man skjemmes og det dårligste jeg har sett på veldig lenge. Filmen har så mye forklaringsproblemer på det som skjer og karakterene er så lite troverdige. Synes heller ikke dette dro Critterskonspetet noe lenger.
Crittersene ser jo okei ut i filmen og det er jo noe, men det er ikke nok til å basere denne filmen på som aldri burde vært laget.

Dette anbefaler jeg ikke til noen. Et klart terningkast 1 og styr unna for dette er virkelig dritt.

Libanon

Gårsdagens skue var den israelske filmen Libanon fra 2009.

Handling: Det er juni i år 1982. Israel angriper palestinske stillinger i Libanon med fly. Nå er oppdraget å rydde opp restene av det flyene ikke fikk med seg. Vi følger fire unge soldater som har som oppgave å styre en tanks. Deres oppdrag blir å drepe all motstand i deres vei...
Les mer i min filmanmeldelse her: Endelig er tanksfilmen her, som er en anderledes krigsfilm.

Jeg viste absolutt ingenting om filmen før jeg så den. Det kom derfor som en stor overraskelse at denne filmen var litt annerledes enn det man er vant til. Lite viste jeg om at filmen bare foregår inne i en tanks hele filmen igjennom. Til tross for dette som virker som veldig snevert utgangspunkt så fungerer dette overraskende bra hele veien. Man får jo sett ut av tanksen gjennom siktet som man bruker for betraktning av omverdenen og all kommunikasjon kommer fra omverdenen enten gjennom sambandsradioen eller i form av at man mottar ordre av overordnede som kommer ned i tanksen. Klipping og foto er svært godt gjennomført og filmhåndtverket lyser vellykket av hele denne filmen. Jeg skal også være den første til å si at dette jo selvsagt er veldig sært, men jeg likte veldig godt dette siden det var litt annerledes og føltes litt som et friskt pust inn i min filmhverdag. Dette er så absolutt en krigsfilm og man får servert en god del sterke scener. Filmen viser at det ikke bare er en dans på roser å være soldat og det er ikke alltid bare lett å følge ordre til alle tider. Stemningen i filmen er også ganske trykket og når man i tillegg føler det så klaustrofobisk som dette som bare foregår inne i en tanks. Dette er som en Das Boot, bare for tanksen.

Jeg gir dette en tommel opp og en anbefaling om man vil oppleve noe litt annerledes innenfor krigsfilm og vil forsøke seg utenfor den trygge Hollywoodsonen.

Flukten Fra Alcatraz

Måtte ha litt pause i Crittersmaratonet og valgte å koble litt av med Flukten Fra Alcatraz fra 1979 med selveste Clint Eastwood.

Handling: Vi følger Frank Morris som kommer inn som ny fange på det beryktede og til da totalt rømningssikre fengselet Alcatraz. Der befester han seg raskt som en sterk personlighet. Han tålerer ikke at systemet inneholder ting som ufrivillig sex med medfanger og det blir raskt en strid mellom Frank og fengselets store mannegris og en farlig type som ikke skyr noen midler for å få det akkurat som han ønsker. Frank klarer etterhvert å få noen venner der inne og sammen med tre andre medfanger legger han en dristig plan for å rømme fra det berytede fengselet...
Les mer i min filmomtale her: Historien som fengsler deg.

Dette er jo ikke første gang jeg ser denne filmen. Jeg kan heller ikke skryte av å være en gammel traver som har sett denne filmen siden jeg var liten. Det hele startet da vi satt oss ned en gjeng og så på Sommer-OL i 2008 hos noen kamerater av meg og etterpå begynte filmen Flukten Fra Alcatraz som jeg ikke hadde sett da og det var en film jeg likte ganske godt den gangen. Nå satt jeg meg altså ned for å se den igjen. Jeg husket jo store deler av filmen, men hadde glemt noen detaljer som gjorde at dette faktisk var ganske greit å gjenoppleve. Filmen hadde nok falt noe i underholdningsverdi også utover det at historien ikke var helt ny for meg. Jeg digger jo såkalte fengselsfilmer og dette er jo en veldig god film i så måte, men det finnes også de som er hakket bedre som jeg nå har sett i mellomtiden som gjør at dette faller noe. Det som trekker opp er at man får se Clinteren i godt gammelt slag. Han er akkurat passe barsk og tøff til å bære denne rollen og når historien også er så fascinerende å følge med på så koser man jo seg langt på vei med dette. Det er riktignok en god del spenning i filmen og det er veldig nervepirrende å se hvordan vaktene patruljerer mens våre venner jobber for livet med å komme seg ut ubemerket. Om du ikke har sett dette så er jo historien i seg selv god nok grunn til å se filmen, men en bør merke seg at dette ikke hele veien har den samme intensiteten som slutten innehar her.

Jeg ender på en svak femmer på terningen for dette og selvsagt en anbefaling om en vil ha seg litt underholdning i hverdagen. Det er jo ikke tross alt hver dag man ser noen prøver å rømme fra det som skulle være verdens mest rømnigssikre fengsel ;)

Critters 2

I går satte jeg meg ned med Critters 2 fra 1988.

Handling: Det er gått noen år siden handlingen i forrige film. Dusørjegerne, som nå har følge av Charlie, får vite at deres jobb på jorden med å utrydde Critterne ikke var gjort grundig nok og at de må tilbake. Det er nemlig noen egg der som Critterne la igjen. De er ikke klekket på disse årene som har gått siden de ble lagt. Eggene ser veldig spesielle ut og skifter eier kjapt og når det til og med er påske blir eggene solgt som eksklusive påskeegg. Nå når eggene kommer ut i varmen begynner de plutselig å klekkes og marerittet blir på nytt et faktum i den lille bygden...
Les mer i min filmomtale her: Critters 2 er mer underholdene enn sin forgjenger.

Når man har ervervet seg hele Critters Collection så må man jo se alt. Og jeg må si at jeg ikke hadde noen forventninger til dette i det hele tatt. Den første filmen satte standarden så lavt at jeg trodde dette kanskje kom til å bli dårligere, men det synes jeg faktisk ikke det var. Jeg fikk faktisk en liten positiv overraskelse med denne filmen, men som sagt skulle det ikke så mye til når den første filmen var så platt. Her er det faktisk et snev av humor og grei underholdning i filmen. Man synes også at man hadde tatt Critterskonspetet til litt nye situasjoner. Nå kan det være at jeg ble litt blendet at den første filmen var så dårlig, og dette oppleves som greit å se. Jeg vil aldri gå til det skritt å si at denne filmen er bra, men litt artig å se var den jo til tider. Skuespillet er jo veldig overspillende og ganske dårlig til tider og karakterene er lite troverdige og dårlig laget til. Det nye med denne filmen er at man får sett mange flere Critters og de er faktisk ganske så kreative for hvordan de best mulig skal få seg litt kjøtt å tygge på. Historien er jo ikke stort å skryte av men filmen bringes greit videre på et vis og er helt okei å følge med på.

Dette er helt greit å se og litt underholdning, men ingen varm anbefaling på dette. En sterk toer kommer trillende fra meg for en film som klarte å overgå første filmen.

Critters 1

I går så jeg Critters fra 1986.

Handling: Vi befinner oss noen galaxer unna vår egen der noen små runde glupske romveseen kalt Critters holdes fanget på et fangeromskip. Crittersene jobebr bra sammen som et team og skaper mye hurlumhei på fangeskipet, og klarer etterhvert å komme seg løs og overta et av de raskeste romskipene med nok drivstoff til å fly gjennom minst ti galaxer. Etter dem setter noen romvesen i form av en dusørjeger som har som oppgave å slå kloa i disse glupske små udyrene før de spiser mer kjøtt og reformerer seg til noe enda farligere. Reisen går etter hvert til jorden hvor Critteerne lander ute på landet et sted i USA. Her får en familie mye å bryne seg på når Critterne forsøker å gjøre livet surt for dem...
Les mer i min filmanmeldelse her: Den første Critters er dårligere enn man husket.

Husker du Critters som er litt lignende Gremlins? Jeg kom over Critters collection på Platekompaniet for under hundrelappen for alle fire filmene og jeg klarte ikke la være å plukke den med meg. Er nok ikke det beste kjøpet jeg har gjort, men jeg tenkte at det ikke kunne skade å gjenoppleve filmene i hvert fall for litt nostalgi. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke viste hvilke av filmene jeg har sett fra før. Det er jo sikkert mye likt her. Nå har jeg sett den første filmen og må si at jeg ikke ble veldig imponert over dette. Hadde håpet på at det skulle kunne by på mer underholdning enn det gjorde. Dette var definitivt et par hakk dårligere enn Gremlins. Dette har ikke den samme sjarmen heller. Det står jo også på at dette også skal være komedie, men der skuffer dette virkelig på det planet også. Ikke er det noe god grøsser heller og ting flyter veldig dårlig og er alt for forutsigbart og klisjémessig. Jeg vil egentlig bare anbefale dette for deg som trenger å få litt nostalgi, for en førstegangsseer er det ikke mye å gripe fatt i her. Ruller ikke mer enn en toer for dette slette filmmakeriet og gir dette en god tommel ned.

Hvis du lurer så er Critters små runde dyr omtrent på størrelse med et lite hode og med en enorm munn med masse skarpe tenner som de villig bruker på alt som er kjøttaktig. De har også pigger på seg som de kan skyte for å gjøre offeret bevisstløs slik at de kan spise uhemmet i totalt fred. Og så omformes de til noe større og mer fryktinngytende når de spiser. Ikke kom her og si at dette ikke minner om Gremlins ;)

The Queen

Jeg har sett The Queen fra 2006.

Handling: Filmen begynner ved det politiske valget i Storbritania i 1997. Andre mai samme år blir det klart at Tony Blair blir Englands yngste statsminister gjennom tidene. Dronningen innsetter statsministeren Blair på sitt rutinerte vis. Men så skjer det noe forferdelig som de begge to og en hel verden aldri kunne ha forestilt seg. Prinsesse Diana dør i en bilulykke. Vi følger Dronningen av Storbritannia gjennom denne tiden. Dronningen trekker seg tilbake med familien sin og forholder seg taus i situasjonen. Hun klarer rett og slett ikke å forstå verdens tårevåte reaksjon på Dianas død...
Les mer i min filmanmeldelse: Interessant og spennende Dronningportrett.

Jeg viste ikke helt hva jeg gikk til når jeg satte meg ned for å se denne filmen. Var litt redd for at den kanskje var litt tung å se, men det var den virkelig ikke. Her får man faktisk også en dose humor med på kjøpet. Det var også gått en stund siden Dianas død så det var på sin plass å gjenoppleve dette absurde dramaet som rystet en hel verden. Det artige her er å se hvordan kongehuset tar dødsfallet og det er ikke enkelt å skjønne for andre enn dem selv. De sørger nemlig ikke i det hele tatt og holder seg helt kald og rolig som om ingenting har skjedd. Det er alltid god underholdning når herskere er i utakt med sitt folk og det er det også her. Man får også møte Tony Blair her som gjør hva han kan for å redde situasjonen og man får en liten duell mellom han og dronningen. Dette var faktisk en så god filmopplevelse at jeg måtte se filmen om igjen noen timer etter at jeg hadde sett den. Filmen er ikke fult så god som Kongens Tale, men er ikke langt etter og det er faktisk mange likheter i de to filmene. Det er jo også litt kult at man her møter datteren til kongen i Kongens Tale og her møter hun sin største utfordring i sitt liv.

En sterk tommel opp for dette underholdende og spennende dramaet. Jeg ruller også en sterk femmer for dette og selvfølgelig en sterk anbefaling.

Steven Spielbergs Duel

I dag så jeg Steven Spielberg første film vad navn Duel fra 1971.

Handling: En mann er ute og kjører og treffer på en lastebil som kjører litt tregt og slepper ut mye plagsom eksos. Han velger å kjøre forbi lastebilen og da han gjør dette går det ikke lenge får lastebilsjåføren kjører forbi ham igjen. Mannen kjører forbi lastebilen enda en gang før han tar inn på en bensinstasjon og fyller bensin og ringer hjem. Lastebilen velger også å stoppe på bensinstasjonen og kjører ut igjen før ham igjen. Når mannen tar igjen lastebilen blir det litt av en lek der lastebilen velger å ikke sleppe ham forbi ved å forsøke å presse ham ut av veien. Mannen har dårlig tid og er på vei hjem til sin familie. Han tar en sidevei og kommer seg forbi lastebilen og tror han er kvitt monsteren, men lastebilsjåføren gir seg ikke og lar bilturen fortone seg som et mareritt for familiemannen...
Les mer i min filmanmeldelse her: Spielberg overbeviser allerede fra første film.

Jeg hadde hørt fra andre at denne filmen faktisk var god underholdning, men jeg hadde mine tvil for det hørtes jo ut som et litt vel enkelt konsept. Etter hvert som jeg så filmen ble jeg faktisk mer og mer imponert fordi dette er så vellaget. Det at en lastebil kan være som et monster som det nesten er her er jo en artig tanke som hørtes litt teit ut igrunnen, men når man ser filmen så synes man det fungerer såpass bra og er så underholdene at en ikke rynker på nesen over denne litt snodige og grusomme lastebilsjåføren. Steven Spielberg er virkelig en som kan lage filmmagi og denne filmen var nok det som gjorde at han fikk en fot inn i Hollywood og når han senere har fulgt opp og vist tilliten verdig er han jo blitt en av Hollywoods mektigste menn. Men tilbake til denne filmen som fortoner seg nesten som en grøsser, men uten at det blir særlig skummelt bare intenst og spennende. Stemningen i filmen er jo veldig bra. Det hele begynner på en måte som gjør at en sitter å følger med og lurer på hva som skjer og hvem man skal følge. Vi følger en bil ut av byen og får etterhvert se hvem som sitter bak rattet. Og så dukker denne lastebilen opp og så blir alt så mystisk og spennende på samme tid. En ting jeg elsker med denne filmen er at man merker at de som har laget dette har virkelig har villet underholde maks og det til tross for at man har hatt et veldig lite budsjett på dette. Dette er jo en TV-film, men jeg er sikker på at dette hadde vært en klassiker om den hadde gått på kino og en stor publikumssuksess for dette er så bra man kan lage det på dette budsjettet.

Dette får en stor anbefaling fra meg. Jeg kaster en femmer på terningen og to tomler opp.

Drømmen om Narnia: Løven, heksen og klesskapet - Miniserie BBC

I går satt jeg meg ned for å se den første miniserien om Narnia av BBC fra 1988.

Handling: Året er 1940 og barna Peter, Susan, Edmund og Lucy blir sendt på landet for å komme bort fra bombene og krigen som snart ruller inn over England. De kommer til et gammelt herskapshus der de forsøker å underholde seg etter beste evne. En dag det regner ute finner barna ut at de skal leke gjemsel. Det er da Lucy finner på at hun skal gjemme seg i et stort skap. Inni skapet finner Lucy at det gjemmer seg en ny verden der det er vinter og hun ikler seg en pels og utforsker det nye merkelige landet som hun etterhvert finner ut at heter Narnia etter å ha snakket med en faun. Når hun kommer tilbake til den virkelige verdenen forteller hun om det hun har opplevd og de andre tror henne ikke i det hele tatt, men noen dager senere får herskapshuset besøk og barna har fått streng beskjed om holde seg borte. De tvinges da til å finne et sted å gjemme seg så de ikke er til bryderi for den strenge fruen i huset og da er det gamle skapet stedet det hele faller på. Der finner alle barna snart ut at Lucy snakket sant og de begir seg inn i Narnia. Men ting er ikke bare spøk her for det er den onde hvite heksen som styrer her. Nå befinner snart Peter, Susan, Edmund og Lucy seg i en stor kamp mellom det gode og det onde...
Les mer i min filmanmeldelse her: Nostalgisk fantasygjensyn som fungerer på et vis.

Jeg husker veldig godt da jeg var mindre og jeg så denne serien på TV. Jeg tror jeg ikke kan ha vært mer enn 9-10 år første gang jeg så denne serien. Jeg husker godt at den gikk om morgenen i påsken på slutten av 80-tallet. Jeg husker at jeg digget denne serien da jeg så den den gangen. Dette var mitt første møte med fantasy og det var dette som trigget interessen for den sjangeren skikkelig. Men det er ofte slik når man ser slike saker og ting og skal man se dem om igjen senere så blir man som oftes litt skuffet og det ble jeg også her. Spesielt skuffende var effektene som rett og slett var komisk dårlig. Det å ha noen enkle og skikkelig dårlige tegneserieeffekter der man viser de skapningene man ikke fikk laget ved hjelp av kostymer og sminke. Men etter å ha sett en del Disneyfilmer vet jeg at det finnes så utrolig mye bedre tegnefilmhåndverk enn det man får presentert her. Dette virket bare som en meget billig løsning for å få med alle tingene som boken beskriver. Det hadde vært mye kulere om man tok vekk de tingene man ikke maktet helt å mestre og fikk opp kvaliteten litt. Men sminke og kostymer er jo ganske bra for tiden den er laget under. Spesielt er løvekostymet til løven Aslan helt fantastisk bra. Der føler man at BBC har brukt en god del penger. Jeg likte også godt beverkostymene og faunen. Den hvite heksen var også kult nok sminket. Skuespillet var jo litt utpreget og overspillende spesielt hos heksen og barna. Men man legger seg ikke helt så mye opp i det lenger. Historien er jo noe jeg virkelig liker i klassisk kamp mellom det gode og det onde.

Dette hadde virkelig tapt seg litt med alderen og underholdningsverdien var gått en del ned. Men om man liker fantasy så vil jeg likevel anbefale dette fordi det er litt underholdning og særlig som et nostalgisk gjensyn. Jeg gir dette en svak tommel opp og et svakt terningkast fire.

Nytt design og ny giv

Det er en stund siden jeg skrev noe sist her. Det betyr ikke at jeg ikke har sett mye film for det har jeg, men jeg har rett og slett ikke fått god nok tid til å skrive i bloggen min. Men jeg skal se om jeg ikke klarer å skjerpe meg litt i tiden framover og få skrevet om de filmer som jeg opplever og ser. Og nå har jeg fått litt ny inspirasjon etter at bloggen min virkelig har fått en skikkelig ansiktsløftning som jeg må takke min gode venn Morten for.

Harry Potter og Mysteriekammeret

Jeg har sett Harry Potter Og Mysteriekammeret fra 2002.

Handling: Harry Potter bor hos sin onkel og tante og de behandler ham svært dårlig. Han er en fange i sitt eget hjem. Og onkelen hans har bannet på at han ikke skal tilbake til trolldomsskolen Galtvort. Heldigvis kommer bestevennen Rupert Grint og redder ham i en flygende bil. Sammen drar de til Galtvort for et nytt år. Denne gangen står de overfor sitt største oppdrag på skolen. Det som skjer denne gangen er at et hemmelig mørkt mysteriekammer blir åpnet og som kan gjøre at hele skolens videre eksistens står på spill...
Les filmanmeldelsen min her: Harry Potters andre år byr også på spenning og magi.

Jeg har begynt å lese Harry Potter-bøkene for å ha en god unnskyldning for å se filmene om igjen. Det å lese boken først og så se filmen er utrolig kult og det slår meg at jeg liker filmen enda bedre etter å ha lest boken. I denne filmen fikk man formidlet veldig mye av den stemningen og i tillegg fikk man nesten alle viktige situasjoner i boken er med i filmen. Det er utrolig gøy å se hva man velger å ta med og så gleder man seg til å gjenoppleve boken når man ser filmen. Denne filmen kom jo samme år som den andre Ringenes Herre-filmen, og sammenlignet med den er jo ikke dette helt topp, men jeg må si at forhold til alt som er laget av eventyrfilmer så er denne filmen i kategorien blant de mest velykkede av dem. Jo flere ganger jeg ser Harry Potter jo bedre synes jeg nesten de blir. Dette er en film som passer godt for både barn og voksen, men man må ha litt barn i seg og like eventyrsjangeren for å skulle omfavne dette. Det er jo veldig kult med en liten trollmann som ordner opp i store problemer. Jeg liker jo også godt mysteriet opp i det hele her og man får ikke avslørt før helt på slutten hva som egentlig er ståa.

Filmen får en veldig sterk tommel opp og står til en svak femmer.

Fluenes Herre

Jeg har sett Fluenes herre fra 1990 av Harry Hook.

Handling: Et fly med vanskeligsstilte barn må krasjlande over sjøen. Sammen med barna er det bare en forslått voksen som har klart seg gjennom styrten og han er svært omtåket. De berger seg i land på en øde øy. Guttene begynner å ta styringen for å best finne ut av hvordan de skal klare seg i denne vanskelige situasjonen. Men det oppstår raskt gnisninger mellom guttene når de skal velge en leder for flokken og litt etter litt driver dette spillet mellom de to sterke lederne guttene til vanvidd og øyen blir for mange fortonet som et mareritt...
Les mer i min filmomtale: En grei film som nok passer best for litt eldre barn og yngre tennåringer.

Jeg husker veldig godt første gang jeg så denne filmen. Det var i bursdagsbesøk hos Per. Han hadde et minneverdig bursdagsbesøk på flere plan. For det første var det første gang jeg smakte Taco, som framdeles er noe av det beste jeg vet av helgemat som man spiser relativt ofte og aldri blir lei. Tilbake til filmen igjen. Jeg husker godt da jeg så denne filmen og at den gjorde stort inntrykk på et barn på ca 11 år. Husket også veldig mye igjen fra filmen og minnet også veldig mye av stemningen i filmen. Per bor ikke så veldig langt unna meg, men turen på 450 meter føltes veldig lang på vei tilbake. Spesielt siden jeg synes filmen den gangen var ganske så skummel. Det var i tillegg helt mørkt og for en liten fyr som var mørkeredd så var det en skummel opplevelse, men det kom da noe godt ut av dette for jeg ble kvitt redselen for mørket nesten hekt med denne korte turen hjem. 20 år etter jeg så filmen forrige gang tenkte jeg det var på høy tid å gjenoppleve filmen. Så jeg kjøpte den på Play.com og benket meg ned med min søster og kjæresten hennes for å se filmen. Jeg hadde høye forhåpninger og trodde jeg kom til å like filmen, men jeg må si at filmen hadde tapt seg litt med årene. Ikke det at det den gang var en super film, men den hadde noe ved seg som gjorde den svært interessant den gangen. Jeg etterlyste litt mer tempo og synes ikke begynnelsen på filmen var troverdig nok. Det psykologiske aspektet med filmen er jo interessant enda, men jeg føler ikke filmen byr på så mye mer enn det. Man følte ikke heller at dette var en veldig god som film heller. Det føltes mer som om man brukte et kult konsept fra boken og det i seg selv var jo tøft nok til å få filmen til å føles litt underholdene.

Jeg ender faktisk opp på en sterk treer og gir dette en mer flat tommel. Boken har jeg ikke lest, men jeg tror jeg heller vil anbefale deg å lese den framfor å se filmen, da den er som en klassiker å regne innenfor bøker.

RED

Jeg har sett RED fra 2010 av Robert Schwentke med Bruce Willis, Morgan Freeman, John Malkovich og Helen Mirren.

Handling: Frank lever et tilsynelatende stille og rolig liv som pensjonert CIA-agent. Han bruker mye av tiden sin på å ringe til Sarah og føre samtaler med henne. Men en kveld smadrer noen leiligheten hans og han blir igjen innhentet av fortiden. Han skjønner kjapt at Sarah også er i fare og nærmest kidnapper henne for å redde hennes liv. Frank får også hjelp av sine tidligere CIA-agentvenner Joe, Marvin og Victoria. Nå venter mye tøff motstand for den tøffe seniorgjengen som forsøker å holde seg i livet etter beste evne...
Les mer i min filmomtale av filmen her: God action av godt gammeldags merke.

Dette var en film jeg synes var virkelig fornøyelig å se. Det er noe med det å få oppleve en film som man lengtet etter å se i sin ungdom. Jeg liker framdeles actionfilmer og dette var en som jeg satte veldig pris på. Her får man store eksplosjoner mye tøffe våpen som brukes flittig og en del humor som krydder på det hele. Jeg liker også det at historien føles grei å følge med på. Den omfatter en konspirasjon mot noen tidligere CIA-agenter. Jeg leste også i ettertid at denne filmen var faktisk basert på en tegneserie og man kan i så måte håpe på at det kommer flere filmer for dette var veldig gøy. Castet av skuespillere er det jo også sykt kult å følge. I tillegg til megastjerner som Bruce Willis og Morgan Freeman får vi også en hel del rekke andre kjente fjes som John Malkovich, Karl Urban, Helen Mirren og Richard Dreyfuss bare for å nevne noen. Man aner litt konturene av en film som The Expendables bare at det ikke er fult så harry og heller ikke like hardbarka. Dette var virkelig moro om man liker actionkomedie og var en sann guttefilm og passer nok greit for jenter også.

Dette får en klar tommel opp fra meg og personlig underholdningsverdi av denne står til en femmer, men jeg har moderert meg noe i min anmeldelse fordi dette nok ikke vil passe fult like godt for alle og jeg ser at min smak nok ikke vil være representativt for flertallet. Men jeg anbefaler deg absolutt å se denne filmen som er veldig gøy og underholdene hverdagsflukt.

Ben Hur

Jeg har sett storfilmen Ben Hur fra 1959.

Handling: I keiser Augustus sitt syvende regjeringsår utgikk det et bud om at alle jøder skulle la seg innskrive i manntall i sin fødeby. For mange førte veien til hovedstaden Jerusalem som var hjertet i landet deres. Her lå festningen Antonia, som var sentrum for den romerske makten og det store, gyldne tempel, symbolet på en urokkelig tro. Skjønt de adlød keiseren, holdt de fast ved sin stolte arv. De husket profetenes løfte: En dag skulle en frelser fødes, og han skulle gi dem friheten. Josef og Maria er på vei til Nasaret for å innskrives i manntal. Etter manntallsinnskrivningen blir Jesus født i en stall. 26 år senere jobber Josef som snekker mens hans sønn går rundt og preker. Samtidig lever treffer vi en annen mann ved navn Juda Ben Hur. Han er den rikeste mannen i Jerusalem. Han møter igjen sin barndomsvenn Messala som har jobbet seg oppover som soldat og nå er på romernes side. Messala har fått makt og spør sin venn Ben Hur til råds om hvordan han kan styre best mulig for å stige i gradene. Ben Hur ønsker ikke å forråde sitt folk og kommer litt på kanten med Messala. Dette er noe som koster Ben Hur dyrt og han blir tatt til fange og lever etter hvert som slave. Vi får her fortalt den utrolige historien om Ben Hur og i samme åndedrag også Jesus sin skjebne...
Les min filmanmeldelse av filmen her: Et mesterverk som framdeles underholder stort.

Det er sjelden man ser filmer som er så lange som denne og da blir man med ett litt kritisk da det som regel ikke orker å sette seg ned med noe som varer så lenge, men når man først gjør det så blir man veldig takknemlig for å ha opplevd dette. Jeg hadde sett filmen en gang fra før og da var jeg veldig trøtt, så jeg husket bare bruddstykker fra den. Etter å ha sett en del klassikere den siste tiden var dette noe jeg virkelig satte pris på. Det er et solid action-drama og innehar veldig mange kvaliteter som en film. Man kan virkelig skjønne at denne filmen var dyr da den ble laget for alt virker så storslått. For min del er det også veldig kult å få Jesus med i historien. Ikke det at dette handler så mye om det, men det er artig å se når Ben Hur møter Jesus, som forøvrig også er gode filmøyeblikk når to store personligheter møter hverandre. Men hovedvekten i filmen ligger mellom de to barndomskameratene Ben Hur og Messalas bitre strid. Den ene er hoppet over på romernes side og forsøker å gjøre karriere på den veien, mens Ben Hur holder seg med sitt folk som er jødene og får en mer kronglete vei å gå da han blir slave for hans sterke tilhørighet til sitt folk. Det er også en del action i denne filmen og det største høydepunktet er nok for min del hestevognløpet som nesten er noe av det råeste man har sett på film. Det må ha vært helt utrolig vanskelig å skulle gjøre det så bra når det er laget på femtitallet. Det er rett og slett sykt imponerende. Man liker også veldig godt skuespillet i filmen og Charlton Heston er helt fantastisk i hovedrollen.

Det går vel ikke an å gi noe annet enn en bunnsolid tommel opp for dette folkelige mesterverket av en film. Dette er en film man virkelig blir glad i og man skjønner at dette ble den største Oscarvinneren gjennom tidene sammen med Ringenes Herre - Atter en konge og Titanic.

Naken

Jeg har sett den svenske komedien Naken fra 2000.

Handling: Anders skal gifte seg med sin kjære Maria. Det er bare det at Anders har vært på et av de villeste utdrikkingslagene du kan tenke deg og våkner opp naken i en heis med en kondom i rumpen på et ukjent sted uten å huske hva som har skjedd. Hvordan i all verden skal han greie å nå bryllupet med et slikt utgangspunkt på bare få timer?
Les mer i min filmomtale: Komisk nakensjokk man ikke glemmer.

Dette var en film jeg var veldig spent på å se igjen fordi jeg digget den da jeg så den for rundt ti år siden. Jeg liker som regel ikke slike rølpekomedier, men denne likte jeg. Når jeg nå satt meg ned for å se filmen om igjen må jeg si at den var minst like morsom og kul som jeg husket den. Det er ikke noen stor film sånn rent filmteknisk, men den er svært underholdene og holder et høyt tempo. Den føles litt original i konseptet, men det er jo brukt lignende saker fra før. Konseptet er at hovedpersonen gjenopplever dagen sin. Det jeg liker veldig godt med denne filmen er at den er litt leken og utnytter det at man opplever en dag flere ganger. Med andre ord gjør hovedpersonen ting som man føler det hadde vært kult å prøve ut og andre mulige kreative løsninger for hvordan man kan utføre dagen og nå dette bryllupet best mulig. Om du ikke har sett denne filmen og liker komedier så ville jeg absolutt ha prøvd dette.

Jeg gir denne filmen en stor tommel opp for en super underholdningsopplevelse. Jeg digger det litt finurlige med filmen og at den er litt carzy innimellom.

Last Man Standing

Last Man Standing av Walter Hill fra 1996.

Handling: To rivaliserende bander strides nådeløst i den lille byen Jericho i Texas. Det er midt i denne striden at den tøffe og mystiske revolvermannen John Smith kommer til byen. Han lever av sine tjenester som han tilbyr ved hjelp av sine våpen. Men når det blir våpenhvile mellom de to partene er det dårlig nytt for Smith. Han danser ikke etter noens pipe og er her kun for egen vinning. Slik kan det ikke fortsette og han tenker at det må være mer penger i å sette de to bandene opp mot hverandre igjen...
Les mer i min filmomtale: Grei, nådeløs og hardbarka skyteaction.

Jeg husker godt første gang jeg så denne filmen. Jeg hadde lånt den av en kamerat på VHS tilbake i 1997. Den gangen synes jeg at filmen var veldig rå. Jeg digget jo også Bruce Willis den gangen og dette var en film som appelerte bra til en 17 år gammel gutt. Når jeg nå så den igjen var jeg dessverre ikke like fornøyd med den. Filmen er litt for rett fram og fungerer kun som veldig enkel og forutsigbar undeholdning. Den blir aldri direkte dårlig eller noe, bare det at den ikke fenger like godt som den gjorde da den kom. Man har jo sett dette utallige ganger fra før av og dette kommer ikke akkurat opp med noe nytt innefor sjangeren. Filmen er jo veldig rå og brutal til tider også, men actionen er veldig rett fram. Det er heller ikke noen form for tvister i filmen, bare en enkel historie om to gjenger og en selvstendig revolvermann.

Jeg velger å gi en svak tommel opp for dette og terningkastet faller på en sterk treer. Dette er nok en film som appelerer best til gutta og passer nok best til de som liker litt enkel og hardbarka action.

Oppsummering av filmer de siste dagene

Det har ikke blitt blogginnlegg de siste dagene, men det betyr ikke at jeg ikke har sett film. Tenkte jeg kunne oppsummere filmene i en post fra de siste dagene.

Jeg har sett følgende filmer de tre siste dagene:

Shiner fra 2000 av John Irvin med Michael Caine:
Billy ‘Shiner’ Simpson er en brutal og hensynsløs boksepromotor. Alt gjøres klart for at hans sønn Eddie, eller ‘Golden Boy’ som alle kaller ham, skal ha sin tittelkamp der det står om verdensmesterskapet. Om han vinner venter rikdom og berømmelse, men det er bare det at Shiner har satset alt på et kort for tap er ikke noe alternativ...
Les mer i min filmomtale: Shiner er grei skuring, men blir dessverre ikke noe mer.

Jeg føler ikke denne filmen gav den helt store underholdningen. Den begynner greit og blir bare dårligere underveis og slutten er svært skuffende. Men ikke en dårlig film altså, bare at den ikke er noe bruke en kveld på med mindre det er kun med gutta og man trenger litt enkel og brutal underholdning. Dette får litt tommel ned, men er ikke dårlig bare mindre bra.

Clue av Jonathan Lynn fra 1985:
Ni forskjellige personer møtes i et stort herskapshus. De er alle invitert, men vet ikke hvorfor de er der. Når de finner ut at de ikke er der frivillig og det er noe som ikke stemmer ønsker de å dra hjem, men de finner raskt ut at de er innestengt i huset. Og som ikke dette skulle være nok så begynner folk å dø en etter en...
Les mer i min filmomtale: Severdig krimgåte.

Denne filmen begynner svært bra og er utrolig stemningsskapende og mystisk i begynnelsen. Så føler jeg ikke at filmen klarer helt å følge dette opp skikkelig under veis og slutten er ikke helt slik jeg hadde håpet på. Men dette står til en god firer og er såpass kult at det blir godt severdig. En tommel opp her altså.

Flight of the Navigator av Randal Kleiser fra 1986:
David er en 12 år gammel gutt som lever som alle de andre guttene i gaten. En dag han er ute i skogen og leker med sin bror skjer det noe rart med David. Han får blackout fra episoden og da han kommer hjem igjen som om ingenting har skjedd opplever han noe rart for i huset der han bor er det noen andre som bor. Foreldrene hans er ikke der mer og man tar kontakt med politiet. Det viser seg at David er framdeles er 12 år, bare at verden rundt ham er blitt nesten ti år eldre. Han gjenforenes med foreldrene sine som synes det hele er utrolig rart og lurer på hvorfor han ikke ser eldre ut og hvor han har vært i den tiden som har gått. Han blir sendt på sykehus for å finne ut hva som kan være galt. Imens finner NASA et alien romskip som har krasjet inn i noen høyspentmaster. Hva kan være på ferde?
Les mer i min filmomtale her: En barnefilm som underholder godt.

Denne filmen var det en kamerat som tipset meg om. Han hadde digget den da han var liten og hadde veldig lyst til å se den igjen. Jeg er som sagt også veldig svak for sci-fi så jeg var ikke vond å be når denne DVD-en kom i posten. Vi var tre voksne gutter som alle hadde rundet de tretti og benket oss ned foran TV-en for å se filmen. Vi viste jo at dette egentlig var en barnefilm så vi var forberedt på at dette kunne bli familievennlig underholdning for å si det slik. Jeg må si meg greit fornøyd med denne filmen. Konseptet er kult nok og veldig godt utnyttet. Effektene var også svært overbevisende for dette er jo en film som er avhengig av gode effekter for å fungere og å fortelle hele historien. Jeg så også på IMDB at det ser ut som det kommer en gjenninnspilling av filmen seinere i år. Dette får en tommel opp og en sterk anbefaling til alle som har barn i heimen. En flott måte å introdusere sci-fi til barn ;). Terningkastet lander på en firer.

The Big Kahuna

I går så jeg The Big Kahuna fra 1999 av John Swanbeck med Kevin Spacey, Danny DeVito og Peter Facinelli.

Handling: Larry, Phil og Bob er tre menn som alle jobber i et selskap som lager industrielle smøremidler. De befinner seg på et hotell der de har leid en suite for å holde en konferanse for å selge sine produkter. De er ute etter å få tak i storsjefen The Big Kahuna for å selge deres produkter til hans selskap, men det er bare det at de ikke vet hvordan han ser ut, bare hva han heter. De er ute etter å få hans signatur på kontrakten og forsøker alle triks i ermet for å fullbyrde dette som kan bli deres livs salg...
Les mer i min filmomtale: Ikke helt den største filmen, men greit og litt anderledes.

Når jeg skulle se denne filmen hadde jeg ikke hørt noe om filmen på forhånd annet enn at jeg viste at det var gode skuespillere som jeg likte med. Det er alltid spennenede å se filmer uten å vite på forhånd litt hva du får. Jeg følte meg nesten litt som før i tiden da det alltid var slik at man oppdaget filmer på TV og i Videobutikken og ikke hadde noen måte å sjekke hvordan filmen var på internett. Og jeg sjekket ikke denne filmen ut på forhånd og kjøpte den for en veldig billig penge og lurte jo litt på hvordan den var. Jeg hadde jo ikke de største forventningene og synes filmen begynte svært lovende, men så gled den litt mindre glatt etter hvert og ble litt stillestående selv om det aldri ble kjedelig. Jeg kan jo også avsløre at dette er basert på et teaterstykke som jeg fant ut etter at jeg hadde sett filmen og det merkes når man ser filmen. Det er ganske mange lange scener med mye dialoger og karakterene fungerer som den eneste måten å drive fram handlingen og nesten bare gjennom dialogen. Joda, dette fungerte greit for meg selv om jeg ikke synes dette var en kjempefilm var den jo litt anderledes og veldig teateraktig. Men jeg følte ikke helt at man hadde klart å benytte fordelen med å gjøre dette som en film. Jeg tror faktisk at dette kunne vært enda bedre om man hadde sett det på en scene.

Jeg gir dette en svak tommel opp og også en svak firer. Mye på grunn av skuespillerprestasjonene som var helt avgjørende for at dette skulle fungere i det hele tatt.

127 Timer

I går var det duket for nok en Oscarnominert film som oppladning til Oscarshowet. I går så jeg 127 Timer av Danny Boyle med James Franco.

Handling: Klatreren Aron Ralston skal ut på tur i naturen. Han viker som han føler seg på toppen av verden og at ingenting kan skje han. Og det som bare skulle være en leketur blir raskt om til et mareritt da han klarer å sette seg fast i et juv da en stor stein klemmer hånden hans fast. Han bruker nå tiden flittig på å benytte alt han har i sekken sin for forsøke å redde situasjonen og komme derfra med livet i behold...
Les mer i min omtale av filmen: En enkel og utrolig historie som skaper overraskende stor underholdning.

Jeg må si at jeg ikke hadde de helt store forventningene til denne filmen da jeg kjente historien ganske godt gjennom de mange talkshowopptredene til Aron Ralston som jeg hadde fått med meg en del av. Det er jo en utrolig historie, men den er såpass enkel at jeg ikke hadde så stor tro på at man kunne lage en god film ut av dette. Da jeg omsider fikk sett filmen i går ble jeg faktisk veldig overrasket. Filmen føles faktisk spennende og kvalitetsmessig laget og med godt driv. Den blir med andre ikke kjedelig et sekund selv om mesteparten av filmen foregår i juvet der vår fjellklatrervenn sitter fast. Jeg må si at dette er stor filmkunst å klare å lage en så interessant film om en så enkel hendelse. Danny Boyle viser seg nok en gang som en som kan sitt filmmedium og har gjort dette til en svært underholdene sak. Det manglet litt på at filmen kan virkelig kalles et mesterverk, men dette var noe jeg likte svært godt og verdig en Oscarnominasjon for beste film selv om den selvfølgelig ikke vant.

En stor tommel opp og et solid terningkast fem for dette :D

The Social Network

I går så jeg The Social Network fra 2010 av David Fincher.

Handling: Her får vi en sterkt dramatisert versjon av hvordan Facebook ble til. I denne historien møter vi filmversjonens versjon Mark Zuckerberg. Han er student ved universitet Harvard og er en dyktig programmerer som eksperimenterer med forskjellige sosiale nettverk. En dag møter han med noen som har en ide om å lage en venneside for Hardwardstudenter. Han sier seg villig til å lage nettsiden for dem, men begynner istedet å utvikle konseptet og lager sin helt egen side han kaller for Facebook. Siden blir raskt en stor hitt og sprer seg som varmt hvetebrød. Man må knuse egg for lage omelett og det gjør Mark etterhvert som nettstedet bare vokser og vokser i verdi. Han må etter hvert ta skruppelløse avgjørelser som gjør at han ikke akkurat blir superpopulær blant sine forretningspartnere...
Les mer i min omtale: Sterkt og oppslukende facebookdrama.

Nok en dag og nok en Oscarfilm. Dette var en film jeg både gledet og gruet meg til. Jeg pleier jo å digge Finchers filmen med Seven og Fight Club som hans mesterverk. Dette var nok en del bak mesterverkstempelet, men filmen gjør også veldig mye riktig. Manuset er noe som var svært vellykket i filmen og det er jo klart at man ikke skal ta alt for god fisk her, men dette var en god og underholdene historie og gjør seg godt som film. Regien i filmen føles svært sterk og jeg er ikke overrasket om denne filmen vinner Oscar for beste regi selv om det er tett konkurranse. Dette var så absolutt en kul film å se og jeg skjønner godt hvorfor folk liker denne filmen og annerkjenner den for sin kvalitet. Jeg er jo selv programmerer og likte godt å følge filmen og synes den var relativt lett å følge med på. Jeg ble til tider sugd inn i filmen.

Dette blir fra meg terningkast fem og en tommel opp for en interessant sterkt dramatisert versjon av hvordan facebook kan ha blitt til.

The Fighter

Kveldens film ble The Fighter av David O. Russel med Mark Wahlberg, Christian Bale, Amy Adams og Melissa Leo.

Handling: Mickey Ward er bokser og har blitt lært opp av sin storebror Dickie Eklund som en gang var et stort talent som kastet vekk karrieren sin og endte opp som narkotikaavhengig. Mickey er en bokser med talent, men han ting går ikke så på skinner når hans mor er manager og hasn Dickie ikke klarer å møte opp på treningene på grunn av sitt missbruk. Det gjør heller ikke saken bedre av at Dickie hele tiden kommer på kanten med loven og er mye inn og ut av fengsel. Mickey befinner seg i en verden av kaos. Han må forsøke å omgåes sin mildt sagt splittede familie, samtidig som han forsøker å ta vare på hans egen karriere som bokser og hans kjæreste som er i splittelse med familien er heller ikke lett å takle. Og når Mickey får en sjanse om en tittelkamp er dette ikke noe som kan gå fra ham, men det blir ikke enkelt med så mye rundt ham som tar vekk hans fokus...
Les mer i min filmomtale her: Velspilt karakterdrevet drama.

Nok en Oscarfilm ble kveldens prosjekt. The Fighter er en boksefilm men med mer dramafokus enn man på forhånd skulle tro. Som det alltid er med gode boksefilmer er det også her en kamp også utenfor bokseringen som skal kjempes. Filmen er svært troverdig gjort og mye kan vel krediteres de sterke skuespillerprestasjonene. Det er mest birollene her som gjør filmen og vi får fargerike bikarakterer spilt av Christian Bale, Amy Adams og Melissa Leo. For min del var jeg mest Christian Bale som er virkelig storartet i rollen som den tidligere halvkjente narkobroren til hovedpersonen. Han stjal virkelig fokus vekk fra Mark Wahlberg som ikke gjør en dårlig rolle, men han blir bare litt usynlig som nok også er meningen i denne filmen også. For min del kunne man spart seg for slutten som er noe tradisjonell og litt klisjemessig, men siden dette er en sann historie så må vel det også med. Det er som sagt karakterene som man blir kjent med her som gjør filmen og gjør den interessant.

En tommel opp for dette og en karakter som baner seg vei opp på femmeren av terningkastet.

Black Swan

I går kveld så jeg Black Swan av Darren Aronofsky.

Handling: Vi følger ballettdanseren Nina som danser ved New York ballettkompani. Hun bor sammen med sin overkontrollerende mor som også har vært balettdanser en gang i tiden og hun lever og ånder for datterens karriere. Ninas liv er dansen og hun klarer nesten ikke tenke på annet enn den. Hun er ung og lovende med en utrolig teknikk og øyner sjansen når Svanesjøen skal settes opp om å få hovedrollen som både den hvite og den svarte svane. Det er bare det at Nina er perfekt som den hvite svanen som hun mestrer til fingerspissende, men når hun skal inn i rollen som den Svarte Svane kreves mer enn bare teknikk, man må også der klare å formidle det mørke. Hun får rollen mot alle odds og går inn i den med alt hun har både fysisk og mentalt. Men en slik rolle sliter veldig på syken til en som i utgangspunktet ikke klarer å slippe seg helt løs. Hvordan takler Nina presset som nå følger? Klarer hun å få lokket ut den svarte svanen i seg?
Les mer i min filmomtale av her: Vakkert, velspilt og voldsomt.

På forhånd hadde jeg hørt mye om at filmen var svært bra og slikt og at den var litt kjip å se og det gjorde at dette ikke var en film jeg i utgangspunktet hadde så lyst til å se fordi jeg ikke liker så godt ubehagelige filmer. Heller ikke synes jeg at ballett fenger meg så mye heller så mine forventninger var skrudd ned et par hakk kan man si. Men når jeg først filmen begynte og jeg fikk sett litt på den ble jeg sugd inn i filmen. Fikk litt vibber til Shutter Island når jeg så dette og den likte jeg svært godt selv om dette nok var enda bedre gjennomført enn den. Det er her en guffen trykkende stemning gjennom hele filmen og man klarer ikke alltid å skille fra hverandre hva som er drømmer og hva som er virkelighet. Filmen er skrudd sammen på den måten at vi får uttrykt hvordan hovedpersonen har det og hvordan det må føltes å skulle bære en slik vrien ballettrolle. Den benytter seg av svært mange fiffige filmtriks for å få fortalt historien på en svært vakker og interessant måte. Fotoarbeidet i filmen er noe man virkelig legger merke til og det gjør veldig mye av filmen sammen med Darren Aronofskys tette regi. Men man får også den litt gufne følelsen når man ser dette fordi en lever seg inn i hvordan hovedkarakteren har det.

For min del var dette en supersolid tommel opp og et vellfortjent terningkast seks. En av fjordårets beste filmer og fortjent at den ble nominert til Oscar for beste film.

Kongens Tale

Jeg har sett Kongens Tale fra 2010 av Tom Hooper med Colin Firth og Geoffrey Rush.

Handling: Det hele starter i 1925 da Prins Albert skal holde en tale på Wembley Stadium. Han begynner talen, men stammer så mye at han ikke klarer å fortsette. Albert eller Bertie som han blir kalt av sine nærmeste har slitt med stamming helt fra 5-6 års alderen og har forsøkt diverse behandlinger for hans stammende handicap, men ingenting har hjulpet. En dag får han møte Lionel Logue som er talepedagog og han har sin helt særegen måte å forsøke omgåes Alberts stamming på. Albert skulle nok ønsket han ikke var kongelig og måtte utøve taler i offentligheten. Det hele blir ikke bedre av at hans eldre bror sier fra seg tronen som gjør at Albert motvillig blir den nye kongen av Storbritannia. Nå gjenstår det bare for Albert, eller Kong Georg VI som er navnet han tar, å forsøke å redde verdigheten som konge med å forsøke å få bukt med stammingen...
Les mer i min omtale av filmen her: Storartet historisk drama.

Jeg har jo kommet meg alt for lite på kino i det siste og nå florerer det jo med gode filmer på kino. Denne uken skal jeg forsøke å få med meg flest mulig av Oscarfilmene før Oscarnatten på søndag. Jeg har jo sett Toy Story 3 og Inception fra før av og i går fikk jeg sett Kongens Tale som jeg synes bare var helt fantastisk. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle forvente på forhånd og ble rett og slett veldig overrasket. Man kunne jo sett for seg at dette lett kunne blitt veldig traust selv om den hadde fått sine 12 Oscarnominasjoner, men det var det jo virkelig ikke. Dette er en film som forteller en fascinerende historie om en konge som sliter med stamming som han må få bukt med etter beste evne. Jeg likte også veldig godt humoren i filmen som er svært fornøyelig til tider. Skuespillerne gjør en fantastisk jobb og alt er så velgjort her at man ikke føler det er noe som mangler.

Dette får en sjeldent god tommel opp og er noe du bør få med deg. Terningkast seks!

Disneys Robin Hood

I går tenkte jeg at jeg skulle avrunde min Robin Hood-periode med Disneys versjon Robin Hood fra 1973.

Handling: For lenge, lenge siden drog kong Rikard av England på korstog til det hellige land. Mens han var borte reiv Prins John, hans forræderske bror, til seg tronen. Robin Hood var folkets eneste håp. Han stjal fra de rike og gav til de fattige. Han var elsket av alle og gjør sitt ytterste for å holde motet oppe i folket og sørge for at rettferdigheten skal seire...
Les mer i min filmomtale her: Disney-klassikeren: Robin Hood.

Jeg har alltid vært fascinert av Disney helt fra jeg var liten og i en kombinasjon med helten Robin Hood var dette noe jeg gledet meg til å se. Hadde ikke sett filmen fra før, men hadde som liten kassetten med den lille tilhørende boken til så jeg kjente igjen eventyret ganske godt. Det var kult at det var en egen vri på denne versjonen. Ikke bare er alle karakterene gjort om til dyr, men man har også sin egen vri på hvordan historien fortelles. Man hopper her mer eller mindre midt inn i eventyret der Robin Hood er ettersøkt og henger sammen med gjengen sin. Dette er en veldig sjarmerende film med både humor og musikk som man er vant til hos Disney når de disker opp med en film. Det mangler kanskje litt for at dette skal bli en virkelig perle, men jeg ble ganske godt underholdt av dette. Og dette er nok sikkert garantert barnas favoritt blant Robin Hood-filmene.

Dette ble virkelig en tommel opp og karrer seg opp på et terningkast fem.

Robin Hood (1922)

I går brukte var kveldens film Robin Hood fra 1922 av og med Douglas Fairbanks.

Handling: Jarlen av Huntingdon beseirer Sir Guy av Gisbourne i en ridderdyst til hest. Han blir så med Kong Richard Løvehjerte som drar ut i korstog og lar sin bror Prins John styre riket mens han er borte. John viser seg raskt som en tyran av en hersker som bare vil tyne folket for penger og har også lumske planer for at han skal kunne beholde makten lengst mulig og han vil forsøke å få Kong Richard til å ikke returnere fra korstogene i live. Jarlen av Huntingdon mottar bud fra Lady Marian der hun forteller om alt det forferdelige som skjer hjemme i England. Han bestemmer seg for å dra hjem til England selv om han ikke har kongens velsignelse, men blir stoppet av Sir Guy av Gisbourne som tar ham til fange som en forreder. Han klarer heldigvis å rømme og drar da straks tilbake til England der han finner han og hans venner er blitt lovløse. Han tar da navnet Robin Hood og lager et opprør der han stjeler fra de grådige rike og gir til de fattige...
Les mer i min filmomtale her: Stumfilmklassikeren Robin Hood.

Jeg digger helter på film og Robin Hood har alltid vært en stor favoritt fra jeg var ganske liten. Jeg husker godt en gang jeg var syk og hjemme fra skolen og benket meg foran TV-en med NRKs skolefjernsyn der de da viste et program om Robin Hood. Jeg husker at jeg synes historien om han var såpass engasjerende at jeg i ettertid har fortsatt å elske denne helten. Det er jo noe i det å hjelpe de svake og stå opp for urettferdighet som alltid har lagt latent i meg. Etter å ha vært ganske tynn som liten var det selvsagt en gyldig grunn til å bli mobbet og det har formet meg i ettertid på en positiv måte i form av at jeg liker å tale de svakes sak. Men nok om meg og over til filmen. Dette er som sagt en stumfilm, og jeg har ikke sett så utrolig mye av det, kanskje bare 10 filmer til sammen, men en svært god en som sådan. Underholdningen i filmen er faktisk ganske god og man sitter aldri med tanker om å kjede seg. Det er mulig man trenger litt tid for å først skulle sette seg ned med en slik film, men jeg følte at dette var noe som fristet til gjentagelse med andre stumfilmer. Historien blir fortalt på en litt ny måte som gjorde at det faktisk var litt spennende å følge med på hva som skjedde.

Fra meg blir dette en helt klar tommel opp og et varmt terningkast fem. En sterk anbefaling enten man liker god film eller bare må ha mer av Robin Hood.

Grizzly Man

I kveld har jeg sett av dokumentaren Grizzly Man av Werner Herzog fra 2005.

Handling: Timothy Treadwell er en artig skrue av en mann som viet 13 år av livet sitt til å ha nærkontakt med bjørner og leve sammen med dem hver sommer. Han viste at dette kunne være dødelig farlig, men klarte likevell ikke la være å leve i bjørnens rike sammen med dyrene. Det virker som om han ville være en bjørn og til slutt måtte gi slipp på livet når naturens overmann i en stor bjørn kom og spiste den bjørnelidenskaplige Treadwell i 2003...
Les mer i min filmomtale her: En meget god dokumentarfilm om en usedvanlig kar.

Det er ikke så ofte jeg ser dokumentarfilm, men jeg har en kamerat som liker å se slikt og da fant jeg fram denne fra hyllen som jeg ikke hadde sett selv heller. Det er den første filmen jeg ser av Werner Herzog og dette var så pass bra at det nok heller ikke blir den siste filmen jeg ser fra tyskeren. Jeg er ikke spesielt interessert i hverken bjørner eller naturfilmer da jeg har gått meg litt lei den slags etter å ha sett litt for mye på Discovery og National Geographis i min ungdom, men Grizzly man likte jeg ganske godt. Man føler at mannen Timothy Treadwell er så pass absurd at man får en nesten mystisk tiltrekning til å følge med på filmen. Man blir liksom aldri helt klok på denne mannen som innimellom framstår som en rein skjær gal mann, selv om man ikke vet hva som er spill foran kamera og hva han virkelig mener. Det kommer heller ikke godt fram om disse opptakene som er gjort av Treadwell var ment å bli brukt i almenheten slik de her vises. Som sagt så ser ikke jeg så mye dokumentarfilm om det ikke handler om andre verdenskrig da, der er jeg umettelig, men når man ser gode filmer som dette så får man lysten på mer av dette. Har nå nettopp kjøpt meg den norske dokumentarfilmen Kon Tiki som jeg gleder meg til å se som forøvrig klarte mesterstykket å vinne Oscar.

For Grizzly Man blir det helt klart en tommel opp og et sterkt terningkast fem. Dette er en film man kan se enten man er naturverner eller bare er ute etter å få fortalt en god historie på et interessant vis.

Metropolis

Jeg har to dager på rad sett stumfilmen Metropolis fra 1927 av Fritz Lang i to bolker siden den var litt lang.

Handling: Filmen utspiller seg i et futuristisk urbant dystopi i megabyen Metropolis. Samfunnet er delt inn i klasser: en for planleggere og ledelse som lever i høyt oppe i byen i luksuriøse skyskrapere, den andre klassen er arbeidere som jobber som slaver i fabrikken og bor dypt under jorden. Byen var grunnlagt, bygget og blir styrt av Joh Fredersen. Som alle andre sønner av ledere i Metropolis lever også Johs sønn Freder et liv i total luksus. Men en dag han sprader rundt i edens hage får han se arbeiderkvinnen Maria som han blir helt bergtatt av. Hun skal egentlig ikke være på overflaten og drar tilbake til undergrunnen så raskt hun er oppdaget, men Freder følger etter henne ned til arbeiderne og der maskinene er. Der får han se at en stor maskin eksplodere og får drept dusinvis av arbeidere og han får vite hvilket helvete de arbeider under. Freder drar straks til overklassen igjen og konfronterer faren med hvordan arbeiderne blir behandlet, men faren vil ikke høre på ham. Maria organiserer arbeiderne og gir dem håp om en bedre framtid der arbeidere og ledere kan snakke sammen, men det er bare at de trenger en brobygger mellom klassene. Freder er mannen de har ventet på og han er villig til å vie livet sitt for å forsøke å hjelpe arbeiderne...
Les mer i min filmomtale her: Klassikeren Metropolis.

Jeg har lenge både gruet meg og gledet meg til å se Metropolis. Det er jo den eldste sci-fi-filmen jeg har sett i format av en spillefilm, og jeg elsker som sagt sci-fi-sjangeren og følte at dette var noe jeg burde ha sett. jeg har jo sett en del stumfilmer fra før så barrieren å møte en film uten tale eller annen lyd men kun med musikk var for meg brutt for mange år siden. Jeg er stor fan av den store stumfilmstjernen Buster Keaton og har omtrent sett alle hans filmer inkludert kortfilmene hans også. En liten digresjon: hvis jeg skal anbefale deg verdens mest underholdene kortfilm så se så må du se Buster Keatons Neighbors fra 1920, en mer spektakulær film enn det finner du ikke, den finner du her http://www.youtube.com/watch?v=yUVL-0ONwYY. Men tilbake til Metropolis som er en tysk film fra 1927 og som forøvrig var Hitlers ynglingsfilm som man kan faktisk skjønne litt ut fra hvordan filmen framtoner seg. Her er det en mann som styrer et samfunn i byen Metropolis og arbeiderne jobber ræven av seg for at de på toppen skal ha det fint. Vi får også se et teknologisamfunn der mye blir styrt av maskiner og man trenger mennesker for å styre maskinene igjen. Man får også introdusert et maskinmenneske ikke så veldig ulikt C3PO fra Star Wars da det faktisk var fra Metropolis man hentet inspirasjon til den karakterens utseende. Filmen føles veldig klassisk og har en god del kunstneriske filmscener som er veldig flotte å se. Man bør bli vant til å se stumfilm når man ser dette for å få utbytte av filmen. Det krever blant annet at man må følge veldig nøye med når man ser filmen. Går man glipp av en replikk kan man plutselig falle helt ut av det som skjer. Men om du er en mann eller dame som elsker film er vel dette noe du bør se før du dør og føles som en av de beste stumfilmene jeg har sett. Et aldri så lite mesterverk synes jeg dette er i all sin prakt.

Som du kanskje skjønner får dette en solid tommel opp. Terningkastet blir rullet på sekseren for denne fiktive alternative framtidstolkningen som faktisk virker veldig tidløs i sin uttrykksform.

G.I. Joe: Rise of Cobra

Jeg fikk besøk under min vante filmseanse i dag og da falt valget på G.I. Joe: Rise of Cobra fra 2009 av Stephen Sommers.

Handling: G.I. Joe er noen elitesoldater som en mystisk organisasjon kalt Cobra. Cobra har greid å stjele noen veldig avanserte våpen som kan skape kaos rundt i verden, og sette ut alt militærmakt som benytter metall, om de blir tatt i bruk. Det er bare opp til G.I. Joe-soldatene å hindre at supervåpenet blir brukt...
Les mer i min filmomtale: Til tider latterlig actionvås.

Jeg har sci-fi som en av mine ynglingssjangre og hadde litt forhåpninger om at denne filmen kunne mette litt av mitt behov på den fronten, men jeg ble dessverre superskuffet. Det er riktignok en god del gadgets i filmen og supermye action, men alt føles så tanketomt og så lite engasjerende at jeg faktisk tok meg selv i å kjede meg litt under filmen. Manuset i filmen er regelrett dritt og handlingen er virkelig så banal som den høres ut i handlingsresymeet mitt over. Det er kanskje mye å si om hvor dårlig denne filmen er, men jeg vil helst bare glemme den. Det er grusomt at man kan bruke så mye penger på å lage noe sånt piss som dette. Jeg har riktignok ikke lest tegneserien eller samlet på lekene, men man trenger ikke noe forhåndskunnskap for å kunne vurdere dette for det eneste det virker som man har tatt fra tegneserieboken er tegneseriekarakterene og de tror jeg nok gjør seg best i tegneserien og slik man har gjort dem i filmen er de bare helt latterlig til tider. Dette er jo på grensen til en superhelt film på grunn av den utstrakte bruken av gadgets, men den feiler også der. For min del var dette bare vås fra ende til annen. Men jeg så da hele filmen og jeg har alltid et åpent sinn for filmen at den kan komme seg helt til rulleteksten setter inn, bare at her ble det ikke akkurat noe bedre utover i filmen, heller dårligere. Skuespillet var også en vits i filmen og det var ingenting man synes var noe bortsett fra effektene som var helt greie.

Jeg må nok vende tommelen ned for denne filmen og triller et terningkast to for dette mølet. Men om du er av det litt yngre slaget og liker at det skjer mye i filmene og digger lett action så for all del kan det være noe for deg i denne filmen. Men for alle dere andre, styr unna!