Get Him to the Greek

I dag så jeg komedien Get Him to the Greek fra 2010 av Nicholas Stoller med Russell Brand og Jonah Hill.

Handling: Aaron Green jobber som talentspeider innefor musikk i selskapet Pinnacle Records. Han lever et ganske rolig og fint liv sammen med kjæresten sin Daphne. Pinnacle Records er begynt å tape en del penger og trenger noe sikkert å tjene store penger på. Det er da Aaron Green kommer med ideen om å lage en tiårsjubileumskonsert på Greek Theatre in Los Angeles med rockestjernen Aldous Snow, som stoppet å lage musikk etter at hans album og singel African Child floppet totalt. Nå skal de altså børste støv av den store stjernen, og Green får oppdraget med å møte stjernen og få ham til Amerika innen 72 timer, men det er lettere sagt enn gjort når hans liv stort sett bare består av narko, party og damer...
Les mer i min omtale av filmen: Lite moro og direkte pinlig til tider.

Denne filmen slo virkelig ikke an hos meg og jeg pleier å like komedier en del og synes som regel at det alltid er noe som er morsomt i dem. Men her var det bare rocketullesangene som jeg humret litt av og de var såpass enkelt laget at egentlig alle gjennomsnittlige ungdomsskoleelever kunne laget en lignende tekst for sangene. Filmen forsøkte veldig hardt å være morsomt, men det ble litt mye party og litt lite humor opp i alt dette. Det er mulig man synes dette var litt mer morsomt om man elsker ellevill festing, men her kom jeg virkelig til kort fra å bare dra på smilebåndet av det som skjer underveis her. Konseptet er jo også helt greit nok at en skal få en rockestjerne til å møte opp på en konsert innen 72 timer. Man har sett lignende konsepter ørten ganger fra før og som fungerer mye bedre enn dette gjorde. Dette var egentlig litt kjedelig til tider og ble også litt pinlig banalt til tider.

Denne får en tommel ned og jeg vil ikke anbefale den videre. Den kan selvsagt fungere om man har den rette humoren, men filmen har dessverre ikke så mye å fare med.

Jerry Maguire

I dag så jeg film sammen med en kamerat av meg. I dag sleit vi litt med å velge film, men klarte til slutt å enes om filmen Jerry Maguire fra 1996 av Cameron Crowe med Tom Cruise, Cuba Gooding Jr. og Renée Zellweger.

Handling: Jerry Maguire er sportsagent og han gjør det svært bra. Alle liker han og han er på toppen av verden, men en dag mister han jobben som følge av et notat til ledelsen der han skisserer hvordan man bør flytte fokus på sine klienter fra pengemaskiner til virkelige mennesker. Dette var et hardt slag han nesten ikke trodde kunne komme. Han finner ut at alle han trodde var hans venner ikke stiller opp for han når han plutselig finner seg nederst på rangstigen. Han mister alle sine klienter bortsett fra en som tror på ham og som ikke har noe å tape. Når Jerry forlater selskapet forsøker han å få folk med seg, men bare en melder seg og det er alenemoren Dorothy Boyd som er litt betatt av Maguire. Han blir fortalt at han er dårlig på intimitet med sine kjærester og at han ikke klarer å være alene. Klarer Jerry å tilpasse seg sin nye status og å konsentrere seg om de tingene i livet som er virkelig betyr noe? Han får også veldig mye tid med sin eneste klient som etterhvert betyr mer og mer for ham...
Les mer i min anmeldelse av filmen her: En engasjerende historie og en litt kul film

Dette var jo ikke noe utpreget guttefilm, men den er sydd sammen som et godt drama med litt humor i og klarer man fint å se på dette. Jeg er heller ikke en person som bryr meg mye om sjanger når jeg ser film. Jeg synes ikke det gjør så mye bare filmen er god. Har selvsagt sjangre jeg liker bedre, men er ikke låst på noe vis når jeg skal velge film og er egentlig altetende. Selv om kameraten min ikke trodde han hadde sett filmen kjente han den igjen når han var kommet langt ut i den, men det var såpass lenge siden at han ikke husket stort fra den. For min del hadde jeg sett filmen en gang før på slutten av nittitallet og husket at jeg likte den svært godt den gangen. Det var derfor jeg var litt spent på om jeg framdeles likte filmen. Jeg husket jo hovedtrekkene i hva det gikk i og en del av scenene, men heldigvis hadde hukommelsen min ikke bevart hele filmen slik at den bød på litt overraskelser. Jeg må si at filmen hadde krympet litt med årenes løp. Fra en solid femmer jeg mente den gangen til nå en svak femmer. Jeg hadde egentlig mest lyst til å gi den mellom fire og fem, men det går liksom ikke an.

Jeg gir denne filmen en solid tommel opp og tror nok dette er noe som nok kommer til å passe for de aller fleste.

Beverly Hills Purk

I går kveld var det på ny tid for film. Jeg, min bror og hans kjæreste forsøkte å finne en film å se for kvelden og etter mye om og men falt valget på Beverly Hills Purk av Martin Brest med Eddie Murphy fra 1984.

Handling: Axel Foley er en ung og rappkjeftet politimann i Detriot. Han er under cover i det vi møter ham i filmen og forsøker å lure kjeltringer inn i sigarettsmugling. Men ting går ikke helt etter planen og det blir en vill politijakt som kunne vært unngått, dette blir for mye for sjefen hans som sier at dette er hans siste sjanse til ikke å drite seg ut. Foley går ut med den kriminelle barndomsvennen sin Mikey Tandino og tar seg noen glass. De drar etter dette tilbake til leiligheten til Foley og der venter det noen skumle fyrer som slår ned Foley og dreper Mikey Tandino. Foley blir veldig irritert over dette og ber om ferie fra sjefen og lover å la drapet av bestekameraten ligge. Han drar da til Berverly Hills og tar inn på hotell. Nå begynner han å etterforske for seg selv de ledetrådene han har fra kameratens død. Men det viser seg snart at han kommer i trøbbel med politiet i Berverly Hills som ikke ønsker at en politimann fra Detriot som ikke har noen myndighet der skal blande seg i byens ro og orden. Det blir aldri kjedelig når Axel Foley blander seg inn i saker på sin helt egen måte som ofte går litt utenfor vanlig politipraksis..
Les mer av min omtale om filmen her: Helstøpt underholdning.

Jeg har sett denne filmen ganske mange ganger. Jeg husker jeg oppdaget filmen i tenårene da jeg så den hos en kamerat. Jeg synes at filmen var svært underholdene og gøy og har beholdt den opplevelsen på hvert gjennomsyn. Det er noe med blandingen av god musikk, morsomt skuespill og en god historie med en del action. Det er få filmer som har holdt seg like godt som denne. Humoren er veldig tidløs og man kan ikke annet enn å digge Eddie Murphy i hans kanskje beste rolle noensinne, i hvert fall den mest underholdene rollen hans.

Dette blir selvsagt tommel opp og jeg ruller et terningkast fem for denne helstøpte og spennende actionkomedien.

Salt

I dag var jeg på bursdag og det ble både kakespising og brusdrikking. En film ble det også tid til og da var det jubilanten som valgte ut filmen Salt med Angelina Jolie av Phillip Noyce fra 2010.

Evelyn Salt er agent for CIA, men da en russisk agent blir avhørt kommer det fram at Salt skal være oppfostret som en russisk agent. Hun får nå et svare strev da hun får hele CIA på nakken og involveres i litt av et katt og mus spill. Men hvem er Salt egentlig og hvem jobber hun for? Hun jobber best alene og får litt av et strev med å utføre sin helt egen agenda...
Les mer om filmen i min anmeldelse her: Jason Bourne møter Jack Bauer bare ikke fult så bra.

Dette var en film jeg var litt spent på. Liker jo greit Jason Bourne-filmene og lurte litt på hvordan det ville være med en kvinne i en liknende rolle. Jeg er ikke så fan av Angelina Jolie. Personlig appellerer ikke utseende til Angelina Jolie helt til meg heller. Synes ikke hun er noe særlig pen. Hun er alt for tynn og har alt for svære lepper. Synes dama rett og slett ser ut som en alien. Hun passet dog godt til å være av russisk avstamning som i denne filmen. Og gjorde en grei jobb her, men vanligvis synes jeg hun trekker ned filmene og man burde heller valgt en annen skuespiller, men som sagt her passer hun faktisk litt.

Men tilbake til filmen. Dette var ikke helt innertier for min del. Filmen var nok litt for populistisk og passet ikke helt inn i min litt mer kresne eller kall det kanskje sære filmsmak. Jeg synes dette ble litt for lett underholdning og klarte aldri helt å engasjere meg nok i filmen til at den ble noe jeg klarte å like. Men for all del, dette er jo greit gjennomført og for de aller fleste vil nok dette være en grei film å se. Om du lurer så synes jeg eksempelvis at dette var en milevis bedre film enn Wanted som var direkte tåpelig. Denne filmen har også sine svake stunder, men blir som gull å regne sammenlignet med den.

Personlig blir nok ikke terningkastet mer enn en treer og jeg var litt skuffet, men jeg skal være grei å vende tommel opp for filmen og anbefaler deg å se den om du er glad i lett agentaction. Jeg tror nok de fleste kommer til å like denne filmen ganske mye bedre enn det jeg gjorde ;)

Disneys Jungelboken

I dag satt jeg meg ned med min søster og kjæresten hennes og da de var litt trøtt tenkte vi å velge en veldig enkel og koselig film. Valget falt på Disneys Jungelboken fra 1967.

Handling: Mowgli er en menneskebaby som blir etterlatt ute i jungelen og som vokser opp blant ulver i en indisk jungel. Men nå begynner gutten Mowgli å vokse til som gutt og da ulvene i tillegg får høre at den den grusomme tigeren Shere Kahn som hater mennesker over alt på jord er i nærheten, tørr ikke ulvene å gjøre annet enn å gi slipp på Mowgli. De bestemmer seg for å sende ham tilbake til menneskebyen og på veien får han følge av panteren Bagheera og bjørnen Baloo...
Les mer i min omtale av filmen her: Disney-klassikeren: Jungelboken.

Jeg så aldri denne filmen som liten og er nok litt bitter for det, men til gjengjeld hørte den på Disney lydkasett hos naboen med bok til som du kanskje husker at du skulle bla om til neste side når du hørte en sykt lys litt anderledes lyd. Når det gjelder filmen så hadde jeg bare sett enkelte scener fra julekavalkaden på NRK og det var litt kult å endelig se den i sin helhet. Dette er et must om du har barn i huset og historien og handlingen er såpass enkel at den er svært godt tilpasset til de minste barna om man ser den norske versjonen selvsagt. Selv om filmen som sagt var litt barnslig koste vi oss godt med filmen som var et bra valg fordi den for det første var kort med sine bare 78 minutter spilletid og ikke minst er klassisk koselig tegnefilmunderholdning. Det slår meg mer og mer etter hvert som jeg ser filmene Disney har laget hvor stor underholdning det ligger i dem og man kan ikke alltid sette fingeren på hvorfor, men det er noe med sammensetningen mellom sang og dans, humor, utrolig god animasjon og uforglemmelige karakterer.

Jeg gir dette virkelig en tommel opp og ender på et terningkast fem for en svært god tegnefilm som underholder både liten og stor.

Dog Soldiers

I dag hadde en kamerat av meg bursdag og jeg inviterte ham bort på filmlag. Han fikk selvsagt velge film og jeg hadde bestilt en del filmer jeg viste han ville se på play.com. Han er veldig fan av varulver og ikke uventet valgte han den britiske grøsseren Dog Soldiers av Neil Marshall fra 2002.

Handling: En gruppe britiske soldater befinner seg i skogen på det skotske høylandet på et treningsoppdrag. Etter kort tid finner de ut at noe ikke er som det skal. De finner rester av det som en gang var noen spesialsoldater som hadde vært på et annet oppdrag. Og når mørket senker seg over skogen og fullmånen lyser kommer beistene fram og begynner sin favoritthobby som består i å partere menneskekropper med sine voldsomme tenner. Soldatene kommer seg inn i bilen sin og kjører til de finner et lite hus i skogen der de forsøker å stasjonere seg for kvelden. Det tar ikke lang tid før udyrene får ferten av dem og da er gode råd dyre og de forsøker å forsvare seg så best de kan med de våpen de har tilgjengelig...
Les resten av min omtale her: En relativt velykket monstergrøsser som gjør jobben sin.

Jeg husker veldig godt første gang jeg så denne filmen. Det var 25 januar 2003 på nattkino på Bergen Kino. Filmen begynte klokken 23 og jeg viste ingenting om filmen annet enn at den het Dog Soldiers. Jeg forventet meg kanskje en krigsfilm, men var ikke inne på tanken om at dette skulle være noen monstergrøsser. Jeg husker at jeg satt meg ned med mine kamerater i kinosalen og begynte å se filmen. Og den begynte ganske rolig med et kjærestepar som var på telttur i skogen. Jaja, er dette en slik film tenkte jeg, men jeg skulle rakst ta feil for noen sekunder senere var det ikke mer igjen av dette paret og jeg satt igjen veldig overrasket. Det er jo litt kult å bli totalt overrasket når man går på kino, men jeg likte ikke så makabre filmer som denne var den gangen så for meg var den bare en helt grei film å se. Han som også hadde bursdag den gangen digget filmen og var framdeles litt henrykt over å se den igjen. Jeg har jo sett en god del film siden jeg så denne sist og vet litt hva en skal se etter i en velykket film også i denne sjangeren som jeg ikke ser så alt for ofte. Jeg er framdeles ikke superengasjert over varulver eller vampyrer, har aldri helt fattet den store interessen for det, men gi meg et romvesen så er jeg der med en gang og følger med. Men jeg liker veldig godt spiriten denne filmen er laget med. At en forsøker med enkle midler å skape et univers med varulver og få det til å fungere med et såpass beskjedent budsjett som man har brukt her. Det er jo det samme med vår Død Snø som er helt i samme gaten som denne filmen og likte en den vil en nesten også garantert like denne som er smidd over samme lest.

Selv om jeg ikke liker sjangeren skal jeg gi dette en tommel opp og ender på et terningkast fire fordi det er bra velykket innfor sin egen sjanger, og for de som liker slikt kommer dette nesten garantert til å slå an. For min del er jeg ikke så glad i tarmer og innvoller, og masse blod som sprutes mot deg.

The Wild Bunch

I dag så jeg westernfilmen The Wild Bunch av Sam Peckinpah som også er nevnt i boken jeg leser for tiden om filmvold.

Handling: Året er 1913. En gjeng lovløse karer drar rundt sammen og raner og står i. Men en del av karene begynner å bli gamle og skal bare foreta et siste bankran før de pensjonerer seg, men dette ranet går ikke etter planen og de bestemmer seg da heller for å dra til Mexico for å få det litt mindre hett om ørene, men det de ikke vet at jernbaneselskapets premiejegere har fulgt etter dem. I tillegg befinner de seg midt i den meksikanske revolusjonen. Det blir med andre ord hett mellom ørene på dem og da de stjeler en våpentransport blir det hetere...
Les mer om filmen i min anmeldelse: Rå og brutal western på sitt beste.

Jeg liker godt westernfilmer som dere kanskje har skjønt gjennom mitt blogginnlegg om Danser Med Ulver. Denne var en klassikerfilm som jeg nesten ikke viste om før jeg oppdaget den gjennom en bok jeg leser. Det skal også legges til at jeg hadde lest en omtale av filmen fra før, men at jeg ikke trodde at dette var den største filmen da den bare fikk en firer i den anmeldelsen, noe jeg er særdeles uenig med. Men så kommer det jo fram til at man bruker en del skjønn når man vurderer, og så er jeg jo veldig glad i western i tillegg. Dette var jo også veldig voldelig som jeg i utgangspunktet ikke liker så godt, men som jeg har begynt å vende meg litt for godt til etter hvert som jeg stadig ser nye filmer som flytter grensen min over hva jeg føler er akseptabelt enten jeg vil eller ikke. Det gjør noe med en å se film og det merker man når man ser slike filmer. Hvis man bare gikk et par år tilbake i tid så hatet jeg Tarantino og synes han var alt for voldsom, men nå etter å ha sett alle hans filmer flere ganger er han plutselig blitt stor filmkunst. Men selv om jeg tåler mye vold på film er vold i virkeligheten noe helt annet, der er jeg framdeles som et barn som avskyr det minste tegn av blod. Men tilbake til filmen igjen. Dette var et veldig imponerende stykke film. Jeg hadde liten tro på forhånd for at denne filmen skulle slå så godt an som det den gjorde hos meg. Jeg trodde jeg hadde sett alt, men det var nye unike elementer her som gjorde dette svært severdig. Man har her tatt seg tid til å bruke store mengder statister og bygge opp store imponerende scener der alt glir perfekt. Det er også en del stunts i denne filmen som gjør den svært spektakulær som da noen menn på hester blir sprengt av en bro og ned i en stri elv.

Jeg gav dette en sekser og en real tommel opp for en film. Noen mener kanskje at filmen kan virke litt treg, men det er verdt å vente på de gode øyeblikkene og så ting bygge seg opp til en real finale som her.

Cannonball Run

I dag satte jeg meg ned med min søster og hennes kjæreste for å se film. Og da han fant Cannonball Run i samlingen min bønnfalte han oss om vi kunne se den filmen og for meg var det selvsagt greit. Jeg er alltid åpen for alle filmer og det var en stund siden jeg hadde sett den sist.

Handling: Cannonball Run er navnet på verdens mest ulovlige bilrace. Man kjører fra kyst til kyst gjennom hele USA og det finnes ingen regler annet enn man skal være første mann over målstreken. Men det er masse kjepper som kan bli stukket i hjulene for de som er med for politiet er ikke nådig når man tar slike råkjørere. Dette er verdens sprøeste bilrace og vi følger to bilreparatører som kjører en ambulanse med fult personell for å forsøke å ikke bli stoppet. Kan de greie å vinne løpet i konkurranse med alle de tøffe sportsbilene og syke rikingene som er med her?
Les mer av min omtale av filmen her: Banalt og underholdene på samme tid.

Filmen begynner jo å bli en del år gammel og kom første gang ut i 1981. Den ble raskt en populær film å se. Regissøren bak filmen heter Hal Needham som er kanskje mest kjent for å ha også laget folkeklassikeren Smokey and the Bandit fra 1977 og den med Burt Reynolds. Filmen har hos mange kultstatus og selv om den er ganske dårlig bryr man seg nesten ikke om det fordi den er så underholdene selv om.

Jeg husker godt første gang jeg så denne filmen. Jeg kan ikke ha vært mer enn ti år gammel og jeg satt å så på den eneste TV-kanalen vi hadde som var NRK. Dette var med andre ord før TV2 kom på banen. Uansett så satt jeg tilfeldigvis å så på når denne filmen begynte. Da hadde vi ikke videospiller så man var nødt til å se filmen akkurat da den gikk på TV, noe som ofte var sykt upraktisk for en liten kar som meg den gangen. Jeg husker godt begynnelsen på filmen som begynner med å se en tøff svart Lamborghini som kjører i høy fart på veien og med en kul filmmusikk til. Det skulle ikke mer til den gangen for å få en liten fyr til å fortsette å se på filmen. Og når det i tillegg var komedie med som sjanger så var det ikke noe som var bedre enn det den gangen. Jeg husker at jeg digget filmen og at den giret meg sykt opp. Jeg måtte mase litt på mine foreldre for å få sett ferdig filmen fordi leggetid var akkurat passert. Etter dette husker jeg at jeg lekte mye med biler og fikk øynene opp for røde Ferrarier.

Det var igrunnen en del år siden jeg så denne filmen sist og den var jo litt artig framdeles selv om den hadde tapt seg litt på denne tiden og min søster var ikke like giret på filmen. Men nostalgien gjorde at jeg framdeles likte filmen svært godt. Reint filmteknisk er jo ikke filmen stort å skryte av og alt er ganske banalt framstilt, men sjarm og underholdning er det en del av her likevel. Min søster klaget litt over at alt ikke henger helt godt sammen her og man har tatt for mange snarveier uten å forklare hvorfor gjennom filmen. Det vil si at storylinen ikke henger helt på greip store deler av filmen, men det gjør ikke så mye når denne filmen aldri forsøker å være noe logisk på noe punkt. Dette er bare ment som lett og tanketom underholdning. Jeg gir dette tommel opp og i entusiasmen en svak firer.

Det er også snakk om en remake av denne filmen. I tidlig 2009 ble det kjent at 20th Century Fox var interessert i å lage en remake og muligens begynne en ny serie av filmer smidd over samme lest. I oktober 2009 ble Todd Phillips (Mannen bak suksesskomedier som Road Trip, Old School, Hangover og Due Date) med på prosjektet som regissør og manusforfatter. Phillips fortalte til Yahoo! at remaken er under utvikling og er planlagt å komme ut i 2013. Det skal også ha kommet rykter om skuespillere som inkluderer: Ashton Kutcher, Cameron Diaz, Bradley Cooper, Chris Rock, Seth Rogen, Daniel Craig, Wilmer Valderrama, John Cena, Rain, Jason Sudeikis, Taylor Lautner og Lindsay Lohan. Selvsagt er ingen av dem knyttet til prosjektet ennå, men dette er noe jeg håper blir en gøyal film som man håper på blir like kul som den første filmen.

Four Brothers

I kveld tenkte jeg at jeg skulle slappe av med litt underholdning så jeg fant fram en film jeg ikke hadde sett fra hyllen som virket litt spennende. Valget falt på Four Brothers av John Singleton fra 2005 med Mark Wahlberg, Tyrese Gibson, André 3000 og Garrett Hedlund i hovedrollene.

Handling: Bobby, Angel, Jeremiah og Jack Mercer er ikke brødre i blodet, men de er brødre likevel siden deres adoptivmor Evelyn tok dem til seg. Nå er de blitt voksen og har gått hver til sitt, men de forenes igjen da Evelyn dør da hun blir ufrivillig vitne til et ran. Det viser seg at politiet ikke har funnet ut hvem som har gjort det, og etter begravelsen tar de loven i egne hender og prøver å finne ut hvem som drepte moren deres i tillegg til å hevne morens død. Etter hvert som de graver finner de ut at dette ikke er så rett fram som de trodde og at moren ikke ble et tilfeldig offer likevel...
Les mer i min filmomtale her: Litt halvkjipt action-drama.

Filmen ble rett og slett litt umotiverende å se på. Man følte ikke noe for karakterene og alt var så lite troverdig og fløt så dårlig at det ble litt kjedelig å se på. Om man skal se dette må en ikke være opptatt av det tekniske rundt filmer som hvordan manuset er skrevet og slikt. For hvis en bare følger handlingen og sluker all action rått så kan dette muligens være en film for litt billig underholdning. Historien er også lagt opp som et mysterie som man får et bedre og bedre bilde av hva som virkelig er tilfelle her, men jeg klarte ikke å bry meg nok om dette da jeg falt helt ut av filmen fordi alt var så lite engasjerende å følge. Selv ikke kjente navn som Mark Wahlberg (The Departed, Tre Konger og We Own the Night) eller Chiwetel Ejiofor (Salt, 2012, American Gangster, Children of Men, Inside Man, Amistad og Love Actually) klarer å redde dette fra å havne litt nede i avgrunnen.

Ikke la deg lure av at det står 'One to Watch' på coveret. Jeg må nok vende tommelen ned for denne filmen og be deg finne en bedre film for kvelden. Og som informasjon til dere der ute som også kjøpte Mark Wahlberg-collection så er de andre filmene i samlingen: The Italian Job og Snikskytter langt kulere og bedre filmer enn denne. Fra meg blir dette dessverre bare et terningkast to.

Brüno

I dag har jeg sett Bruno av og med Sacha Baron Cohen. Det var litt av et sprang fra Bonnie and Clyde til denne. Jeg har et veldig åpent forhold til filmer og forsøker å gi alle filmer en sjanse uansett om jeg ikke tror den passer helt for meg også når det gjelder sjangre jeg ikke liker. Denne så jeg fordi en kamerat hadde den med opp til meg og jeg var litt i humør for en komedie så jeg tenkte at det kanskje ikke var så ille.

Handling: Vi møter superhomoen i den østerrikske motereporteren Brüno som har sitt eget show på TV og går mye på moteshow over hele Europa. Men en dag bestemmer han seg for å møte opp på et moteshow i en helt unik drakt av borrelåsmateriale. Han ender opp med å henge seg fast i en garderobe og stumpe inn på catwalken og ødelegge hele showet. Det resulterer i at Brüno blir arrestert og fryses totalt ut av den europeiske moteverdenen. Han mister også plassen i sitt eget TV-show og bestemmer seg da for å flytte fra Østerrike. Han pakker sammen garderoben sin og drar til Los Angeles for å bli berømt, koste hva det koste vil...
Les mer av anmeldelsen min her: Brüno klarer å sjokkere, men blir litt slitsom i lengden

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke har det helt beste forholdet til Sacha Baron Cohen. Han er forsåvidt flink til det han driver med, men det er ikke alltid at jeg synes det er han driver med er så veldig morsomt. Jeg hadde jo sett Borat-filmen så jeg viste nok litt hva jeg gikk til, men jeg hadde glemt hvor flau man blir av disse filmene. Det var flere steder i filmen at jeg følte meg direkte ubekvem. Det lå på ting som at man føler man tullet med folk som bare forsøkte å være hyggelige og som ikke fortjente helt at man spøkte med dem og man føler at man ikke behandlet dem med respekt. Men så er det nok slik at når man lager slik film som dette og på død og liv skal virke så kontroversiell og sjokkere mest mulig så må man tråkke på noen tær, men det vil ikke si at jeg liker det særlig godt. Jeg skal innrømme at jeg synes filmen var tidvis morsom. Det var en del saker som var så absurde og rare at man rett og slett bare ikke kunne annet enn å le. Men som i Borat er det en del nakenhet så det er nok ikke alle det passer seg å se filmen med. For de som ikke taklet flauheten i britiske The Office bør heller ikke prøve seg på denne for denne går så langt det går an å gå på det sporet og kanskje litt utenfor til og med til tider.

Dette var ikke helt min type film og det vil nok være veldig individuelt hvordan man opplever den, det nedslagsfeltet kan sikkert synes alt fra at dette er direkte dårlig til at dette er nærmere genial. Jeg stiller meg litt mer i mellom og synes dette var en grei film når den forgikk, men ikke noe jeg tror jeg kommer til å se igjen. Mitt personlige terningkast ligger nok på en treer, men hvis jeg skal forsøke å gi en litt mer objektiv framstilling kan jeg strekke meg til en firer fordi det ikke er så mye som ligner på dette og fordi det er ganske bra gjort å få så mye ut av så lite.

TV-Serien: The Wire

Den siste måneden har jeg satt av litt tid til å få med meg TV-serien The Wire av David Simon og produsert av HBO.

Handling sesong 1:
Vi befinner oss i Baltimore i USA. Dette begynner i det D'Angelo Barksdale blir frifunnet for drap etter at et vitne forandrer forklaring. Politietterforsker McNulty tror at vitnet ble presset til å forandre forklaring av medlemmer av et narkokartell som blir drevet av D'Angelos onkel. Dette danner grunnlaget for en etterforskning av D'Angelos kriminelle aktiveitet. Politiet begynner å spane på miljøet rundt D'Angelo som inkluderer en ikke kartlagt narkohandel og flere uløste drapssaker. Men det er ikke lett å avsløre disse karene og særlig ikke når det viser seg at det utstrakt bruk av korrupsjon som innlemmer personer høyt opp i bysystemet. Men etter at politiet benytter avlyttingsutstyr snur etterforskningen og en begynner å høste frukter...

Alle sesongene omhandler byen Baltimore der politiet forsøker med alle sine midler å bekjempe kriminaliteten i byen, men det er ikke alltid så enkelt å være politi her når en må spille etter de riktige reglene og dem man skal bekjempe ikke forholder seg til noen av samfunnets lover og regler. Serien virker svært realistisk og det er relativt mange karakterer å holde styr på. Man følger begge sider av saken i både politiet og folka på gaten i narkomiljøet. Dette gjør at man føler man har veldig mye å spille på. Det man liker godt med serien er at den ikke er så forutsigbar og man vet ikke helt om politiet kommer til å greie å løse saken helt som vi hadde ventet. Det er med andre ord ganske tett opp til virkeligheten og man liker godt at en har klart å holde seg i skinnet når man har laget dette.

Serien blir av mange omtalt som verdens beste TV-serie, og jeg skjønner hva man mener med dette utsagnet og denne serien bare oser kvalitet i alle ledd. Manuset er topp og føles kvikt, engasjerende og god til å underholde. For min del er ikke dette den serien som jeg føler mest for, men den er utrolig bra da og jeg kom mer og mer inn i serien etterhvert og synes den faktisk ble bedre og bedre for hver sesong og med en super avslutning på det hele. Karaktergalleriet er veldig rikt og det er mange veldig kule typer. Min favoritt var en farget mann ved navn Omar Little som drev og ranet narkodealere og brydde seg ikke om at han selv ble satt i fare for å bli utslettet selv. Hvis du liker politiserier er dette absolutt noe for deg. Bedre enn dette blir det ikke. Dette virker meget realistisk og er et gnistrende godt drama.

Jeg hadde en ganske kul opplevelse av å se serien og er nesten litt trist for at den er over. Den er kanskje litt tung å komme inn i og en må følge ganske godt med for å få med seg alt, men når en gjør det er det ganske mange snedige detaljer som beriker en når en ser serien. Det er også små morsomheter og gode replikker som detter ned i ny og ne også og man føler at dette er ganske gjennomført. Man hadde jo hørt utrolig mye godord om serien. Det var litt vanskelig å se for seg på forhånd helt hvordan serien ville være. Det er nesten litt trist at det hele er over. Nå må jeg finne meg en annen TV-serie å se. Men det blir nok ikke den siste HBO-serien jeg ser for dette falt ganske godt i smak.

Mine omtaler av serien:

• The Wire - Sesong 1
• The Wire - Sesong 2
• The Wire - Sesong 3
• The Wire - Sesong 4
• The Wire - Sesong 5

Bonnie and Clyde

Holder for tiden på å lese om vold i film i boken 'Vondt og vakkert: Vold i audiovisuelle medier', og når man leser om slikt så er det jo også greit å se filmene som omtales slik at en vet hva det snakkes om og hvorfor de blir trukket fram som eksempler. Denne gangen var det filmen Bonnie and Clyde av Arthur Penn jeg så fra 1967.


Handlingen:
Bonnie Parker ble født i Rowenia i Texas i 1910 og flyttet så til Vest Dallas. I 1931 jobbet hun i en cafe før hun begav seg ut på sin karriere i kriminaliteten. Clyde Barrow ble på sin side født i 1909 inn i en hardtarbeidene landbruksfamilie. Som ung mann begynte han å stjele og ranet en bensinstasjon. Han fikk to års fengsel for væpnet ran og ble løslatt i 1931 på grunn av god oppførsel. De to møttes helt tilfeldig da Clyde skal til å stjele bilen til huseieren til Bonnie. Bonnie klarer skjeller ut Clyde på en flørtene og frekk måte. Det ble kjærlighet ved første øyekast. På det første møtet raner Clyde like godt en landhandler for å få seg litt lettjente penger og etter dette henger de sammen i tykt og tynt. Dette er basert på den sanne historien om Bonnie Parker og Clyde Barrow og deres liv sammen. Clydes foretar bank- og landeveis-røverier, med er alltid heleren Bonnie...
Les mer i min filmomtale her: Troverdig og solid om Bonnie og Clyde

Jeg er en person som missliker litt vold på film, men ser at det ofte er nødvendig for å skape dramatiske situasjoner og realisme i de ekstreme situasjonene man ofte velger å lage film om. Her er volden i form av mye skyting og som resulterer i en del drap. Jeg vil si at dette er helt nødvendig for å fortelle historien på en troverdig måte. Så kan man selvsagt diskutere hvordan man velger å presentere skytingen og drapene for de er her gjort på en meget visuell og litt rystende måte. Men forhold til dagens nivå av vold i film så har ikke denne filmen så mye å stille opp med særlig med tanke på Saw-filmene eller eksempelvis en del av Quentin Tarantinos filmer. Det er veldig interessant å se slike filmer for å se hvordan filmhistorien har endret seg som her fra Scarface fra 1932 og over i denne filmen som er hakket mer voldelig.

Jeg har alltid hatt en greie for mafia og gangsterfilmer som er fascinerende på en nesten ubeskrivelig måte. Det er nesten på samme som man finner det med all den fryktelige mystikken som ligger i framstillingen av det helt absurde nazityskland under andre verdenskrig. Det er kanskje fordi dette er så fjernt fra vår hverdagsliv som man kan komme i menneskers liv. Dette var ingen Gudfaren eller Scarface, men føltes ganske klassisk likevell. Filmen er god på å framstille livene til disse ranerne som kommer dypere og dypere ned i sølen og nettet snører seg rundt dem. De forsøker å leve så normalt de kan til tross for at de er så ettersøkt som de er. Jeg kunne aldri greid å levd slik, det hadde vært alt for nervepirrende i tillegg til at jeg aldri kunne skutt noen da jeg får helt hatta bare jeg ser litt blod i det virkelige liv, pluss at jeg ikke tror på slike handlinger som mord som løsning på noe problem.

Det er alltid interessant å se klassikere og denne hadde jeg nesten ikke hørt om før jeg leste om den i boken min. Det er mye jeg har gått glipp av når det gjelder god film før jeg ble skikkelig interessert i film som medium. Dette er såpass spennende og minneverdig at jeg gir filmen en svak sekser på terningen.

Danser med ulver

I dag har jeg vært på Volleyballtrening og trengte noe å slappe av med etterpå. Da fisket jeg fram Danser Med Ulver (av og med Kevin Costner) fra hyllen og tenkte at det kunne passe med litt troverdig western fra 90-tallet.

Filmens handling:
Året er 1863 og borgerkrigen raser i USA. Vi enterer filmen i det vår helt Dunbar skal akkurat til å amputere foten, men legen kan ikke sage siden han har sovet for lite. Det tar for lang tid med pausen og Dunbar tør ikke ligge der lenger å vente. Han drar på seg støvelen sin igjen og drar ut i krigen igjen. Hans smerter er store og han får et nesten helt fryktløs forhold til døden. Krigen ved fronten har kjørt seg fast i at man ligger på hver sin side av et stort jorde og venter på at den andre skal gjøre et framsteg. Dunbar liker ikke å vente så han rir bare rett mot fienden og skuddene hagler mot ham, men han er heldig og slipper unna å blu truffet. Hans lag bruker dette farlige stuntet til å rykke fram og så er krigen igang igjen. Han får sin stjerne i boken etter dette og kan bli stasjonert hvor han vil og han velger en post langt ute i ødemarken. Der kommer han i kontakt med Sioux-indianerne som ikke er de villstyringene som den hvite mann alltid forteller om. Han innleder et vennskap med stammen som lever i nærheten av der han bor. Dette blir et vennskap som vil prege hele hans videre liv...
Les resten av filmomtalen her: Troverdig Western som engasjerer stort

Da jeg vokste opp på det glade 80-tallet og tidlig nittitall, lekte vi mye cowboy og indianer. Dette var før dataspill ble hovedunderholdning for barn. Leken vår var ofte mye inspirert av Westernfilmer vi så. Dette kan nok være noe av grunnen til at jeg elsker Western-filmer. På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet hadde man en liten oppblomstring i western på film og TV. Jeg snakker om eksempelvis om filmer som Nådeløse Menn, Den Siste Mohikaner, Young Guns, Young Guns 2 og Silverado. I 1990 sendte NRK en del westernfilmer som nattkino i sommerferien. Der fikk jeg med meg en del filmer, men høydepunktet var i miniserien Lonesome Dove som nok er en av de aller beste miniserier som er laget også. Det er en god westernserie som varer i hele fem timer. Dette var mitt store møte med sjangeren og jeg fikk kraftig mersmak etter å ha sett denne kraftfulle og særdeles velproduserte miniserien. Siden 90-tallet er nesten sjangeren helt lagt øde med unntak av en film i ny og ne, og det er i mine øyne litt synd for det ligger mye underholdning selv i det relativt enkle livet som man levde under disse tider i historien.

Nå skal ikke jeg skryte over å ha sett Danser med ulver så mange ganger, men jeg det er ikke fordi jeg ikke hadde lyst, men det var andre grunner som jeg skal kommer inn på her. Da denne filmen gikk på kino var jeg litt for liten til å se den da. Man hørte store ord om denne filmen som skulle være så fantastisk. Da den endelig kom i videobutikken var den noe som skulle sees. Naboen min hadde allerede lånt den og sett den på video og han kunne bare gi lovord om den. Så familien min og jeg dro ned til videobutikken for å låne filmen, men vi kom ganske slukøret hjem igjen skal jeg si deg. Det hadde seg nemlig slik at filmen var så populær at man ikke hadde filmen inne i butikken og i tillegg var det lange lister med folk som hadde satt seg opp på venteliste for å se den. Pappa var ikke en som likte å sette seg opp på en slik liste og han synes at om vi ikke fikk leie filmen der og da så fikk det være det samme og slik ble det. Jeg glemte litt denne filmen som nesten alle andre hadde sett enn meg og det skulle gå 16 år før jeg skulle få sett den første gang. Jeg var på sykehuset for en utredning og hadde lånt den på pasient-biblioteket på DVD. Så da satte jeg meg ned med laptopen foran meg og så den. Jeg husker at jeg likte filmen den gangen, men det ble litt mye avbrytelser så jeg føler ikke at jeg fikk kost meg nok med filmen og sett den skikkelig slik jeg hadde lyst til, så derfor kjøpte jeg den på DVD for å se den på nytt og i kveld hadde jeg tre timer å avse og synes at det var dagen for å se filmen.

Jeg må bare si med en gang at dette er en film som virkelig engasjerer og med så flotte naturskildringer og god og sterk stemning i filmen. Jeg liker veldig godt filmer der man viser det menneskelige ved andre kulturer. Det er flott at faktisk noen den gangen brydde seg om indianerne selv om det var veldig få. Lignende saker har vi hatt i Norge med samene og det jeg føler det er viktig å ta opp slike historier så det ikke gjentar seg.

Før jeg så denne filmen var jeg litt usikker på om den kom til å fenge hele veien siden den var så lang. Det er ofte litt tiltak å sette seg ned med så lange filmer, men denne var utrolig god hele veien og det er en film som man sitter igjen med noe etter å ha sett. Nå har nok de fleste sett filmen, i hvertfall de som er på min alder eller eldre, men det er nok sikkert en del yngre som rett og slett har gått glipp av denne perlen. Det hadde jo vært kult å hørt hvordan folk som hadde sett filmen da den ut oppfatter den og alt oppstyret rundt den. Jeg husker jo bare oppstyret, men så ikke filmen skikkelig før nylig. Det er svært så fort som tiden går for det virker nesten utrolig at det er over 20 år siden denne filmen kom, man husker jo det som det var i går ;)
Og om du lurte, ja så gir jeg dette full pott, altså terningkast 6.

Tanker rundt den kommende Alien-prequelen

Etter å ha nylig sett om igjen alle Alienfilmene så er sitter man bare igjen med at det er igrunnen nesten bare de to første som duger og står igjen som klassikere i ettertiden. Når man så tar opp tråden igjen og skal lage to nye filmer, så er det veldig kult at man setter disse til før den første filmen i tid da nesten all mark etter den er ferdig pløyd av alle de andre filmene. Skal man nå endelig få vite hva som skjedde med besetningen på romskipet som sendte ut en nødmelding i den første filmen? Det gjenstår å se, men noe er sikkert og det er at man vet ikke helt hvordan dette vil ta form. Det eneste vi vet med sikkerhet er at vi kommer til å se Alien i fri utfoldelse og det er jo befriende etter å ha hatt pause over et helt tiår fra disse fryktinngytende skapningene.

Det er veldig gledelig at man får Ridley Scott, mannen bak den første Alien-filmen, tilbake som regissør på prosjektet. Han vet hvordan han skal lage god sci-fi og har imponert oss før med også klassikeren Blade Runner. Vi får håpe at manuset for de kommende filmene blir godt nok. Det blir ført i pennen av de relativt ukjente skribentene Jon Spaihts og Damon Lindelof. Sistnevnte er mannen bak 114 episoder av suksessserien Lost. La oss håpe at vi kanskje får noen svar på hvor Alien kommer fra og hvordan de oppsto. Man har veldig mange muligheter her til å skape interessante ting i en nesten helt upløyd mark. Det blir også spennende med Noomi Rapace i hovedrollen.

[Ny info som jeg takker Morten for]
For kort tid siden avslørte 20th Century Fox at tittelen på filmen vil bli Prometheus. Filmnettstedet Deadline.com melder at filmen ikke lenger blir en prequel til den første Alien-filmen slik det først var ment. Det er nå blitt noe mye mer originalt. Det skal nemlig foregå i et nytt og mer originalt univers. Jeg håper på at man får se Aliens i filmen slik at man kjenner igjen fra de andre filmene. Jeg følger i alle fall med i spenning om hva som skjer med dette prosjektet.

Til sist vil jeg bare legge til at jeg har mye mer tro på de to filmene vi har foran oss enn den siste filmen som i mine øyne var bare en dårlig liten vits. Jeg kommer til å se fram mot de nye filmene med stor interesse og spenning. Det er ikke hver dag man får oppleve Ridley Scott til å skulle lage en ny Sci-fi-film ;)

Alien - Oppstandelsen

Den til nå siste filmen i Alien serien heter Alien - Oppstandelsen og er regissert av Jean-Pierre Jeunet (Amelie og De fortapte barns by) på slutten av nittitallet.

Handlingen er som følger: Ripley døde for å sikre skade på menneskeheten og utslette romudyret Alien. Etter dette har man forsket på spreng i 200 år ved hjelp av Ripleys blod har man klart å utvinne hennes DNA og etter mange forsøk også klart å klone henne med en alien i magen. Alienen er en Queen og oppereres ut og fostres opp og hun begynner å legge egg. Alt virker helt under kontroll til plutselig at 12 aliens blir klekket i et rømningssikkert bur. Men de dreper den ene alienen og blodet etser hull slik at alle de andre kan rømme fritt rundt i i det store romskipet. Nå er ikke forskerne så høye i hatten lenger og rømmer fra romskipet. Bare den klonede Ripley og en håndfull menn blir etterlatt i det store romfartøyet med aliens rundt seg på alle kanter. Hvordan de nå klarer seg er det vi skal se...
Les mer om filmen i min filmanmeldelse her: Skuffende, tåpelig og middelmådig

Denne filmen hadde jeg bare sett en gang, og det er faktisk den eneste Alien-filmen som jeg har sett på kino tilbake i 1998 da den kom ut. Det begynner jo å bli en god del år siden, så da var det på plass med et nytt gjennomsyn. Jeg kan ikke si at jeg husket så mye av filmen på forhånd og det er jo en ganske kul ting når man først skal se ting om igjen. Det enste jeg husker fra kinoopplevelsen var at jeg var litt skuffet i lys over å ha elsket de to første filmene. Når jeg så skulle se denne filmen om igjen så gledet jeg meg ikke rent lite. Er ikke hver dag man får se en film man nesten ikke husker som omhandler ynglingsrommonsteret mitt.

Joda etter å ha sett dette så ble jeg jo superskuffet. Jeg hadde ikke i mine villeste fantasier tenkt meg at filmen kunne være så skuffende. Dette er jo Hollywood alla 1998 med masse penger, en super regissør og et greit skuespillerteam. Men hva er det som filmen feiler på da? Joda, det skal jeg svare deg på, for det er manuset som er direkte dårlig og uengasjerende. Noe tynnere vissvass enn dette skal man lete lenge etter blant slike filmer. Nå virker jeg nok litt overslaktene forhold til denne filmen, men det er fordi jeg elsker de to første filmene så høyt og fordi jeg ble ordentlig skuffet når jeg så denne.

Personlig terningkast på denne filmen er nok en toer, men jeg skal forsøke å være litt mer objektiv og gi den en svak treer fordi jeg tror ikke alle har et like fanatisk forhold til disse filmene som jeg har. Mitt råd er likevel å holde seg unna denne filmen om man ikke bare er nødt til å se den. Bruk heller tiden på å se de to første filmene enda en gang ;)

Alien 3

Så var det film nr tre som bærer navnet Alien 3 og er regissert av David Fincher som er mannen bak uforglemmelige filmer som Seven, Fight Club og The Social Network.

Handlingen er som følger: Ellen Ripley er den eneste overlevende når hennes romskip krasjlander på Fiorina 161, en gold og øde planet som er befolket av de tidligere fanger fra et fengsle for svært farlige lovbrytere. Men Ripley lurer også på om det har snaket seg med en alien i hennes romskip. Litt etter litt begynner folk å dø på merkelig vis. Noe er på ferde og det er dessverre som Ripley antagelser en alien som er på ferde. Det blir litt av et oppgjør når rovdyret går løs i fengselskomplekset. Det gjør det ikke bedre at en står helt uten våpen eller andre hjelpemidler som gjør at man har noe å fare med mot denne blodtørstige og livsfarlige skapningen. Nå er deres eneste utvei å prøve å fange denne skapningen med deres enkle midler før den dreper dem alle...
Les mer om filmen i min anmeldelse her: Enkel monstergrøsser som det er litt underholdning i

Den terdje filmen har jeg ingen stort forhold til som jeg har med de to første filmene. Og den var faktisk den faktisk etter at jeg hadde sett fireren. Det var vel rundt 2002 jeg så den første gang og da var jeg ikke overbegeistret for å si det slik. Det er en helt anderledes film en de to første. Når jeg nå så den om igjen så likte jeg den faktisk en del bedre. Den er et par hakk ned fra de første filmene og er en god del enklere som film. Den er mer som en grei monstergrøsser. Filmen er svært enkel i sin oppbygning og man føler ikke historien byr på så mye nytt, men det man har laget her har man gjort på en relativt okei måte og selv om jeg var litt skeptisk til dette, da jeg ikke liker så godt monstergrøssere, så begynte jeg faktisk å like det litt. Det var noe med stilen i filmen og måten den var skrudd sammen på som fikk mann til å fatte litt interesse i det som skjedde. Jeg ble aldri superfascinert men nok til at jeg kan si at jeg likte filmen litt mer enn jeg hadde forventet på forhånd.

Terningkast 4 for en grei monstergrøsser.

Aliens

Aliens er framdeles en vanvittig god sci-fi film som jeg digger ganske heftig.

Handlingen er som følger: Ripley var den eneste overlevende da en alien gikk løs på mannskapet i romskiept deres. Hun sendte seg selv ut i en romvessel på autopilot. Hun lå og sov i en beholder som ikke gjør henne eldre. Men ting går ikke akkurat som Ripley hadde planlagt og hennes vessel kom litt ut av kurs og ble ikke funnet før det var godt 57 år. Når hun kommer tilbake til basen er hele hennes familie død og hun sliter med voldsomme traumaer etter sitt møte med det uhyrlige romvesenet. I løpet av årenes løp har man kolonisert planeten der man fant Aliensene i den første filmen. Nå drar et team med en gjeng soldater og eksperten Ripley til kolonistene på LV-426 for å etterforske hvorfor de ikke har gitt livstegn fra seg...
Les mer om min av filmen her: Aliens er framdels sykt kul og noe av det ypperste innenfor sci-fi

Første opplevelsen av denne filmen var helt vill for min del. Jeg plukket den opp med en rein tilfeldighet. Du vet hvordan det var før i tiden når man ikke hadde digitalt TV eller internett og det ikke var like lett å sjekke hva filmen en så på het. Jeg hadde jo sett Alien fra før men hadde ikke peiling på at den het det og husket den bare som veldig spennende å kul. Historien til hvordan jeg fikk meg til å se Aliens første gang begynner i en helt vanlig gymtime på en fredag på min ungdomsskole Kirkevoll. Gymlæreren vår som het Wagner snakket med oss gutta i garderoben. Så kom han inn på hvilke filmer som gikk på kvelden på TV. Han sa at Aliens var en av hans favorittfilmer og at den var svært bra og at det var noe vi burde se. Men vi måtte love å ikke si at det var han som hadde anbefalt filmen til oss siden vi ikke var gammel nok til å se filmen. Jeg var jo svært dårlig i engelsk på ungdomsskolen og skjønte ikke noe av hva filmen gikk i annet enn at det var en film vi ikke var gammel nok til å se og det var ofte en super grunn nok til å se en film den gangen. Så når jeg kom hjem så var det første jeg gjorde og programmere videospilleren vår til å ta opp filmen siden den gikk så seint på kvelden at jeg ikke hadde vært sikker på å se hele filmen før jeg hadde vært jaget i seng. Men neste dag så så jeg selvsagt filmen og jeg digget den og da slo det meg også at dette var oppfølgeren til en av mine ynglingsfilmer. Jeg ente opp med å se filmen en god del kvelder når mine foreldre var borte slik at de ikke skulle merke hvilke filmer jeg så på. Jeg digget denne filmen og kunne nesten ikke få nok av den, men så tok min søster og spilt over filmen med en døv komedie og da mistet jeg filmen for en tid. Til jeg i 2002 kjøpte den på DVD for 150 kroner som var et supertilbud og i tillegg var filmen på Sone 1 også, så jeg må alltid fikle med DVD-spillerne mine for å kunne fortsette å se denne filmen som jeg elsker så høyt.

Dette er nærme en av de beste oppfølgerne som er laget, og selvsagt vet jeg at Terminator 2 overgår denne såvidt, men dette er så bunnsolid og interessant at man ikke kan annet enn å omfavne filmen. Regissør James Cameron er mannen bak filmen og han var ikke så rent lite fan av Ridley Scotts Alien fra 1979. Det hjelper ofte å ha folk som er veldig dedikert til sin oppgave for Cameron klarer å blåse mye nytt giv inn i denne oppfølgeren. Filmen er jo superambisiøs og den lykkes også ikke så rent lite i det den forsøker seg på. Mens den første filmen var en monsterthriller i rommet med en del alienmystikk og en Alien i sving, er oppfølgeren på en base fult av Aliens og med mye action og faktisk også en del oppdaging av nye ting også her. Om man liker god sci-fi så er dette noe man må få med seg. Det er så mange tøffe scener i filmen og så mye kult å få med seg her at man nesten ikke vet helt hvor en skal begynne, jeg tror jeg bare anbefaler deg å se dette så jeg ikke avslører for mye av det filmen inneholder. Om du likte den første Alien-filmen er nok dette noe du må få med deg. Hvem som er best av de to filmene er vanskelig å svare helt enkelt på, men jeg heller litt mot denne selv om den første filmen også er et must og gir en helt annen også super opplevelse. Nå skal det jo også legges til at om du ikke har sett den første filmen så kan du trygt se denne filmen uten å føle at du mangler noe for alt er lagt opp til at nye seere kan med største letthet komme inn i filmen.

To tomler opp for denne action og sci-fi perlen og et soleklar terningkast seks.

Alien

De siste dagene har jeg tatt for meg Alien-filmene som jeg liker ganske så godt og rett og slett sett dem om igjen. Jeg startet med den første filmen, Alien fra 1979, som er regissert av Ridley Scott (Blade Runner, Gladiatoren og American Gangster). Sci-fi var ikke så stort den gang som det er i dag. De store filmselskapene turde rett og slett ikke satse på det siden man ikke annså det som interessant nok for de store massene. Men det klarte virkelig denne filmen å snu. For den ble en riktig kassasuksess på kino og har i ettertid blitt en filmklassiker som alle bør ha sett før de dør.

Filmen handler om besetningen på romskipet Nostromo som mottar et nødanrop fra en øde planet. De bestemmer seg for å komme til unnsetning og oppdager samtidig en helt ny organisme som ikke er så harmløs som den ser ut til med første øyekast. Og etter hvert befinner de seg i livsfare alle som en for denne livsformen er blodtørstig, skremmende og livsfarlig for besetningen som har sitt svære strid med å fortsette å holde seg i live...
Les mer av min filmomtale her: Klassikeren: Alien.

Jeg husker første gang jeg så denne filmen. Jeg kan ikke ha vært mer enn rundt 11-12 år gammel. Den gikk på på NRK på kvelden og jeg synes først den virket litt kjedelig, men etter å ha fulgt med litt var jeg helt hekta. Den er en veldig god thriller og helt ulikt alt annet jeg hadde sett til da. Det var en utrolig spennende opplevelse å se filmen den gangen. Den er jo litt ekkel og skremmende, spesielt for barn som meg den gangen. Jeg husker jeg svettet godt da jeg så denne og den gav meg litt av et inntrykk den gangen. Etter denne filmen ble jeg litt bitt av sci-fi-basillen og nå er jeg blitt en som nesten ikke kan få nok av sjangeren selv om jeg egentlig nesten liker all film like mye.

Men så tilbake til filmen. Stemningen i filmen er veldig pulserende og man vet at det befinner seg et skremmende monster av et romvesen inni et stort romskip. Men romskip har ikke så brede ganger og kanaler som man kanskje besetningen ville ønsket. Derfor får man en meget så klaustrofobisk følelse der faren kan ligge rundt hvert et hjørne. Man føler man blir med besetningen og vet hele veien like mye som hver av dem om det som skjer. Man liker også veldig godt hvordan filmen er bygget opp. I begynnelsen ligger fascinasjonen rundt oppdagingen av nytt liv og så utvikler det hele seg til litt av en thriller.

Om du ikke har fått med deg denne filmen bør du se den. Den er kanskje litt gammeldags lagt opp, men dette er en klassiker som også i dag klarer å underholde og fascinere deg. Terningkast 6 fra meg.

Velkommen til bloggen min

Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om film og hvilke filmer jeg ser. Det blir som regel en god del filmtitting og du vil i tillegg til litt tips og synsing rundt film også få filmanmeldelser av alle filmer jeg ser. Så følg med hver dag for å få med deg mine filmomtaler.