127 Timer

I går var det duket for nok en Oscarnominert film som oppladning til Oscarshowet. I går så jeg 127 Timer av Danny Boyle med James Franco.

Handling: Klatreren Aron Ralston skal ut på tur i naturen. Han viker som han føler seg på toppen av verden og at ingenting kan skje han. Og det som bare skulle være en leketur blir raskt om til et mareritt da han klarer å sette seg fast i et juv da en stor stein klemmer hånden hans fast. Han bruker nå tiden flittig på å benytte alt han har i sekken sin for forsøke å redde situasjonen og komme derfra med livet i behold...
Les mer i min omtale av filmen: En enkel og utrolig historie som skaper overraskende stor underholdning.

Jeg må si at jeg ikke hadde de helt store forventningene til denne filmen da jeg kjente historien ganske godt gjennom de mange talkshowopptredene til Aron Ralston som jeg hadde fått med meg en del av. Det er jo en utrolig historie, men den er såpass enkel at jeg ikke hadde så stor tro på at man kunne lage en god film ut av dette. Da jeg omsider fikk sett filmen i går ble jeg faktisk veldig overrasket. Filmen føles faktisk spennende og kvalitetsmessig laget og med godt driv. Den blir med andre ikke kjedelig et sekund selv om mesteparten av filmen foregår i juvet der vår fjellklatrervenn sitter fast. Jeg må si at dette er stor filmkunst å klare å lage en så interessant film om en så enkel hendelse. Danny Boyle viser seg nok en gang som en som kan sitt filmmedium og har gjort dette til en svært underholdene sak. Det manglet litt på at filmen kan virkelig kalles et mesterverk, men dette var noe jeg likte svært godt og verdig en Oscarnominasjon for beste film selv om den selvfølgelig ikke vant.

En stor tommel opp og et solid terningkast fem for dette :D

The Social Network

I går så jeg The Social Network fra 2010 av David Fincher.

Handling: Her får vi en sterkt dramatisert versjon av hvordan Facebook ble til. I denne historien møter vi filmversjonens versjon Mark Zuckerberg. Han er student ved universitet Harvard og er en dyktig programmerer som eksperimenterer med forskjellige sosiale nettverk. En dag møter han med noen som har en ide om å lage en venneside for Hardwardstudenter. Han sier seg villig til å lage nettsiden for dem, men begynner istedet å utvikle konseptet og lager sin helt egen side han kaller for Facebook. Siden blir raskt en stor hitt og sprer seg som varmt hvetebrød. Man må knuse egg for lage omelett og det gjør Mark etterhvert som nettstedet bare vokser og vokser i verdi. Han må etter hvert ta skruppelløse avgjørelser som gjør at han ikke akkurat blir superpopulær blant sine forretningspartnere...
Les mer i min omtale: Sterkt og oppslukende facebookdrama.

Nok en dag og nok en Oscarfilm. Dette var en film jeg både gledet og gruet meg til. Jeg pleier jo å digge Finchers filmen med Seven og Fight Club som hans mesterverk. Dette var nok en del bak mesterverkstempelet, men filmen gjør også veldig mye riktig. Manuset er noe som var svært vellykket i filmen og det er jo klart at man ikke skal ta alt for god fisk her, men dette var en god og underholdene historie og gjør seg godt som film. Regien i filmen føles svært sterk og jeg er ikke overrasket om denne filmen vinner Oscar for beste regi selv om det er tett konkurranse. Dette var så absolutt en kul film å se og jeg skjønner godt hvorfor folk liker denne filmen og annerkjenner den for sin kvalitet. Jeg er jo selv programmerer og likte godt å følge filmen og synes den var relativt lett å følge med på. Jeg ble til tider sugd inn i filmen.

Dette blir fra meg terningkast fem og en tommel opp for en interessant sterkt dramatisert versjon av hvordan facebook kan ha blitt til.

The Fighter

Kveldens film ble The Fighter av David O. Russel med Mark Wahlberg, Christian Bale, Amy Adams og Melissa Leo.

Handling: Mickey Ward er bokser og har blitt lært opp av sin storebror Dickie Eklund som en gang var et stort talent som kastet vekk karrieren sin og endte opp som narkotikaavhengig. Mickey er en bokser med talent, men han ting går ikke så på skinner når hans mor er manager og hasn Dickie ikke klarer å møte opp på treningene på grunn av sitt missbruk. Det gjør heller ikke saken bedre av at Dickie hele tiden kommer på kanten med loven og er mye inn og ut av fengsel. Mickey befinner seg i en verden av kaos. Han må forsøke å omgåes sin mildt sagt splittede familie, samtidig som han forsøker å ta vare på hans egen karriere som bokser og hans kjæreste som er i splittelse med familien er heller ikke lett å takle. Og når Mickey får en sjanse om en tittelkamp er dette ikke noe som kan gå fra ham, men det blir ikke enkelt med så mye rundt ham som tar vekk hans fokus...
Les mer i min filmomtale her: Velspilt karakterdrevet drama.

Nok en Oscarfilm ble kveldens prosjekt. The Fighter er en boksefilm men med mer dramafokus enn man på forhånd skulle tro. Som det alltid er med gode boksefilmer er det også her en kamp også utenfor bokseringen som skal kjempes. Filmen er svært troverdig gjort og mye kan vel krediteres de sterke skuespillerprestasjonene. Det er mest birollene her som gjør filmen og vi får fargerike bikarakterer spilt av Christian Bale, Amy Adams og Melissa Leo. For min del var jeg mest Christian Bale som er virkelig storartet i rollen som den tidligere halvkjente narkobroren til hovedpersonen. Han stjal virkelig fokus vekk fra Mark Wahlberg som ikke gjør en dårlig rolle, men han blir bare litt usynlig som nok også er meningen i denne filmen også. For min del kunne man spart seg for slutten som er noe tradisjonell og litt klisjemessig, men siden dette er en sann historie så må vel det også med. Det er som sagt karakterene som man blir kjent med her som gjør filmen og gjør den interessant.

En tommel opp for dette og en karakter som baner seg vei opp på femmeren av terningkastet.

Black Swan

I går kveld så jeg Black Swan av Darren Aronofsky.

Handling: Vi følger ballettdanseren Nina som danser ved New York ballettkompani. Hun bor sammen med sin overkontrollerende mor som også har vært balettdanser en gang i tiden og hun lever og ånder for datterens karriere. Ninas liv er dansen og hun klarer nesten ikke tenke på annet enn den. Hun er ung og lovende med en utrolig teknikk og øyner sjansen når Svanesjøen skal settes opp om å få hovedrollen som både den hvite og den svarte svane. Det er bare det at Nina er perfekt som den hvite svanen som hun mestrer til fingerspissende, men når hun skal inn i rollen som den Svarte Svane kreves mer enn bare teknikk, man må også der klare å formidle det mørke. Hun får rollen mot alle odds og går inn i den med alt hun har både fysisk og mentalt. Men en slik rolle sliter veldig på syken til en som i utgangspunktet ikke klarer å slippe seg helt løs. Hvordan takler Nina presset som nå følger? Klarer hun å få lokket ut den svarte svanen i seg?
Les mer i min filmomtale av her: Vakkert, velspilt og voldsomt.

På forhånd hadde jeg hørt mye om at filmen var svært bra og slikt og at den var litt kjip å se og det gjorde at dette ikke var en film jeg i utgangspunktet hadde så lyst til å se fordi jeg ikke liker så godt ubehagelige filmer. Heller ikke synes jeg at ballett fenger meg så mye heller så mine forventninger var skrudd ned et par hakk kan man si. Men når jeg først filmen begynte og jeg fikk sett litt på den ble jeg sugd inn i filmen. Fikk litt vibber til Shutter Island når jeg så dette og den likte jeg svært godt selv om dette nok var enda bedre gjennomført enn den. Det er her en guffen trykkende stemning gjennom hele filmen og man klarer ikke alltid å skille fra hverandre hva som er drømmer og hva som er virkelighet. Filmen er skrudd sammen på den måten at vi får uttrykt hvordan hovedpersonen har det og hvordan det må føltes å skulle bære en slik vrien ballettrolle. Den benytter seg av svært mange fiffige filmtriks for å få fortalt historien på en svært vakker og interessant måte. Fotoarbeidet i filmen er noe man virkelig legger merke til og det gjør veldig mye av filmen sammen med Darren Aronofskys tette regi. Men man får også den litt gufne følelsen når man ser dette fordi en lever seg inn i hvordan hovedkarakteren har det.

For min del var dette en supersolid tommel opp og et vellfortjent terningkast seks. En av fjordårets beste filmer og fortjent at den ble nominert til Oscar for beste film.

Kongens Tale

Jeg har sett Kongens Tale fra 2010 av Tom Hooper med Colin Firth og Geoffrey Rush.

Handling: Det hele starter i 1925 da Prins Albert skal holde en tale på Wembley Stadium. Han begynner talen, men stammer så mye at han ikke klarer å fortsette. Albert eller Bertie som han blir kalt av sine nærmeste har slitt med stamming helt fra 5-6 års alderen og har forsøkt diverse behandlinger for hans stammende handicap, men ingenting har hjulpet. En dag får han møte Lionel Logue som er talepedagog og han har sin helt særegen måte å forsøke omgåes Alberts stamming på. Albert skulle nok ønsket han ikke var kongelig og måtte utøve taler i offentligheten. Det hele blir ikke bedre av at hans eldre bror sier fra seg tronen som gjør at Albert motvillig blir den nye kongen av Storbritannia. Nå gjenstår det bare for Albert, eller Kong Georg VI som er navnet han tar, å forsøke å redde verdigheten som konge med å forsøke å få bukt med stammingen...
Les mer i min omtale av filmen her: Storartet historisk drama.

Jeg har jo kommet meg alt for lite på kino i det siste og nå florerer det jo med gode filmer på kino. Denne uken skal jeg forsøke å få med meg flest mulig av Oscarfilmene før Oscarnatten på søndag. Jeg har jo sett Toy Story 3 og Inception fra før av og i går fikk jeg sett Kongens Tale som jeg synes bare var helt fantastisk. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle forvente på forhånd og ble rett og slett veldig overrasket. Man kunne jo sett for seg at dette lett kunne blitt veldig traust selv om den hadde fått sine 12 Oscarnominasjoner, men det var det jo virkelig ikke. Dette er en film som forteller en fascinerende historie om en konge som sliter med stamming som han må få bukt med etter beste evne. Jeg likte også veldig godt humoren i filmen som er svært fornøyelig til tider. Skuespillerne gjør en fantastisk jobb og alt er så velgjort her at man ikke føler det er noe som mangler.

Dette får en sjeldent god tommel opp og er noe du bør få med deg. Terningkast seks!

Disneys Robin Hood

I går tenkte jeg at jeg skulle avrunde min Robin Hood-periode med Disneys versjon Robin Hood fra 1973.

Handling: For lenge, lenge siden drog kong Rikard av England på korstog til det hellige land. Mens han var borte reiv Prins John, hans forræderske bror, til seg tronen. Robin Hood var folkets eneste håp. Han stjal fra de rike og gav til de fattige. Han var elsket av alle og gjør sitt ytterste for å holde motet oppe i folket og sørge for at rettferdigheten skal seire...
Les mer i min filmomtale her: Disney-klassikeren: Robin Hood.

Jeg har alltid vært fascinert av Disney helt fra jeg var liten og i en kombinasjon med helten Robin Hood var dette noe jeg gledet meg til å se. Hadde ikke sett filmen fra før, men hadde som liten kassetten med den lille tilhørende boken til så jeg kjente igjen eventyret ganske godt. Det var kult at det var en egen vri på denne versjonen. Ikke bare er alle karakterene gjort om til dyr, men man har også sin egen vri på hvordan historien fortelles. Man hopper her mer eller mindre midt inn i eventyret der Robin Hood er ettersøkt og henger sammen med gjengen sin. Dette er en veldig sjarmerende film med både humor og musikk som man er vant til hos Disney når de disker opp med en film. Det mangler kanskje litt for at dette skal bli en virkelig perle, men jeg ble ganske godt underholdt av dette. Og dette er nok sikkert garantert barnas favoritt blant Robin Hood-filmene.

Dette ble virkelig en tommel opp og karrer seg opp på et terningkast fem.

Robin Hood (1922)

I går brukte var kveldens film Robin Hood fra 1922 av og med Douglas Fairbanks.

Handling: Jarlen av Huntingdon beseirer Sir Guy av Gisbourne i en ridderdyst til hest. Han blir så med Kong Richard Løvehjerte som drar ut i korstog og lar sin bror Prins John styre riket mens han er borte. John viser seg raskt som en tyran av en hersker som bare vil tyne folket for penger og har også lumske planer for at han skal kunne beholde makten lengst mulig og han vil forsøke å få Kong Richard til å ikke returnere fra korstogene i live. Jarlen av Huntingdon mottar bud fra Lady Marian der hun forteller om alt det forferdelige som skjer hjemme i England. Han bestemmer seg for å dra hjem til England selv om han ikke har kongens velsignelse, men blir stoppet av Sir Guy av Gisbourne som tar ham til fange som en forreder. Han klarer heldigvis å rømme og drar da straks tilbake til England der han finner han og hans venner er blitt lovløse. Han tar da navnet Robin Hood og lager et opprør der han stjeler fra de grådige rike og gir til de fattige...
Les mer i min filmomtale her: Stumfilmklassikeren Robin Hood.

Jeg digger helter på film og Robin Hood har alltid vært en stor favoritt fra jeg var ganske liten. Jeg husker godt en gang jeg var syk og hjemme fra skolen og benket meg foran TV-en med NRKs skolefjernsyn der de da viste et program om Robin Hood. Jeg husker at jeg synes historien om han var såpass engasjerende at jeg i ettertid har fortsatt å elske denne helten. Det er jo noe i det å hjelpe de svake og stå opp for urettferdighet som alltid har lagt latent i meg. Etter å ha vært ganske tynn som liten var det selvsagt en gyldig grunn til å bli mobbet og det har formet meg i ettertid på en positiv måte i form av at jeg liker å tale de svakes sak. Men nok om meg og over til filmen. Dette er som sagt en stumfilm, og jeg har ikke sett så utrolig mye av det, kanskje bare 10 filmer til sammen, men en svært god en som sådan. Underholdningen i filmen er faktisk ganske god og man sitter aldri med tanker om å kjede seg. Det er mulig man trenger litt tid for å først skulle sette seg ned med en slik film, men jeg følte at dette var noe som fristet til gjentagelse med andre stumfilmer. Historien blir fortalt på en litt ny måte som gjorde at det faktisk var litt spennende å følge med på hva som skjedde.

Fra meg blir dette en helt klar tommel opp og et varmt terningkast fem. En sterk anbefaling enten man liker god film eller bare må ha mer av Robin Hood.

Grizzly Man

I kveld har jeg sett av dokumentaren Grizzly Man av Werner Herzog fra 2005.

Handling: Timothy Treadwell er en artig skrue av en mann som viet 13 år av livet sitt til å ha nærkontakt med bjørner og leve sammen med dem hver sommer. Han viste at dette kunne være dødelig farlig, men klarte likevell ikke la være å leve i bjørnens rike sammen med dyrene. Det virker som om han ville være en bjørn og til slutt måtte gi slipp på livet når naturens overmann i en stor bjørn kom og spiste den bjørnelidenskaplige Treadwell i 2003...
Les mer i min filmomtale her: En meget god dokumentarfilm om en usedvanlig kar.

Det er ikke så ofte jeg ser dokumentarfilm, men jeg har en kamerat som liker å se slikt og da fant jeg fram denne fra hyllen som jeg ikke hadde sett selv heller. Det er den første filmen jeg ser av Werner Herzog og dette var så pass bra at det nok heller ikke blir den siste filmen jeg ser fra tyskeren. Jeg er ikke spesielt interessert i hverken bjørner eller naturfilmer da jeg har gått meg litt lei den slags etter å ha sett litt for mye på Discovery og National Geographis i min ungdom, men Grizzly man likte jeg ganske godt. Man føler at mannen Timothy Treadwell er så pass absurd at man får en nesten mystisk tiltrekning til å følge med på filmen. Man blir liksom aldri helt klok på denne mannen som innimellom framstår som en rein skjær gal mann, selv om man ikke vet hva som er spill foran kamera og hva han virkelig mener. Det kommer heller ikke godt fram om disse opptakene som er gjort av Treadwell var ment å bli brukt i almenheten slik de her vises. Som sagt så ser ikke jeg så mye dokumentarfilm om det ikke handler om andre verdenskrig da, der er jeg umettelig, men når man ser gode filmer som dette så får man lysten på mer av dette. Har nå nettopp kjøpt meg den norske dokumentarfilmen Kon Tiki som jeg gleder meg til å se som forøvrig klarte mesterstykket å vinne Oscar.

For Grizzly Man blir det helt klart en tommel opp og et sterkt terningkast fem. Dette er en film man kan se enten man er naturverner eller bare er ute etter å få fortalt en god historie på et interessant vis.

Metropolis

Jeg har to dager på rad sett stumfilmen Metropolis fra 1927 av Fritz Lang i to bolker siden den var litt lang.

Handling: Filmen utspiller seg i et futuristisk urbant dystopi i megabyen Metropolis. Samfunnet er delt inn i klasser: en for planleggere og ledelse som lever i høyt oppe i byen i luksuriøse skyskrapere, den andre klassen er arbeidere som jobber som slaver i fabrikken og bor dypt under jorden. Byen var grunnlagt, bygget og blir styrt av Joh Fredersen. Som alle andre sønner av ledere i Metropolis lever også Johs sønn Freder et liv i total luksus. Men en dag han sprader rundt i edens hage får han se arbeiderkvinnen Maria som han blir helt bergtatt av. Hun skal egentlig ikke være på overflaten og drar tilbake til undergrunnen så raskt hun er oppdaget, men Freder følger etter henne ned til arbeiderne og der maskinene er. Der får han se at en stor maskin eksplodere og får drept dusinvis av arbeidere og han får vite hvilket helvete de arbeider under. Freder drar straks til overklassen igjen og konfronterer faren med hvordan arbeiderne blir behandlet, men faren vil ikke høre på ham. Maria organiserer arbeiderne og gir dem håp om en bedre framtid der arbeidere og ledere kan snakke sammen, men det er bare at de trenger en brobygger mellom klassene. Freder er mannen de har ventet på og han er villig til å vie livet sitt for å forsøke å hjelpe arbeiderne...
Les mer i min filmomtale her: Klassikeren Metropolis.

Jeg har lenge både gruet meg og gledet meg til å se Metropolis. Det er jo den eldste sci-fi-filmen jeg har sett i format av en spillefilm, og jeg elsker som sagt sci-fi-sjangeren og følte at dette var noe jeg burde ha sett. jeg har jo sett en del stumfilmer fra før så barrieren å møte en film uten tale eller annen lyd men kun med musikk var for meg brutt for mange år siden. Jeg er stor fan av den store stumfilmstjernen Buster Keaton og har omtrent sett alle hans filmer inkludert kortfilmene hans også. En liten digresjon: hvis jeg skal anbefale deg verdens mest underholdene kortfilm så se så må du se Buster Keatons Neighbors fra 1920, en mer spektakulær film enn det finner du ikke, den finner du her http://www.youtube.com/watch?v=yUVL-0ONwYY. Men tilbake til Metropolis som er en tysk film fra 1927 og som forøvrig var Hitlers ynglingsfilm som man kan faktisk skjønne litt ut fra hvordan filmen framtoner seg. Her er det en mann som styrer et samfunn i byen Metropolis og arbeiderne jobber ræven av seg for at de på toppen skal ha det fint. Vi får også se et teknologisamfunn der mye blir styrt av maskiner og man trenger mennesker for å styre maskinene igjen. Man får også introdusert et maskinmenneske ikke så veldig ulikt C3PO fra Star Wars da det faktisk var fra Metropolis man hentet inspirasjon til den karakterens utseende. Filmen føles veldig klassisk og har en god del kunstneriske filmscener som er veldig flotte å se. Man bør bli vant til å se stumfilm når man ser dette for å få utbytte av filmen. Det krever blant annet at man må følge veldig nøye med når man ser filmen. Går man glipp av en replikk kan man plutselig falle helt ut av det som skjer. Men om du er en mann eller dame som elsker film er vel dette noe du bør se før du dør og føles som en av de beste stumfilmene jeg har sett. Et aldri så lite mesterverk synes jeg dette er i all sin prakt.

Som du kanskje skjønner får dette en solid tommel opp. Terningkastet blir rullet på sekseren for denne fiktive alternative framtidstolkningen som faktisk virker veldig tidløs i sin uttrykksform.

G.I. Joe: Rise of Cobra

Jeg fikk besøk under min vante filmseanse i dag og da falt valget på G.I. Joe: Rise of Cobra fra 2009 av Stephen Sommers.

Handling: G.I. Joe er noen elitesoldater som en mystisk organisasjon kalt Cobra. Cobra har greid å stjele noen veldig avanserte våpen som kan skape kaos rundt i verden, og sette ut alt militærmakt som benytter metall, om de blir tatt i bruk. Det er bare opp til G.I. Joe-soldatene å hindre at supervåpenet blir brukt...
Les mer i min filmomtale: Til tider latterlig actionvås.

Jeg har sci-fi som en av mine ynglingssjangre og hadde litt forhåpninger om at denne filmen kunne mette litt av mitt behov på den fronten, men jeg ble dessverre superskuffet. Det er riktignok en god del gadgets i filmen og supermye action, men alt føles så tanketomt og så lite engasjerende at jeg faktisk tok meg selv i å kjede meg litt under filmen. Manuset i filmen er regelrett dritt og handlingen er virkelig så banal som den høres ut i handlingsresymeet mitt over. Det er kanskje mye å si om hvor dårlig denne filmen er, men jeg vil helst bare glemme den. Det er grusomt at man kan bruke så mye penger på å lage noe sånt piss som dette. Jeg har riktignok ikke lest tegneserien eller samlet på lekene, men man trenger ikke noe forhåndskunnskap for å kunne vurdere dette for det eneste det virker som man har tatt fra tegneserieboken er tegneseriekarakterene og de tror jeg nok gjør seg best i tegneserien og slik man har gjort dem i filmen er de bare helt latterlig til tider. Dette er jo på grensen til en superhelt film på grunn av den utstrakte bruken av gadgets, men den feiler også der. For min del var dette bare vås fra ende til annen. Men jeg så da hele filmen og jeg har alltid et åpent sinn for filmen at den kan komme seg helt til rulleteksten setter inn, bare at her ble det ikke akkurat noe bedre utover i filmen, heller dårligere. Skuespillet var også en vits i filmen og det var ingenting man synes var noe bortsett fra effektene som var helt greie.

Jeg må nok vende tommelen ned for denne filmen og triller et terningkast to for dette mølet. Men om du er av det litt yngre slaget og liker at det skjer mye i filmene og digger lett action så for all del kan det være noe for deg i denne filmen. Men for alle dere andre, styr unna!

Koselig med peis

I dag har jeg sett TV-serien Koselig med peis av Thomas Torjussen fra 2011.

Handling: Georg er samboer med Hege som er en fremadstormende musikkartist. Hun er tre måneder på vei og han tror de venter en liten en sammen. Men livet har aldri vært bare enkelt. Hege har begynt å jobbe veldig mye og har slanket seg 20 kilo og er begynt å slutte å se på Georg. Og plutselig en dag leser Georg i Se og hør at Hege er blitt singel. I tillegg sliter Georg med forholdet til faren sin som er begynt å bli gammel og har brukt flasken som trøst. Georg lurer på om faren hans noen gang har likt ham. Hans bror Terje har heller ikke det beste forholdet til deres far og da faren kommer på sykehus og blir erklært umyndiggjort da han lider av schizofreni. Georg blir valgt motvillig ut som en som skal se etter sin far. Han har imidlertid et greit forhold til sin mor, men ting er ikke så lett der heller etter at hun har flyttet sammen med en annen kvinne. Det er imidlertid slik at de to brødrene Georg og Terje tenker at de aldri burde vært født, fordi foreldrene egentlig ikke passet sammen i det hele tatt. Deres mor valgte bare å gifte seg bare fordi de andre advokatene var gift og de er bare blitt rotten frukt...
Les mer i min omtale av serien her: Koselig med peis.

I dag gikk jeg inn på NRKs nett-TV og begynte å se på TV-serien Koselig med peis som nettopp er ferdig å gå på TV. Dette skal være inspirert av Sopranos og Six Feet Under som jeg dessverre ikke har fått med meg ennå, men som står på skal se listen min når det gjelder TV-serier. Serien er ikke akkurat koselig og er heller veldig dystert skue, men likevel verdt et gjennomsyn. Jeg hadde sett første episode på TV for en stund siden, men hadde ikke kommet skikkelig inn i serien. Etter å ha sett den andre episoden var jeg solgt. Hadde egentlig bare tenkt å se en episode og ble sittende hele kvelden og se dette så jeg fikk ikke tid til å se noe film i kveld, men dette var like fint som det å se film, selv om det tok en god del timer mer. Karakterene er gode i denne serien og det er dem som driver den framover. Det er mange tvister i handlingen og man vet aldri helt hvordan det ser ut rundt neste sving. Manuset er ganske bra her i grunnen med mye substans. Selv om alt virker veldig svart er føles det fint likevel. Skuespillet i serien er også svært godt og ting fungerer tilfredsstillende. Og så har den en veldig kul form for humor i seg som jeg likte svært godt, akkurat passe syk. Om du begynner å se dette så må du ikke gi opp før i hvert fall har sett et par episoder fordi en må komme skikkelig inn i serien for å virkelig sette pris på den.

Men til tross for at alt føles veldig severdig og såpass interessant at man ikke kan legge det fra seg mangler dette det siste lille ekstra, men det er for all del bra og dette får så absolutt en tommel opp og et solid terningkast fire. Om du ikke rekker å se den på NRKs nett-TV før den blir tatt bort kommer den på DVD 6 april 2011.

Trolljegeren

Vi hadde morsdagsfeiring her hjemme av mamsen og da besøket var over ville vi unge se en film og hva var vel da mer naturlig enn å sette seg ned med den norske filmen Trolljegeren fra 2010 av André Øvredal.

Handling: De tre mediestudentene Thomas, Johanna og Kalle skal lage en dokumentarfilm om Hans som de tror er en ulovlig bjørnejeger. Hans vil først ikke ha noe med dokumentarfilmskaperne å gjøre, men en dag de følger etter ham opp i skogen gir han blåsen i sine retningslinjer og slipper dem innpå seg. Det viser seg at Hans er en aldri så liten nasjonal helt. De blir da tatt med inn i en nærmest ny verden som de ikke ante at eksisterte i den norske fjellheimen. Og dette er ikke akkurat risikofritt heller...
Les mer i min mer grundige omtale av filmen: Trolljegeren innfrir.

Jeg hadde faktisk gledet meg en god del til denne filmen kom ut da jeg ikke fikk kavet meg ut av sofaen og kommet meg på kino for å se denne ambisiøse filmen. Om du skulle være i noen som helst tvil om hva dette dreier seg om så er det de urnorske trollene som man kjenner fra eventyrene. Det er stor variasjon av hvilke troll man får se og alt er svært godt gjort effektmessig. For min del er jo dette en drømmefilm i norsk målestokk for meg. Jeg digger jo fantasy og troll er noe det er gjort alt for lite av på film og spesielt er de norske trollene så kule fordi de er så varierende i størrelse fra noen meter og opp til nesten hundre meter. Jeg likte også veldig godt at man hadde forsøkt å gjøre dette som en liksomdokumentar som nok var med på å plastre over at dette nok ikke har det største budsjettet å øse ut av, men man klager ikke på noe her og alt er svært godt gjort. Man liker også godt hvordan man har forklart mytologien rundt trollene på og får det til å passe godt inn i filmen også som en liksomdokumentar. Jeg hadde jo store forventninger til denne filmen og de ble jo til dels innfridd. Dette ble aldri kjedelig å se på og man gledet seg hele tiden til å se mer av trollene.

En solid tommel opp for dette og et terningkast fem fra meg for en film som er svært unik i norsk målestokk.

Invasion of the body snatchers 1978

I kveld har jeg sett om igjen en film jeg liker svært godt. Det er Invasion of the body snatchers fra 1978 av Philip Kaufman med Donald Sutherland og Brooke Adams. Det er en gjeninnspilling av filmen Invasion Of The Body Snatchers fra 1956.

Handling: Fra det ytre rom kommer en mystisk planteart til jorden. Den befester seg avgir en gass og et salgs slim. Før folk aner at den er der begynner den lumske planten å infeste samfunnet. Det kommer mange observasjoner om at mennesker i deres omgangskrets begynner å oppføre seg rart og mange sier at de ikke kjenner igjen deres kjente og kjære. Vi følger kollegaene Matthew Bennell og Elizabeth Driscoll som jobber i helsedepartementet og de begynner å undersøke det rare som skjer med menneskene rundt dem. Elizabeth tror det er en konspirasjon på gang siden nesten hele byen har forandret seg over natten. Matthew tror det er en mer logisk forklaring på det hele, men litt etter litt begynner de å se marerittet i øynene...
Les mer i min filmomtale her: Glimrende sci-fi thriller med noen skrekkelmenter.

Jeg husker godt den første gangen jeg så denne filmen. Det var en varm sommerkveld og jeg hadde satt meg i sengen og skrudde på TV-en. Der begynte det en film som så litt kjedelig ut, men jeg hadde ikke annet å se på så jeg fortsatte å se. Og etter hvert som jeg kom mer og mer inn i filmen klarte jeg ikke å legge den fra meg og dette ble en film som gav meg en filmopplevelse jeg husket til den dag i dag. Filmen er så pass spennende og jeg var nesten helt svett da den var ferdig og har sett filmen en god del ganger siden og synes framdeles at den er svært god. Dette er faktisk min ynglingsversjon av denne historien selv om originalen fra 1956 også er svært god er det noe eget med denne som gjør den mer guffen og litt mørk. Hvis du planlegger å se en versjon av dette så ville jeg valgt denne og for all del ikke funnet på å velge nyinnspillingen The Invasion fra 2007 som er rett og slett dritt sammenlignet med denne eller for den saks skyld originalen også.

Dette blir fra meg en stor tommel opp. Mitt personlige terningkast blir full pott, men filmanmlederen på triller en god femmer for dette.

Runaway Jury

Jeg må si at jeg hadde store forventninger når jeg satte meg ned med filmen Runaway Jury fra 2003 av Gary Fleder med John Cusack, Gene Hackman, Dustin Hoffman og Rachel Weisz.

Det blir rettssak mot en stor våpenprodusent i USA da man mener å holde dem ansvarlig for et drap på fornærmede Celeste Woods ektemann. Anklagersiden stiller med sterkt skyts og forsvarersiden like så. Det blir en voldsom kamp der det er juryen som vil avgjøre hele saken. Her gjelder det å spille spillet for å påvirke juryen i det skjulte. For skal man vinne denne saken så er ikke ærlig spill helt nok...
Les mer i min filmomtale her: Klarer ikke å utnytte bokens glimrende utgangspunt godt nok.

Med boken friskt i minne som er skrevet av suksessforfatteren John Grisham hadde jeg mildt sagt veldig høye forhåpninger til denne filmen. Når jeg så castet i filmen gledet jeg meg enda mer. Alt duket til å skulle bli en svært underholdene to timer. Konseptet i boken er jo genialt manipulasjon av en jury planlagt til perfeksjon av noen som man ikke vet helt hensiktene til. Men til tross for at filmen nok hadde en supert utgangspunkt klarte jeg likevel ikke å svelge dette unna som jeg hadde håpet. Jeg ble rett og slett utrolig skuffet. Man hadde skrevet om rettsaken til å dreie seg om våpenindustrien og jeg følte bare der at man med den innfallsvinkelen man bruker for rettsaken i filmen var tynn som en sytråd. Det er mulig at røykeindustrien som boken dreier seg om er laget film om fra før, men hvorfor bytte når man ikke greier å få fram gode nok poenger av det og saken blir nesten ikke til å kjenne igjen. Man har også tatt seg en god del snarveier i filmen som jeg hatet. Det er kanskje en klisje at alltid boken er best, men det stemte i hvert fall her, men så er det jo mye vanskeligere å lage film enn å skrive bok. En kan i boken skrive så langt en vil og presentere mye kompliserte ting som ville vært nesten umulig å framstille på film på en lettfattelig måte.

Min personlige dom av filmen er absolutt en tommel ned, men for deg som ikke har lest boken og ikke vet bedre så tror jeg faktisk at jeg gir filmen en tommel opp. Jeg ender vel på et svakt terningkast fire i et forsøk på å være litt objektiv fordi konspetet er ganske friskt og originalt å gjøre film av.

Tingen Fra En Annen Verden

I kveld har jeg sett Tingen Fra En Annen Verden fra 1982 av John Carpenter med Kurt Russell.

Handling: Vi befinner oss på vinteren 1982 i Antarktis. Et helikopter jager en hund som de forsøker å avlive. Hunden er smart og klarer gang på gang å unnvike skuddene fra jægeren i helikopteret. Hunden søker inn mot en amerikansk forskningsbase. Helikopteret lander rett utenfor basen og blir møtt av besetningen på den amerikanske basen. Mannskapet i helikopteret er normenn og de forsøker å advare amerikanerene men det er nyttesløs når de bare snakker norsk og med frasen: ‘Det er ikke en bikkje, det er en slags TING! Det imiterer en bikkje! Det er ikke virkelig, kom dere vekk idioter’. Den ene nordmannen forsøker å bruke en håndgranat, men mister den i snøen med helikopteret og han sprenger både han og helikopteret. Den andre nordmannen forsøker å skyte hunden med alle midler, men ender opp med å bli drept selv av en av amerikanerne som føler seg svært truet. Amerikanerne tar godt vare på hunden og låser den inn med de andre hundene. De begynner å utforske området nordmennene kommer fra og finner en UFO i isen og tar med seg et missfoster av et lik med hjem til basen, noe de aldri burde ha gjort for da bryter reine helvete løs...
Les mer av min omtale av filmen her:Kultklassikeren The Thing som er en svært god film i sin sjanger.

Jeg husker godt første gang jeg så denne filmen var etter at jeg hadde fått den til 18-årsdagen min på VHS. Jeg så filmen en stund etter bursdagen min i 1998. Jeg husker at jeg den gangen ikke synes filmen var det helt store. Jeg synes da at den var litt for rar etter min smak, men etter å ha sett denne filmen om igjen flere ganger siden den gang synes jeg den blir bedre og bedre for hver gang jeg ser den. Jeg digger jo sci-fi og dette er såpass bra gjort på det planet og har svært gode effekter som jeg nesten ikke trodde var mulig tilbake på begynnelsen av 80-tallet.

Jeg har jo også sett originalen som denne filmen er bygget på og må si at denne filmen er faktisk en del mer velykket fordi en fokuserer på andre ting enn bare å vise et monster som går løs i en forskningsbase. Denne filmen klarer å spille på flere strenger og er i mine øyne en nærmest perfekt film. Jeg bare digger den virkelig og kan nesten ikke fått sett den nok ganger. Det er noe med all mystikken og den guffne stemningen som bare er helt utrolig bra gjennomført i filmen.

Jeg gir dette en stor tommel opp og en stor anbefaling. Mitt personlige terningkast er en sekser, men jeg har moderert meg litt i min filmomtale og ender på en femmer siden ting kanskje kan bli litt sært enkelte ganger for den som ikke liker sci-fi så godt som jeg gjør.

Mordet på Jesse James

I kveld har jeg satt meg ned med en lengre film som jeg har spart på en stund. Filmen heter Mordet på Jesse James og er regissert av Andrew Dominik og er fra 2007 med Brad Pitt, Casey Affleck og Sam Rockwell.

Handling: Vi dropper inn i historien i det Jesse James er blitt 34 år gammel og er en mann som hele USA kjenner navnet til. Han er sammen med gjengen som begikk over 25 bank, tog og postvognran 1867 til 1881 og også en god del drap knyttet til ranene. Men bortsett fra brødrene Frank og Jesse James var alle de opprinnelige medlemmene nå døde eller i fengsel. Året er 1881 og til deres siste ran ved Blue Cut stabler brødrene på beina en gjeng med småtyver og landsens ramp fra de omliggende åsene. Etter dette ranet blir brødrene uvenner og splitter lag. Jesse drar omkring fra sted til sted med sin familie og blir aldri lenge på hver plass slik at han ikke skal ha sjansen til å bli tatt. Vi følger også Robert Ford som er en ung mann med store drømmer om å bli berømt. Han er besatt av Jesse James og han gjør sitt ytterste for å innynde seg hos James-gjengen og rir med dem. Han blir også godt på talefot med Jesse og blir hans venn etter ranet, men også disse skilles etter en relativt kort stund og går hver til sitt. Når de to møtes igjen en tid senere blir ikke møtet like hjertevarmt..
Les mer i min filmomtale her: Strålende skuespill i et velfungerende westerndrama.

Jeg elsker jo både western og dramafilmer og håpet derfor at dette ville være en film som var helt i min gate, og det var den på flere vis. Dette er en svært god og uromantisk skildring av Jesse James slik det nesten må ha vært med en slik mann som ranet banker og drepte folk. Det er rart at denne mannen har fått en så legendeskikkelse i USA med tanke på hva han egentlig drev med. Men det har nok noe med at ikke alt som ble fortalt om han ikke var like sant og folk diktet nok villig videre for å holde på den litt mystiske beryktede mannen som alle folk kjente navnet på i USA på den tiden. Men tilbake til hvordan min personlige opplevelse av filmen var. Joda, dette var noe jeg likte svært godt. Man kan ofte kjede seg litt når filmer er så lange som dette med hele to og en halv times spilletid. Men jeg synes dette var såpass interessant hele veien at jeg ikke tenkte på tiden eller så på klokken når jeg så dette. Jeg følte jeg lærte noe siden dette var en biografifilm også selv om jeg ikke er sikker på hvor mye som er fakta og hva som er fiksjonsfyll. Filmen føltes også svært vakker å se på og det synes jeg nesten alltid er et stort pluss og det gjorde det siste lille ekstra for å få dette til å framstå som noe litt egent.

Dette var for min del en klar tommel opp. Jeg trekker derimot bittelitt når jeg skal utføre terningkastet fordi alt ikke føltes helt perfekt, og det kunne vært en bedre historie her enn det det faktisk var, men uansett så ender jeg på en veldig sterk femmer og en stor anbefaling kommer fra meg om du liker det du leste her. Hvis du er personen som vanligvis synes at lange dramafilmer er litt dryge så tror jeg kanskje du burde styre unna også her, men for alle dere andre så er dette absolutt noe å se.

The Adventures of Robin Hood

I går så jeg The Adventures of Robin Hood fra 1938 av regissør Michael Curtiz som er kjent for blant annet superklassikeren Casablanca.

Handling: Året er 1191 og Kong Richard Løvehjerte er ute på korstog. Mens han er borte har han gitt over ansvaret om tronen til sin trofaste venn Longchamps, istedet for sin lumske bror Prins John. John på sin side ble så bitter på denne avgjørelsen at han utfører et et sleipt kupp om tronen og kaster Longchamps på hodet ut av borgen. Og med en gang John kommer til makten øker han skattene og jager sakserene og de fredløse. Den enste som står i veien for John og hans menn er Robin av Locksley...
Les mer i min filmomtale her: Klassikeren Robin Hood.

Jeg har alltid digget historien om Robin Hood. Det er noe eget over den litt mytiske personen som kanskje til og med har levd, hvem vet? Han er jo en real helt som står opp for samfunnet han lever i og forsøker å gjøre det bedre for folket. Det finnes jo en drøss med Robin Hood-filmatiseringer. Selv har jeg bare sett seks av dem og tre av dem er fra 90-tallet eller nyere. Det var derfor med friskt mot jeg satt meg ned for å se den kanskje mest klassiske versjonen som er gjort av dette eventyret. Historien kjente jeg jo selvsagt igjen og det var derfor ikke noe overraskelse hva som skjedde i filmen, men likevel var dette litt gøy å se. Det er spennende å se slik relativt gammel film og hva man kunne diske opp med den gangen av stunts og spektakulær action. Dette er litt moro med en del sjarm, et stykke action med både fekting og skyting med bue. Man vet at man ikke kunne fake at folk eksempelvis ble skutt med piler, men for all del så har de nok på seg en del beskyttelse, men det må ha vært en del smerte knyttet til det å få en pil skutt inn i kroppen på denne måten. Jeg leste at hver stuntmann fikk 150 dollar for hver gang de ble skutt som var en klekkelig sum penger den gangen og det er en del folk her som får piler skutt i seg. Jeg fant også musikken svært god i filmen og den er laget av jøden Erich Wolfgang Korngold som fikk reddet livet sitt på grunn av denne filmen da han kom seg ut med siste lovlige togavgang ut av Østerrike før grensene ble stengt for å lage musikken til filmen.

Jeg likte denne filmen svært godt og om man er har i overkant interesse av Robin Hood eller ikke har sett det klassiske eventyret og bare de nyere filmene er dette absolutt å anbefale. Du bør også se dette om du digger klassiske filmer for dette er en real familiefilm som underholder stort og uten å bli for dryg.

Hvordan greier en seg uten strøm og internett?

I dag gikk strømmen plutselig og dette skjer egentlig utrolig sjelden og når den først skjer så er den borte bare i en kort periode på noen minutter. Men i dag har det altså drøyet seg noen timer (nesten tre timer). Jeg satt jo som vanlig og jobbet på internett. Jeg holdt på å skrive en filmanmeldelse av filmen The Adventures of Robin Hood. Heldigvis er det slik at bærbare PC-er har batteri som gjør at jeg kunne fortsette å skrive selv om strømmen ble kuttet. Men nå er batteriet tomt på min bærbare PC så da er jeg kommet over på min mini-PC som heldigvis hadde litt batteritid igjen slik at jeg kunne more meg litt med å skrive denne teksten.

Det er igrunnen veldig kjedelig uten internett. Man kan ikke more seg med all verdens informasjon og man føler seg nesten litt naken der man sitter. Det hadde jo hjulpet en god del på å hatt strøm slik at man kunne sett på film, laget middag eller andre ting man tar for gitt i vårt samfunn. Istedet sitter jeg her med stearinlys og skriver litt for å ha noe å gjøre på i det hele tatt. Man får jo tid til å tenke litt i slike situasjoner. Hva gjorde man før i tiden for å få tiden til å gå? Det er nesten helt utenkelig å skulle slå i hjel tid uten noen form for underholdning. Man kan jo holde det gående noen timer med batterier på diverse bærbare PC-er, men så er det stopp. Det hjelper jo litt på at min bror stikker innom snart og da tenker vi å spille noe spill som er veldig god underholdning som man ikke trenger strøm eller internett for å gjennomføre.

Man ser jo ofte filmer fra tider der man ikke ikke hadde strøm og der virker det som om man gjorde en hel del. Det var jo en del hardere tider før i tiden virker det som. Man måtte jobbe mye og hardt for å få mat på bordet og man måtte spinke og spare på alt mulig og det var ikke tid for noe særlig luksus hos folk flest. I dag er det totalt anderledes. Vi var heldig og fant olje og da ble vi ett av verdens rikeste land. Levestandarden har endret seg voldsomt bare de siste tredve årene siden jeg ble født. Jeg er oppvokst på 80-tallet og da var priser på matvarer og saker og ting en del ganger høyere enn de er i dag. Vi fikk bare snop hver lørdag og brus og snacks var bare forbeholdt helger. Det kostet en formue med datamaskiner så det var ikke forbeholdt almenheten. Vi fikk vår første datamaskin i heimen i 1987 da pappa jobbet i Norsk Data. Den kostet ca 50 000 kroner den gangen noe som hadde tilsvart flere hundre tusen i dag. Men etter hvert som årene er gått er ting blitt bedre og bedre og levestandarden høyere og høyere og grensen for hva som er luksus er flyttet flere hakk. Alle har internett og datamaskin og man tar det som den største selvfølge at man kan følge med hva som skjer over hele verden. På 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet hadde man andre ting istedet for internett. Da var det tekst-TV som gjaldt. Jeg husker alle leste oppdaterte nyheter der og for oss barna var det stor underholdning i å orientere seg i den. Internett fikk man ikke først tilgang til rundt midten av 90-tallet da skolene begynte å lage datarom med internettilgang.

Men nå er faktisk strømmen kommet tilbake og jeg er kommet ut av steinalderen og tilbake i vår vante tid. Takk Gud for internett! Og for den saks skyld strømmen som muliggjør en hel del man tar for gitt i dag.

Clash of the Titans

I dag tenkte jeg at siden Schindlers Liste var en så vanvittig god film fra gårsdagens filmtitting så ville jeg prøve å se en ny film med Liam Neeson og Ralph Fiennes i noen av de framtredene rollene og det ble filmen Clash of the Titans av Louis Leterrier fra 2010.

Historie: I det vi entrer filmen får vi fortalt historien om da gudene Zevs, Poseidon og Hades bekjempet Titanene slik at de kunne herske over jorden alene. Zevs ble hersker over himmelen, Poseidon tok seg av det store havet og stakkars Hades ble forvist til det kjipe dødsriket. Zevs neste trekk blir å skape menneskene. Tusenvis av år seinere blir Halvguden Persevs blir funnet på sjøen i en flytende kiste som baby og blir oppfostret av mennesker. En dag han er ute å seiler på havet med sin fosterfamilie kommer de over noen soldater som river ned en enorm Gudestatue av Zevs. Det resulterer i at Hades kommer fra dødsriket med en enorm kraft og møter disse soldatene og dreper en haug av dem med sine Harpier. Persevs og sin fosterfamilie følger med fra sjøen men blir snart også selv offer for de voldsomme kampene og fiskebåten deres synker mot bunnen bare Persevs har kommet seg ut og forsøker å redde resten av sin fosterfamilie uten hell. Han sverger sin hevn til Hades for at Guden drepte dem. Hades på sin side lager et lurveleven og benytter sjansen til å forsøke å utslette menneskeheten for sin spottende oppførsel mot gudene. Persevs får nå menneskehetens videre eksistens båret på sine skuldre og må innfri i kamp mot en mengde monstre også den store Kraken som Hades kontrollerer...
Les mer i min filmomtale her: Middelmådig monsterslåssing.

Jeg hadde forhåpninger om å se en film med en del action og slåssing og store monstre, og det fikk jeg jo forsåvidt også, men bare at jeg følte at det ble litt for dårlig historie og litt for dårlig gjennomført til at jeg fikk det store engasjementet for dette. Jeg hadde i minste forventet å se en film jeg kunne trille en sterk treer eller kanskje til og med en firer om jeg var heldig. Dessverre for min del og jeg tror nok at de aller fleste nok kommer til å bli litt skuffet over dette. Det føltes helt greit og man skjønner konturer over at man har pøst inn masse penger inn i dette og det sikrer jo en viss kvalitet, men her følte jeg at man kanskje fikk litt lite igjen for alle monitosene. Man benytter jo den greske mytologien og der er det mye kult som man kunne laget litt mer storslagent eventyr av enn dette. Dette kunne raskt blitt en del bedre film om man hadde jobbet litt mer med manuset og actionsekvensene hadde blitt laget litt kulere.

Min tommel blir snudd ned for filmen og jeg ville heller sett en annen effektfilm med action i enn denne, for der finnes så mye bedre filmer enn denne. Personlig terningkast blir en toer for dette gav meg faktisk ingenting å se og om jeg skal være bittelitt objektiv som jeg bør være når jeg skriver filmanmeldelser så strekker jeg meg til en svak treer fordi at det er en del minimumskvalitet i dette med alt effektmakeriet som nok vil se kult nok ut på traileren til at folk faktisk ser filmen. Og ting føltes ikke bra, men helt greit gjennomført og man klager ikke på datagrafikken for den var god nok den, men filmen ellers føltes litt for tom.

Schindlers Liste

I dag tok jeg mot til meg for å sette meg ned for å se Schindlers Liste fra 1993 av Steven Spielberg.

Handling: Vi entrer filmen i 1939 rett etter at den polske hæren har blitt beseiret av de tyske styrkene på to bare uker. Jødene måtte da registrere alle sine familiemedlemmer og flytte til større byer. Over 10 000 jøder ankommer Krakow fra landsbygda hver dag. Samtidig kommer en tysk entreprenør ved navn Oskar Schindler til Krakow i Polen for å tjene penger. Han er en litt gåtefull person som til tross for at han er medlem av nazistpartiet ansetter jøder på alle sine fabrikker. Vi følger historien til noen av jødene som ble reddet unna fra de store masseutryddelsene i de fryktelige konsentrasjonsleirene...
Les mer om filmen i min anmeldelse her: Særdeles perfekt og svært engasjerende.

Jeg digger filmer fra andre verdenskrig som om man kan ha favoritter innenfor kriger er min ynglingskrig. Krigen innehar akkurat avanserte nok våpen og så er det så mye mystikk knyttet til nazistene og hva de foretok seg. Det virker så fjernt fra vår tid at det fortoner seg nesten som et eventyr. I tillegg til Adolf Hitler har man jo også Stalin som begge konkurrerer om å terrorisere sitt folk til maks og drepte mange titalts millioner av folk tilsammen. Men så tilbake til denne filmen. Dette er første gang jeg ser filmen i sin helhet. Jeg forsøte en gang for om lag fire år siden å se den men måtte gi meg fordi jeg synes det ble for sterkt for meg. Har gruet meg lenge til å se filmen om igjen og i dag følte jeg meg i god nok form til å se filmen fordi det er ikke alltid at jeg er da jeg lider litt av irritabel tarm syndrom og ofte har problemer med ubehag i mage og tarm. Men som sagt i dag hadde jeg ikke noe problemer med det så da følte jeg at jeg kunne ta meg både tid og anledning til å se denne filmen. For meg er det veldig sterkt å se folk som blir undertrykket og lider. Det ligger ganske latent i meg siden jeg selv ble mobbet litt på skolen fordi jeg var tynn og i etter dette alltid har sympatisert med de svake i samfunnet. Denne lasten har jeg også bært med meg inn når jeg ser film også. Det er grusomt å se folk lide og spesielt når de ikke kan noe for det selv som det er i denne filmen. For meg er dette nesten verre enn å se den frykteligste grøsser eller skrekkfilm. Intrykkene er mange og de grusomste sitter litt fast i en og for min del er dette en film som man sitter igjen med inntrykk fra selv lenge eter at man har sett den.

Dette er noe som burde vært obligatorisk i skolen å se som en vekker fra en grusom og forferdelig fortid. Rasisme skjer i dag også og det er viktig å informere unge og gamle om grusomhetene som mennesker kan utsette andre mennesker for. Om vi ønsker å leve i fred og fordragelighet så er dette noe vi må få bukt med. For min del var dette en så solid tommel opp som man kan strekke opp. Et soleklart terningkast seks.

Heldiggrisen babe i byen

I dag valgte jeg å se oppfølgeren til Heldiggrisen Babe som bærer navnet Heldiggrisen babe i byen og er laget i 1998 av George Miller som er mannen bak Mad Max-filmene (Uten at det er noen som helst link mellom de to filmseriene bare for å få brakt det helt på det tørre).

Handling: Babe og sin eier solte seg i glansen etter at Babe vant sauegetingskonkuransen som vi husker fra forrige film. Hans eier blir utsatt for en stygg ulykke på gården og kan ikke jobbe på gården som før dette fører til at matmor og Babe må dra til byen for å forsøke å redde gården. Men da de kommer til byen kommer Babe bort fra sin matmor og utforsker byen på egenhånd og treffer de mange dyrene som bor der...
Les mer om filmen i min anmeldelse: Grisen Babe er tilbake men ikke like minneverdig som i første.

Det å se grisen i aksjon i byen er jo nytt, men dette føltes ikke stødig nok til alle tider og man fikk flere downperioder i filmen som begynnelsen og slutten dessverre bærer stort preg av. Selv om dette i bunn og grunn også er en barne og familiefilm så er den ikke like klassisk og sjarmerende som den første filmen. Dette er en film jeg ikke tror jeg kommer til å se igjen for å si det slik. Og barna vil garantert ikke like den like mye som den første filmen som absolutt har et stort potensiale som barnefilm.

Jeg gir denne filmen en en flat tommel og er bare noe man kan prøve seg på om man digger grisen Babe over alt på jord ;)

Heldiggrisen Babe

I går satt jeg meg ned med filmen Heldiggrisen Babe av Chris Noonan fra 1995. Men jeg skriver dette i dag da jeg mistet netttilkoblingen i det jeg skulle publisere omtalen min og blogginnlegget.

Handling: Dette er en fortelling om en gris med hjerte uten fordommer. For ikke så lenge siden hadde griser ingen respekt, unntatt fra andre griser. De levede hele sine liv nesten helt uten å se solen. De trodde at jo raskere de vokste og jo mer de spiste, ville få dem raskere inn i grisehimlen, et sted så vidunderlig at ingen gris hadde ønsket å komme tilbake. Når de feite foreldregrisene drar til grisehimmelen eller slakteriet som det egentlig heter blir ungene alene tilbake i den mørke grisebingen. Men denne dage blir en liten heldiggris blir valgt ut som premie på en markedsdag og det er vesle Babe. Han blir vunnet av bonden Arthur Hoggett og det blir tatt med til bondegården hans. Den lille grisen snur tilværelse på gården med sitt helt spesielle personlighet og dette er historien om hvordan han forandret hele dalen for alltid...
Les mer i min omtale av filmen: Tidløst griseeventyr for hele familen.

Da denne filmen kom tilbake i 1995 husker jeg at den skapte en del oppmerksomhet. Jeg husker at familien min lånte filmen av noen venner, men jeg som var femten år den gangen fant aldri tid til å se filmen. Det var ikke fordi jeg ikke hadde lyst for jeg har alltid vært litt barnslig av meg, men mer fordi jeg ikke tok meg tid eller glemte filmen før den ble levert tilbake. Det var derfor jeg tenkte at jeg kunne forsøke å endre det da jeg kom til å tenke på filmen her en dag. Da tok det ikke lang tid før jeg klikket meg inn på play.com og bestilte Babe-collection som inneholdt denne filmen og oppfølgeren. Jeg har hatt denne filmen ganske lenge i hyllen min og da det dro litt ut når jeg skulle se film i dag hadde jeg plutselig fått litt dårligere tid enn forventet og måtte se meg om etter en film som var litt kortere og da falt valget på Heldiggrisen Babe som bare varer knappe en og en halv time.

Jeg vet ikke helt hva jeg skulle forvente av filmen, men tenkte nok at jeg skulle bli litt sjarmert. Jeg ble nok dessverre litt skuffet. Jeg hadde sett for meg at dette skulle være enda mer en sjarmoffensiv enn det det var, men filmen er svært godt laget med tanke på å lage en historie fullt og helt med dyr i nesten alle rollene. Forhåpningene mine var nok litt for høye og jeg husket nok bare igjen alt skrytet som denne filmen fikk da den gjestet Norge tilbake i 1995. Men denne filmen er jo veldig herlig da og de små vil nok digge dette heftig og det vil nok bli en klassiker i heimen.

Jeg gir dette tommel opp og ruller en firer på terningen fordi ikke alt var helt perfekt. Det var mye bra her og filmen fungerer jo veldig bra, men for de litt eldre kunne man jobbet mer med filmen for at den også kunne bli noe de voksne satt mer pris på. Men som sagt for de små er nok dette svinaktig moro.

Zorba the Greek

I dag tenkte jeg at jeg måtte se noe som var litt bedre enn gårsdagens nedtur, så jeg gikk fra Get Him to the Greek til Zorba the Greek fra 1964 av Michael Cacoyannis med Anthony Quinn. Og det var et veldig godt valg for å plastre opp den dårlige fealingen fra gårsdagens filmvalg.

Handling: Den halvt engelske og halvt greske forfatteren Basil er på vei til Kreta for å gjøre forrretninger på veien dit treffer han Zorba som er en svært entusiastisk mann som trygler om å få bli med Basil. Zorba er er en gammel gruvearbeider og blir ansatt på flekken når Basil får høre det. Sammen drar de til Hellas for å drive gruvedrift i en mine eid av Basil som har lagt lenge brakk. Zorba viser seg å være litt av et eventyr av en person som forandrer Basils liv for alltid...
Les mer om filmen i min omtale: En prestasjon av en film.

Jeg hadde ikke sett denne filmen før og oppdaget den første gang da jeg var i videobutikken der den ble omtalt som en klassiker og det frister jo alltids med klassikere og jeg skjønner godt hvorfor dette ble omtalt som en slik. Jeg likte denne filmen svært godt. Den framsto som en svært god film og Anthony Quinns skuespillerprestasjon i filmen er var en helt unik opplevelse, han gjorde Zorba til en karakter man bare elsker å følge. Filmen har mye god livsvisdom og selv om jeg ikke er enig med alt så er det gjort i beste mening og fungerer godt for karakterene i filmen. Så likte jeg godt at dette var svært realistisk også med tanke på hva som skjer og slikt.

Jeg gir dette en klar tommel opp og triller sekseren for en film som klarte å underholde meg godt på flere plan. En film som virkelig bergtok meg og det til tross for at den var i sort hvitt ;)