Søk i denne bloggen

lørdag 30. april 2011

Libanon


Gårsdagens skue var den israelske filmen Libanon fra 2009.

Handling: Det er juni i år 1982. Israel angriper palestinske stillinger i Libanon med fly. Nå er oppdraget å rydde opp restene av det flyene ikke fikk med seg. Vi følger fire unge soldater som har som oppgave å styre en tanks. Deres oppdrag blir å drepe all motstand i deres vei...
Les mer i min filmanmeldelse her: Endelig er tanksfilmen her, som er en anderledes krigsfilm.

Jeg viste absolutt ingenting om filmen før jeg så den. Det kom derfor som en stor overraskelse at denne filmen var litt annerledes enn det man er vant til. Lite viste jeg om at filmen bare foregår inne i en tanks hele filmen igjennom. Til tross for dette som virker som veldig snevert utgangspunkt så fungerer dette overraskende bra hele veien. Man får jo sett ut av tanksen gjennom siktet som man bruker for betraktning av omverdenen og all kommunikasjon kommer fra omverdenen enten gjennom sambandsradioen eller i form av at man mottar ordre av overordnede som kommer ned i tanksen. Klipping og foto er svært godt gjennomført og filmhåndtverket lyser vellykket av hele denne filmen. Jeg skal også være den første til å si at dette jo selvsagt er veldig sært, men jeg likte veldig godt dette siden det var litt annerledes og føltes litt som et friskt pust inn i min filmhverdag. Dette er så absolutt en krigsfilm og man får servert en god del sterke scener. Filmen viser at det ikke bare er en dans på roser å være soldat og det er ikke alltid bare lett å følge ordre til alle tider. Stemningen i filmen er også ganske trykket og når man i tillegg føler det så klaustrofobisk som dette som bare foregår inne i en tanks. Dette er som en Das Boot, bare for tanksen.

Jeg gir dette en tommel opp og en anbefaling om man vil oppleve noe litt annerledes innenfor krigsfilm og vil forsøke seg utenfor den trygge Hollywoodsonen.

fredag 29. april 2011

Flukten Fra Alcatraz

Måtte ha litt pause i Crittersmaratonet og valgte å koble litt av med Flukten Fra Alcatraz fra 1979 med selveste Clint Eastwood.

Handling: Vi følger Frank Morris som kommer inn som ny fange på det beryktede og til da totalt rømningssikre fengselet Alcatraz. Der befester han seg raskt som en sterk personlighet. Han tålerer ikke at systemet inneholder ting som ufrivillig sex med medfanger og det blir raskt en strid mellom Frank og fengselets store mannegris og en farlig type som ikke skyr noen midler for å få det akkurat som han ønsker. Frank klarer etterhvert å få noen venner der inne og sammen med tre andre medfanger legger han en dristig plan for å rømme fra det berytede fengselet...
Les mer i min filmomtale her: Historien som fengsler deg.

Dette er jo ikke første gang jeg ser denne filmen. Jeg kan heller ikke skryte av å være en gammel traver som har sett denne filmen siden jeg var liten. Det hele startet da vi satt oss ned en gjeng og så på Sommer-OL i 2008 hos noen kamerater av meg og etterpå begynte filmen Flukten Fra Alcatraz som jeg ikke hadde sett da og det var en film jeg likte ganske godt den gangen. Nå satt jeg meg altså ned for å se den igjen. Jeg husket jo store deler av filmen, men hadde glemt noen detaljer som gjorde at dette faktisk var ganske greit å gjenoppleve. Filmen hadde nok falt noe i underholdningsverdi også utover det at historien ikke var helt ny for meg. Jeg digger jo såkalte fengselsfilmer og dette er jo en veldig god film i så måte, men det finnes også de som er hakket bedre som jeg nå har sett i mellomtiden som gjør at dette faller noe. Det som trekker opp er at man får se Clinteren i godt gammelt slag. Han er akkurat passe barsk og tøff til å bære denne rollen og når historien også er så fascinerende å følge med på så koser man jo seg langt på vei med dette. Det er riktignok en god del spenning i filmen og det er veldig nervepirrende å se hvordan vaktene patruljerer mens våre venner jobber for livet med å komme seg ut ubemerket. Om du ikke har sett dette så er jo historien i seg selv god nok grunn til å se filmen, men en bør merke seg at dette ikke hele veien har den samme intensiteten som slutten innehar her.

Jeg ender på en svak femmer på terningen for dette og selvsagt en anbefaling om en vil ha seg litt underholdning i hverdagen. Det er jo ikke tross alt hver dag man ser noen prøver å rømme fra det som skulle være verdens mest rømnigssikre fengsel ;)

torsdag 28. april 2011

Critters 2


I går satte jeg meg ned med Critters 2 fra 1988.

Handling: Det er gått noen år siden handlingen i forrige film. Dusørjegerne, som nå har følge av Charlie, får vite at deres jobb på jorden med å utrydde Critterne ikke var gjort grundig nok og at de må tilbake. Det er nemlig noen egg der som Critterne la igjen. De er ikke klekket på disse årene som har gått siden de ble lagt. Eggene ser veldig spesielle ut og skifter eier kjapt og når det til og med er påske blir eggene solgt som eksklusive påskeegg. Nå når eggene kommer ut i varmen begynner de plutselig å klekkes og marerittet blir på nytt et faktum i den lille bygden...
Les mer i min filmomtale her: Critters 2 er mer underholdene enn sin forgjenger.

Når man har ervervet seg hele Critters Collection så må man jo se alt. Og jeg må si at jeg ikke hadde noen forventninger til dette i det hele tatt. Den første filmen satte standarden så lavt at jeg trodde dette kanskje kom til å bli dårligere, men det synes jeg faktisk ikke det var. Jeg fikk faktisk en liten positiv overraskelse med denne filmen, men som sagt skulle det ikke så mye til når den første filmen var så platt. Her er det faktisk et snev av humor og grei underholdning i filmen. Man synes også at man hadde tatt Critterskonspetet til litt nye situasjoner. Nå kan det være at jeg ble litt blendet at den første filmen var så dårlig, og dette oppleves som greit å se. Jeg vil aldri gå til det skritt å si at denne filmen er bra, men litt artig å se var den jo til tider. Skuespillet er jo veldig overspillende og ganske dårlig til tider og karakterene er lite troverdige og dårlig laget til. Det nye med denne filmen er at man får sett mange flere Critters og de er faktisk ganske så kreative for hvordan de best mulig skal få seg litt kjøtt å tygge på. Historien er jo ikke stort å skryte av men filmen bringes greit videre på et vis og er helt okei å følge med på.

Dette er helt greit å se og litt underholdning, men ingen varm anbefaling på dette. En sterk toer kommer trillende fra meg for en film som klarte å overgå første filmen.

onsdag 27. april 2011

Critters 1


I går så jeg Critters fra 1986.

Handling: Vi befinner oss noen galaxer unna vår egen der noen små runde glupske romveseen kalt Critters holdes fanget på et fangeromskip. Crittersene jobebr bra sammen som et team og skaper mye hurlumhei på fangeskipet, og klarer etterhvert å komme seg løs og overta et av de raskeste romskipene med nok drivstoff til å fly gjennom minst ti galaxer. Etter dem setter noen romvesen i form av en dusørjeger som har som oppgave å slå kloa i disse glupske små udyrene før de spiser mer kjøtt og reformerer seg til noe enda farligere. Reisen går etter hvert til jorden hvor Critteerne lander ute på landet et sted i USA. Her får en familie mye å bryne seg på når Critterne forsøker å gjøre livet surt for dem...
Les mer i min filmanmeldelse her: Den første Critters er dårligere enn man husket.

Husker du Critters som er litt lignende Gremlins? Jeg kom over Critters collection på Platekompaniet for under hundrelappen for alle fire filmene og jeg klarte ikke la være å plukke den med meg. Er nok ikke det beste kjøpet jeg har gjort, men jeg tenkte at det ikke kunne skade å gjenoppleve filmene i hvert fall for litt nostalgi. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke viste hvilke av filmene jeg har sett fra før. Det er jo sikkert mye likt her. Nå har jeg sett den første filmen og må si at jeg ikke ble veldig imponert over dette. Hadde håpet på at det skulle kunne by på mer underholdning enn det gjorde. Dette var definitivt et par hakk dårligere enn Gremlins. Dette har ikke den samme sjarmen heller. Det står jo også på at dette også skal være komedie, men der skuffer dette virkelig på det planet også. Ikke er det noe god grøsser heller og ting flyter veldig dårlig og er alt for forutsigbart og klisjémessig. Jeg vil egentlig bare anbefale dette for deg som trenger å få litt nostalgi, for en førstegangsseer er det ikke mye å gripe fatt i her. Ruller ikke mer enn en toer for dette slette filmmakeriet og gir dette en god tommel ned.

Hvis du lurer så er Critters små runde dyr omtrent på størrelse med et lite hode og med en enorm munn med masse skarpe tenner som de villig bruker på alt som er kjøttaktig. De har også pigger på seg som de kan skyte for å gjøre offeret bevisstløs slik at de kan spise uhemmet i totalt fred. Og så omformes de til noe større og mer fryktinngytende når de spiser. Ikke kom her og si at dette ikke minner om Gremlins ;)

The Queen


Jeg har sett The Queen fra 2006.

Handling: Filmen begynner ved det politiske valget i Storbritania i 1997. Andre mai samme år blir det klart at Tony Blair blir Englands yngste statsminister gjennom tidene. Dronningen innsetter statsministeren Blair på sitt rutinerte vis. Men så skjer det noe forferdelig som de begge to og en hel verden aldri kunne ha forestilt seg. Prinsesse Diana dør i en bilulykke. Vi følger Dronningen av Storbritannia gjennom denne tiden. Dronningen trekker seg tilbake med familien sin og forholder seg taus i situasjonen. Hun klarer rett og slett ikke å forstå verdens tårevåte reaksjon på Dianas død...
Les mer i min filmanmeldelse: Interessant og spennende Dronningportrett.

Jeg viste ikke helt hva jeg gikk til når jeg satte meg ned for å se denne filmen. Var litt redd for at den kanskje var litt tung å se, men det var den virkelig ikke. Her får man faktisk også en dose humor med på kjøpet. Det var også gått en stund siden Dianas død så det var på sin plass å gjenoppleve dette absurde dramaet som rystet en hel verden. Det artige her er å se hvordan kongehuset tar dødsfallet og det er ikke enkelt å skjønne for andre enn dem selv. De sørger nemlig ikke i det hele tatt og holder seg helt kald og rolig som om ingenting har skjedd. Det er alltid god underholdning når herskere er i utakt med sitt folk og det er det også her. Man får også møte Tony Blair her som gjør hva han kan for å redde situasjonen og man får en liten duell mellom han og dronningen. Dette var faktisk en så god filmopplevelse at jeg måtte se filmen om igjen noen timer etter at jeg hadde sett den. Filmen er ikke fult så god som Kongens Tale, men er ikke langt etter og det er faktisk mange likheter i de to filmene. Det er jo også litt kult at man her møter datteren til kongen i Kongens Tale og her møter hun sin største utfordring i sitt liv.

En sterk tommel opp for dette underholdende og spennende dramaet. Jeg ruller også en sterk femmer for dette og selvfølgelig en sterk anbefaling.

lørdag 23. april 2011

Steven Spielbergs Duel


I dag så jeg Steven Spielberg første film vad navn Duel fra 1971.

Handling: En mann er ute og kjører og treffer på en lastebil som kjører litt tregt og slepper ut mye plagsom eksos. Han velger å kjøre forbi lastebilen og da han gjør dette går det ikke lenge får lastebilsjåføren kjører forbi ham igjen. Mannen kjører forbi lastebilen enda en gang før han tar inn på en bensinstasjon og fyller bensin og ringer hjem. Lastebilen velger også å stoppe på bensinstasjonen og kjører ut igjen før ham igjen. Når mannen tar igjen lastebilen blir det litt av en lek der lastebilen velger å ikke sleppe ham forbi ved å forsøke å presse ham ut av veien. Mannen har dårlig tid og er på vei hjem til sin familie. Han tar en sidevei og kommer seg forbi lastebilen og tror han er kvitt monsteren, men lastebilsjåføren gir seg ikke og lar bilturen fortone seg som et mareritt for familiemannen...
Les mer i min filmanmeldelse her: Spielberg overbeviser allerede fra første film.

Jeg hadde hørt fra andre at denne filmen faktisk var god underholdning, men jeg hadde mine tvil for det hørtes jo ut som et litt vel enkelt konsept. Etter hvert som jeg så filmen ble jeg faktisk mer og mer imponert fordi dette er så vellaget. Det at en lastebil kan være som et monster som det nesten er her er jo en artig tanke som hørtes litt teit ut igrunnen, men når man ser filmen så synes man det fungerer såpass bra og er så underholdene at en ikke rynker på nesen over denne litt snodige og grusomme lastebilsjåføren. Steven Spielberg er virkelig en som kan lage filmmagi og denne filmen var nok det som gjorde at han fikk en fot inn i Hollywood og når han senere har fulgt opp og vist tilliten verdig er han jo blitt en av Hollywoods mektigste menn. Men tilbake til denne filmen som fortoner seg nesten som en grøsser, men uten at det blir særlig skummelt bare intenst og spennende. Stemningen i filmen er jo veldig bra. Det hele begynner på en måte som gjør at en sitter å følger med og lurer på hva som skjer og hvem man skal følge. Vi følger en bil ut av byen og får etterhvert se hvem som sitter bak rattet. Og så dukker denne lastebilen opp og så blir alt så mystisk og spennende på samme tid. En ting jeg elsker med denne filmen er at man merker at de som har laget dette har virkelig har villet underholde maks og det til tross for at man har hatt et veldig lite budsjett på dette. Dette er jo en TV-film, men jeg er sikker på at dette hadde vært en klassiker om den hadde gått på kino og en stor publikumssuksess for dette er så bra man kan lage det på dette budsjettet.

Dette får en stor anbefaling fra meg. Jeg kaster en femmer på terningen og to tomler opp.

fredag 22. april 2011

Drømmen om Narnia: Løven, heksen og klesskapet - Miniserie BBC


I går satt jeg meg ned for å se den første miniserien om Narnia av BBC fra 1988.

Handling: Året er 1940 og barna Peter, Susan, Edmund og Lucy blir sendt på landet for å komme bort fra bombene og krigen som snart ruller inn over England. De kommer til et gammelt herskapshus der de forsøker å underholde seg etter beste evne. En dag det regner ute finner barna ut at de skal leke gjemsel. Det er da Lucy finner på at hun skal gjemme seg i et stort skap. Inni skapet finner Lucy at det gjemmer seg en ny verden der det er vinter og hun ikler seg en pels og utforsker det nye merkelige landet som hun etterhvert finner ut at heter Narnia etter å ha snakket med en faun. Når hun kommer tilbake til den virkelige verdenen forteller hun om det hun har opplevd og de andre tror henne ikke i det hele tatt, men noen dager senere får herskapshuset besøk og barna har fått streng beskjed om holde seg borte. De tvinges da til å finne et sted å gjemme seg så de ikke er til bryderi for den strenge fruen i huset og da er det gamle skapet stedet det hele faller på. Der finner alle barna snart ut at Lucy snakket sant og de begir seg inn i Narnia. Men ting er ikke bare spøk her for det er den onde hvite heksen som styrer her. Nå befinner snart Peter, Susan, Edmund og Lucy seg i en stor kamp mellom det gode og det onde...
Les mer i min filmanmeldelse her: Nostalgisk fantasygjensyn som fungerer på et vis.

Jeg husker veldig godt da jeg var mindre og jeg så denne serien på TV. Jeg tror jeg ikke kan ha vært mer enn 9-10 år første gang jeg så denne serien. Jeg husker godt at den gikk om morgenen i påsken på slutten av 80-tallet. Jeg husker at jeg digget denne serien da jeg så den den gangen. Dette var mitt første møte med fantasy og det var dette som trigget interessen for den sjangeren skikkelig. Men det er ofte slik når man ser slike saker og ting og skal man se dem om igjen senere så blir man som oftes litt skuffet og det ble jeg også her. Spesielt skuffende var effektene som rett og slett var komisk dårlig. Det å ha noen enkle og skikkelig dårlige tegneserieeffekter der man viser de skapningene man ikke fikk laget ved hjelp av kostymer og sminke. Men etter å ha sett en del Disneyfilmer vet jeg at det finnes så utrolig mye bedre tegnefilmhåndverk enn det man får presentert her. Dette virket bare som en meget billig løsning for å få med alle tingene som boken beskriver. Det hadde vært mye kulere om man tok vekk de tingene man ikke maktet helt å mestre og fikk opp kvaliteten litt. Men sminke og kostymer er jo ganske bra for tiden den er laget under. Spesielt er løvekostymet til løven Aslan helt fantastisk bra. Der føler man at BBC har brukt en god del penger. Jeg likte også godt beverkostymene og faunen. Den hvite heksen var også kult nok sminket. Skuespillet var jo litt utpreget og overspillende spesielt hos heksen og barna. Men man legger seg ikke helt så mye opp i det lenger. Historien er jo noe jeg virkelig liker i klassisk kamp mellom det gode og det onde.

Dette hadde virkelig tapt seg litt med alderen og underholdningsverdien var gått en del ned. Men om man liker fantasy så vil jeg likevel anbefale dette fordi det er litt underholdning og særlig som et nostalgisk gjensyn. Jeg gir dette en svak tommel opp og et svakt terningkast fire.

Nytt design og ny giv

Det er en stund siden jeg skrev noe sist her. Det betyr ikke at jeg ikke har sett mye film for det har jeg, men jeg har rett og slett ikke fått god nok tid til å skrive i bloggen min. Men jeg skal se om jeg ikke klarer å skjerpe meg litt i tiden framover og få skrevet om de filmer som jeg opplever og ser. Og nå har jeg fått litt ny inspirasjon etter at bloggen min virkelig har fått en skikkelig ansiktsløftning som jeg må takke min gode venn Morten for.