The Adventures of Robin Hood

I går så jeg The Adventures of Robin Hood fra 1938 av regissør Michael Curtiz som er kjent for blant annet superklassikeren Casablanca.

Handling: Året er 1191 og Kong Richard Løvehjerte er ute på korstog. Mens han er borte har han gitt over ansvaret om tronen til sin trofaste venn Longchamps, istedet for sin lumske bror Prins John. John på sin side ble så bitter på denne avgjørelsen at han utfører et et sleipt kupp om tronen og kaster Longchamps på hodet ut av borgen. Og med en gang John kommer til makten øker han skattene og jager sakserene og de fredløse. Den enste som står i veien for John og hans menn er Robin av Locksley...
Les mer i min filmomtale her: Klassikeren Robin Hood.

Jeg har alltid digget historien om Robin Hood. Det er noe eget over den litt mytiske personen som kanskje til og med har levd, hvem vet? Han er jo en real helt som står opp for samfunnet han lever i og forsøker å gjøre det bedre for folket. Det finnes jo en drøss med Robin Hood-filmatiseringer. Selv har jeg bare sett seks av dem og tre av dem er fra 90-tallet eller nyere. Det var derfor med friskt mot jeg satt meg ned for å se den kanskje mest klassiske versjonen som er gjort av dette eventyret. Historien kjente jeg jo selvsagt igjen og det var derfor ikke noe overraskelse hva som skjedde i filmen, men likevel var dette litt gøy å se. Det er spennende å se slik relativt gammel film og hva man kunne diske opp med den gangen av stunts og spektakulær action. Dette er litt moro med en del sjarm, et stykke action med både fekting og skyting med bue. Man vet at man ikke kunne fake at folk eksempelvis ble skutt med piler, men for all del så har de nok på seg en del beskyttelse, men det må ha vært en del smerte knyttet til det å få en pil skutt inn i kroppen på denne måten. Jeg leste at hver stuntmann fikk 150 dollar for hver gang de ble skutt som var en klekkelig sum penger den gangen og det er en del folk her som får piler skutt i seg. Jeg fant også musikken svært god i filmen og den er laget av jøden Erich Wolfgang Korngold som fikk reddet livet sitt på grunn av denne filmen da han kom seg ut med siste lovlige togavgang ut av Østerrike før grensene ble stengt for å lage musikken til filmen.

Jeg likte denne filmen svært godt og om man er har i overkant interesse av Robin Hood eller ikke har sett det klassiske eventyret og bare de nyere filmene er dette absolutt å anbefale. Du bør også se dette om du digger klassiske filmer for dette er en real familiefilm som underholder stort og uten å bli for dryg.

Hvordan greier en seg uten strøm og internett?

I dag gikk strømmen plutselig og dette skjer egentlig utrolig sjelden og når den først skjer så er den borte bare i en kort periode på noen minutter. Men i dag har det altså drøyet seg noen timer (nesten tre timer). Jeg satt jo som vanlig og jobbet på internett. Jeg holdt på å skrive en filmanmeldelse av filmen The Adventures of Robin Hood. Heldigvis er det slik at bærbare PC-er har batteri som gjør at jeg kunne fortsette å skrive selv om strømmen ble kuttet. Men nå er batteriet tomt på min bærbare PC så da er jeg kommet over på min mini-PC som heldigvis hadde litt batteritid igjen slik at jeg kunne more meg litt med å skrive denne teksten.

Det er igrunnen veldig kjedelig uten internett. Man kan ikke more seg med all verdens informasjon og man føler seg nesten litt naken der man sitter. Det hadde jo hjulpet en god del på å hatt strøm slik at man kunne sett på film, laget middag eller andre ting man tar for gitt i vårt samfunn. Istedet sitter jeg her med stearinlys og skriver litt for å ha noe å gjøre på i det hele tatt. Man får jo tid til å tenke litt i slike situasjoner. Hva gjorde man før i tiden for å få tiden til å gå? Det er nesten helt utenkelig å skulle slå i hjel tid uten noen form for underholdning. Man kan jo holde det gående noen timer med batterier på diverse bærbare PC-er, men så er det stopp. Det hjelper jo litt på at min bror stikker innom snart og da tenker vi å spille noe spill som er veldig god underholdning som man ikke trenger strøm eller internett for å gjennomføre.

Man ser jo ofte filmer fra tider der man ikke ikke hadde strøm og der virker det som om man gjorde en hel del. Det var jo en del hardere tider før i tiden virker det som. Man måtte jobbe mye og hardt for å få mat på bordet og man måtte spinke og spare på alt mulig og det var ikke tid for noe særlig luksus hos folk flest. I dag er det totalt anderledes. Vi var heldig og fant olje og da ble vi ett av verdens rikeste land. Levestandarden har endret seg voldsomt bare de siste tredve årene siden jeg ble født. Jeg er oppvokst på 80-tallet og da var priser på matvarer og saker og ting en del ganger høyere enn de er i dag. Vi fikk bare snop hver lørdag og brus og snacks var bare forbeholdt helger. Det kostet en formue med datamaskiner så det var ikke forbeholdt almenheten. Vi fikk vår første datamaskin i heimen i 1987 da pappa jobbet i Norsk Data. Den kostet ca 50 000 kroner den gangen noe som hadde tilsvart flere hundre tusen i dag. Men etter hvert som årene er gått er ting blitt bedre og bedre og levestandarden høyere og høyere og grensen for hva som er luksus er flyttet flere hakk. Alle har internett og datamaskin og man tar det som den største selvfølge at man kan følge med hva som skjer over hele verden. På 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet hadde man andre ting istedet for internett. Da var det tekst-TV som gjaldt. Jeg husker alle leste oppdaterte nyheter der og for oss barna var det stor underholdning i å orientere seg i den. Internett fikk man ikke først tilgang til rundt midten av 90-tallet da skolene begynte å lage datarom med internettilgang.

Men nå er faktisk strømmen kommet tilbake og jeg er kommet ut av steinalderen og tilbake i vår vante tid. Takk Gud for internett! Og for den saks skyld strømmen som muliggjør en hel del man tar for gitt i dag.

Clash of the Titans

I dag tenkte jeg at siden Schindlers Liste var en så vanvittig god film fra gårsdagens filmtitting så ville jeg prøve å se en ny film med Liam Neeson og Ralph Fiennes i noen av de framtredene rollene og det ble filmen Clash of the Titans av Louis Leterrier fra 2010.

Historie: I det vi entrer filmen får vi fortalt historien om da gudene Zevs, Poseidon og Hades bekjempet Titanene slik at de kunne herske over jorden alene. Zevs ble hersker over himmelen, Poseidon tok seg av det store havet og stakkars Hades ble forvist til det kjipe dødsriket. Zevs neste trekk blir å skape menneskene. Tusenvis av år seinere blir Halvguden Persevs blir funnet på sjøen i en flytende kiste som baby og blir oppfostret av mennesker. En dag han er ute å seiler på havet med sin fosterfamilie kommer de over noen soldater som river ned en enorm Gudestatue av Zevs. Det resulterer i at Hades kommer fra dødsriket med en enorm kraft og møter disse soldatene og dreper en haug av dem med sine Harpier. Persevs og sin fosterfamilie følger med fra sjøen men blir snart også selv offer for de voldsomme kampene og fiskebåten deres synker mot bunnen bare Persevs har kommet seg ut og forsøker å redde resten av sin fosterfamilie uten hell. Han sverger sin hevn til Hades for at Guden drepte dem. Hades på sin side lager et lurveleven og benytter sjansen til å forsøke å utslette menneskeheten for sin spottende oppførsel mot gudene. Persevs får nå menneskehetens videre eksistens båret på sine skuldre og må innfri i kamp mot en mengde monstre også den store Kraken som Hades kontrollerer...
Les mer i min filmomtale her: Middelmådig monsterslåssing.

Jeg hadde forhåpninger om å se en film med en del action og slåssing og store monstre, og det fikk jeg jo forsåvidt også, men bare at jeg følte at det ble litt for dårlig historie og litt for dårlig gjennomført til at jeg fikk det store engasjementet for dette. Jeg hadde i minste forventet å se en film jeg kunne trille en sterk treer eller kanskje til og med en firer om jeg var heldig. Dessverre for min del og jeg tror nok at de aller fleste nok kommer til å bli litt skuffet over dette. Det føltes helt greit og man skjønner konturer over at man har pøst inn masse penger inn i dette og det sikrer jo en viss kvalitet, men her følte jeg at man kanskje fikk litt lite igjen for alle monitosene. Man benytter jo den greske mytologien og der er det mye kult som man kunne laget litt mer storslagent eventyr av enn dette. Dette kunne raskt blitt en del bedre film om man hadde jobbet litt mer med manuset og actionsekvensene hadde blitt laget litt kulere.

Min tommel blir snudd ned for filmen og jeg ville heller sett en annen effektfilm med action i enn denne, for der finnes så mye bedre filmer enn denne. Personlig terningkast blir en toer for dette gav meg faktisk ingenting å se og om jeg skal være bittelitt objektiv som jeg bør være når jeg skriver filmanmeldelser så strekker jeg meg til en svak treer fordi at det er en del minimumskvalitet i dette med alt effektmakeriet som nok vil se kult nok ut på traileren til at folk faktisk ser filmen. Og ting føltes ikke bra, men helt greit gjennomført og man klager ikke på datagrafikken for den var god nok den, men filmen ellers føltes litt for tom.

Schindlers Liste

I dag tok jeg mot til meg for å sette meg ned for å se Schindlers Liste fra 1993 av Steven Spielberg.

Handling: Vi entrer filmen i 1939 rett etter at den polske hæren har blitt beseiret av de tyske styrkene på to bare uker. Jødene måtte da registrere alle sine familiemedlemmer og flytte til større byer. Over 10 000 jøder ankommer Krakow fra landsbygda hver dag. Samtidig kommer en tysk entreprenør ved navn Oskar Schindler til Krakow i Polen for å tjene penger. Han er en litt gåtefull person som til tross for at han er medlem av nazistpartiet ansetter jøder på alle sine fabrikker. Vi følger historien til noen av jødene som ble reddet unna fra de store masseutryddelsene i de fryktelige konsentrasjonsleirene...
Les mer om filmen i min anmeldelse her: Særdeles perfekt og svært engasjerende.

Jeg digger filmer fra andre verdenskrig som om man kan ha favoritter innenfor kriger er min ynglingskrig. Krigen innehar akkurat avanserte nok våpen og så er det så mye mystikk knyttet til nazistene og hva de foretok seg. Det virker så fjernt fra vår tid at det fortoner seg nesten som et eventyr. I tillegg til Adolf Hitler har man jo også Stalin som begge konkurrerer om å terrorisere sitt folk til maks og drepte mange titalts millioner av folk tilsammen. Men så tilbake til denne filmen. Dette er første gang jeg ser filmen i sin helhet. Jeg forsøte en gang for om lag fire år siden å se den men måtte gi meg fordi jeg synes det ble for sterkt for meg. Har gruet meg lenge til å se filmen om igjen og i dag følte jeg meg i god nok form til å se filmen fordi det er ikke alltid at jeg er da jeg lider litt av irritabel tarm syndrom og ofte har problemer med ubehag i mage og tarm. Men som sagt i dag hadde jeg ikke noe problemer med det så da følte jeg at jeg kunne ta meg både tid og anledning til å se denne filmen. For meg er det veldig sterkt å se folk som blir undertrykket og lider. Det ligger ganske latent i meg siden jeg selv ble mobbet litt på skolen fordi jeg var tynn og i etter dette alltid har sympatisert med de svake i samfunnet. Denne lasten har jeg også bært med meg inn når jeg ser film også. Det er grusomt å se folk lide og spesielt når de ikke kan noe for det selv som det er i denne filmen. For meg er dette nesten verre enn å se den frykteligste grøsser eller skrekkfilm. Intrykkene er mange og de grusomste sitter litt fast i en og for min del er dette en film som man sitter igjen med inntrykk fra selv lenge eter at man har sett den.

Dette er noe som burde vært obligatorisk i skolen å se som en vekker fra en grusom og forferdelig fortid. Rasisme skjer i dag også og det er viktig å informere unge og gamle om grusomhetene som mennesker kan utsette andre mennesker for. Om vi ønsker å leve i fred og fordragelighet så er dette noe vi må få bukt med. For min del var dette en så solid tommel opp som man kan strekke opp. Et soleklart terningkast seks.

Heldiggrisen babe i byen

I dag valgte jeg å se oppfølgeren til Heldiggrisen Babe som bærer navnet Heldiggrisen babe i byen og er laget i 1998 av George Miller som er mannen bak Mad Max-filmene (Uten at det er noen som helst link mellom de to filmseriene bare for å få brakt det helt på det tørre).

Handling: Babe og sin eier solte seg i glansen etter at Babe vant sauegetingskonkuransen som vi husker fra forrige film. Hans eier blir utsatt for en stygg ulykke på gården og kan ikke jobbe på gården som før dette fører til at matmor og Babe må dra til byen for å forsøke å redde gården. Men da de kommer til byen kommer Babe bort fra sin matmor og utforsker byen på egenhånd og treffer de mange dyrene som bor der...
Les mer om filmen i min anmeldelse: Grisen Babe er tilbake men ikke like minneverdig som i første.

Det å se grisen i aksjon i byen er jo nytt, men dette føltes ikke stødig nok til alle tider og man fikk flere downperioder i filmen som begynnelsen og slutten dessverre bærer stort preg av. Selv om dette i bunn og grunn også er en barne og familiefilm så er den ikke like klassisk og sjarmerende som den første filmen. Dette er en film jeg ikke tror jeg kommer til å se igjen for å si det slik. Og barna vil garantert ikke like den like mye som den første filmen som absolutt har et stort potensiale som barnefilm.

Jeg gir denne filmen en en flat tommel og er bare noe man kan prøve seg på om man digger grisen Babe over alt på jord ;)

Heldiggrisen Babe

I går satt jeg meg ned med filmen Heldiggrisen Babe av Chris Noonan fra 1995. Men jeg skriver dette i dag da jeg mistet netttilkoblingen i det jeg skulle publisere omtalen min og blogginnlegget.

Handling: Dette er en fortelling om en gris med hjerte uten fordommer. For ikke så lenge siden hadde griser ingen respekt, unntatt fra andre griser. De levede hele sine liv nesten helt uten å se solen. De trodde at jo raskere de vokste og jo mer de spiste, ville få dem raskere inn i grisehimlen, et sted så vidunderlig at ingen gris hadde ønsket å komme tilbake. Når de feite foreldregrisene drar til grisehimmelen eller slakteriet som det egentlig heter blir ungene alene tilbake i den mørke grisebingen. Men denne dage blir en liten heldiggris blir valgt ut som premie på en markedsdag og det er vesle Babe. Han blir vunnet av bonden Arthur Hoggett og det blir tatt med til bondegården hans. Den lille grisen snur tilværelse på gården med sitt helt spesielle personlighet og dette er historien om hvordan han forandret hele dalen for alltid...
Les mer i min omtale av filmen: Tidløst griseeventyr for hele familen.

Da denne filmen kom tilbake i 1995 husker jeg at den skapte en del oppmerksomhet. Jeg husker at familien min lånte filmen av noen venner, men jeg som var femten år den gangen fant aldri tid til å se filmen. Det var ikke fordi jeg ikke hadde lyst for jeg har alltid vært litt barnslig av meg, men mer fordi jeg ikke tok meg tid eller glemte filmen før den ble levert tilbake. Det var derfor jeg tenkte at jeg kunne forsøke å endre det da jeg kom til å tenke på filmen her en dag. Da tok det ikke lang tid før jeg klikket meg inn på play.com og bestilte Babe-collection som inneholdt denne filmen og oppfølgeren. Jeg har hatt denne filmen ganske lenge i hyllen min og da det dro litt ut når jeg skulle se film i dag hadde jeg plutselig fått litt dårligere tid enn forventet og måtte se meg om etter en film som var litt kortere og da falt valget på Heldiggrisen Babe som bare varer knappe en og en halv time.

Jeg vet ikke helt hva jeg skulle forvente av filmen, men tenkte nok at jeg skulle bli litt sjarmert. Jeg ble nok dessverre litt skuffet. Jeg hadde sett for meg at dette skulle være enda mer en sjarmoffensiv enn det det var, men filmen er svært godt laget med tanke på å lage en historie fullt og helt med dyr i nesten alle rollene. Forhåpningene mine var nok litt for høye og jeg husket nok bare igjen alt skrytet som denne filmen fikk da den gjestet Norge tilbake i 1995. Men denne filmen er jo veldig herlig da og de små vil nok digge dette heftig og det vil nok bli en klassiker i heimen.

Jeg gir dette tommel opp og ruller en firer på terningen fordi ikke alt var helt perfekt. Det var mye bra her og filmen fungerer jo veldig bra, men for de litt eldre kunne man jobbet mer med filmen for at den også kunne bli noe de voksne satt mer pris på. Men som sagt for de små er nok dette svinaktig moro.

Zorba the Greek

I dag tenkte jeg at jeg måtte se noe som var litt bedre enn gårsdagens nedtur, så jeg gikk fra Get Him to the Greek til Zorba the Greek fra 1964 av Michael Cacoyannis med Anthony Quinn. Og det var et veldig godt valg for å plastre opp den dårlige fealingen fra gårsdagens filmvalg.

Handling: Den halvt engelske og halvt greske forfatteren Basil er på vei til Kreta for å gjøre forrretninger på veien dit treffer han Zorba som er en svært entusiastisk mann som trygler om å få bli med Basil. Zorba er er en gammel gruvearbeider og blir ansatt på flekken når Basil får høre det. Sammen drar de til Hellas for å drive gruvedrift i en mine eid av Basil som har lagt lenge brakk. Zorba viser seg å være litt av et eventyr av en person som forandrer Basils liv for alltid...
Les mer om filmen i min omtale: En prestasjon av en film.

Jeg hadde ikke sett denne filmen før og oppdaget den første gang da jeg var i videobutikken der den ble omtalt som en klassiker og det frister jo alltids med klassikere og jeg skjønner godt hvorfor dette ble omtalt som en slik. Jeg likte denne filmen svært godt. Den framsto som en svært god film og Anthony Quinns skuespillerprestasjon i filmen er var en helt unik opplevelse, han gjorde Zorba til en karakter man bare elsker å følge. Filmen har mye god livsvisdom og selv om jeg ikke er enig med alt så er det gjort i beste mening og fungerer godt for karakterene i filmen. Så likte jeg godt at dette var svært realistisk også med tanke på hva som skjer og slikt.

Jeg gir dette en klar tommel opp og triller sekseren for en film som klarte å underholde meg godt på flere plan. En film som virkelig bergtok meg og det til tross for at den var i sort hvitt ;)