Koselig med peis

I dag har jeg sett TV-serien Koselig med peis av Thomas Torjussen fra 2011.

Handling: Georg er samboer med Hege som er en fremadstormende musikkartist. Hun er tre måneder på vei og han tror de venter en liten en sammen. Men livet har aldri vært bare enkelt. Hege har begynt å jobbe veldig mye og har slanket seg 20 kilo og er begynt å slutte å se på Georg. Og plutselig en dag leser Georg i Se og hør at Hege er blitt singel. I tillegg sliter Georg med forholdet til faren sin som er begynt å bli gammel og har brukt flasken som trøst. Georg lurer på om faren hans noen gang har likt ham. Hans bror Terje har heller ikke det beste forholdet til deres far og da faren kommer på sykehus og blir erklært umyndiggjort da han lider av schizofreni. Georg blir valgt motvillig ut som en som skal se etter sin far. Han har imidlertid et greit forhold til sin mor, men ting er ikke så lett der heller etter at hun har flyttet sammen med en annen kvinne. Det er imidlertid slik at de to brødrene Georg og Terje tenker at de aldri burde vært født, fordi foreldrene egentlig ikke passet sammen i det hele tatt. Deres mor valgte bare å gifte seg bare fordi de andre advokatene var gift og de er bare blitt rotten frukt...
Les mer i min omtale av serien her: Koselig med peis.

I dag gikk jeg inn på NRKs nett-TV og begynte å se på TV-serien Koselig med peis som nettopp er ferdig å gå på TV. Dette skal være inspirert av Sopranos og Six Feet Under som jeg dessverre ikke har fått med meg ennå, men som står på skal se listen min når det gjelder TV-serier. Serien er ikke akkurat koselig og er heller veldig dystert skue, men likevel verdt et gjennomsyn. Jeg hadde sett første episode på TV for en stund siden, men hadde ikke kommet skikkelig inn i serien. Etter å ha sett den andre episoden var jeg solgt. Hadde egentlig bare tenkt å se en episode og ble sittende hele kvelden og se dette så jeg fikk ikke tid til å se noe film i kveld, men dette var like fint som det å se film, selv om det tok en god del timer mer. Karakterene er gode i denne serien og det er dem som driver den framover. Det er mange tvister i handlingen og man vet aldri helt hvordan det ser ut rundt neste sving. Manuset er ganske bra her i grunnen med mye substans. Selv om alt virker veldig svart er føles det fint likevel. Skuespillet i serien er også svært godt og ting fungerer tilfredsstillende. Og så har den en veldig kul form for humor i seg som jeg likte svært godt, akkurat passe syk. Om du begynner å se dette så må du ikke gi opp før i hvert fall har sett et par episoder fordi en må komme skikkelig inn i serien for å virkelig sette pris på den.

Men til tross for at alt føles veldig severdig og såpass interessant at man ikke kan legge det fra seg mangler dette det siste lille ekstra, men det er for all del bra og dette får så absolutt en tommel opp og et solid terningkast fire. Om du ikke rekker å se den på NRKs nett-TV før den blir tatt bort kommer den på DVD 6 april 2011.

Trolljegeren

Vi hadde morsdagsfeiring her hjemme av mamsen og da besøket var over ville vi unge se en film og hva var vel da mer naturlig enn å sette seg ned med den norske filmen Trolljegeren fra 2010 av André Øvredal.

Handling: De tre mediestudentene Thomas, Johanna og Kalle skal lage en dokumentarfilm om Hans som de tror er en ulovlig bjørnejeger. Hans vil først ikke ha noe med dokumentarfilmskaperne å gjøre, men en dag de følger etter ham opp i skogen gir han blåsen i sine retningslinjer og slipper dem innpå seg. Det viser seg at Hans er en aldri så liten nasjonal helt. De blir da tatt med inn i en nærmest ny verden som de ikke ante at eksisterte i den norske fjellheimen. Og dette er ikke akkurat risikofritt heller...
Les mer i min mer grundige omtale av filmen: Trolljegeren innfrir.

Jeg hadde faktisk gledet meg en god del til denne filmen kom ut da jeg ikke fikk kavet meg ut av sofaen og kommet meg på kino for å se denne ambisiøse filmen. Om du skulle være i noen som helst tvil om hva dette dreier seg om så er det de urnorske trollene som man kjenner fra eventyrene. Det er stor variasjon av hvilke troll man får se og alt er svært godt gjort effektmessig. For min del er jo dette en drømmefilm i norsk målestokk for meg. Jeg digger jo fantasy og troll er noe det er gjort alt for lite av på film og spesielt er de norske trollene så kule fordi de er så varierende i størrelse fra noen meter og opp til nesten hundre meter. Jeg likte også veldig godt at man hadde forsøkt å gjøre dette som en liksomdokumentar som nok var med på å plastre over at dette nok ikke har det største budsjettet å øse ut av, men man klager ikke på noe her og alt er svært godt gjort. Man liker også godt hvordan man har forklart mytologien rundt trollene på og får det til å passe godt inn i filmen også som en liksomdokumentar. Jeg hadde jo store forventninger til denne filmen og de ble jo til dels innfridd. Dette ble aldri kjedelig å se på og man gledet seg hele tiden til å se mer av trollene.

En solid tommel opp for dette og et terningkast fem fra meg for en film som er svært unik i norsk målestokk.

Invasion of the body snatchers 1978

I kveld har jeg sett om igjen en film jeg liker svært godt. Det er Invasion of the body snatchers fra 1978 av Philip Kaufman med Donald Sutherland og Brooke Adams. Det er en gjeninnspilling av filmen Invasion Of The Body Snatchers fra 1956.

Handling: Fra det ytre rom kommer en mystisk planteart til jorden. Den befester seg avgir en gass og et salgs slim. Før folk aner at den er der begynner den lumske planten å infeste samfunnet. Det kommer mange observasjoner om at mennesker i deres omgangskrets begynner å oppføre seg rart og mange sier at de ikke kjenner igjen deres kjente og kjære. Vi følger kollegaene Matthew Bennell og Elizabeth Driscoll som jobber i helsedepartementet og de begynner å undersøke det rare som skjer med menneskene rundt dem. Elizabeth tror det er en konspirasjon på gang siden nesten hele byen har forandret seg over natten. Matthew tror det er en mer logisk forklaring på det hele, men litt etter litt begynner de å se marerittet i øynene...
Les mer i min filmomtale her: Glimrende sci-fi thriller med noen skrekkelmenter.

Jeg husker godt den første gangen jeg så denne filmen. Det var en varm sommerkveld og jeg hadde satt meg i sengen og skrudde på TV-en. Der begynte det en film som så litt kjedelig ut, men jeg hadde ikke annet å se på så jeg fortsatte å se. Og etter hvert som jeg kom mer og mer inn i filmen klarte jeg ikke å legge den fra meg og dette ble en film som gav meg en filmopplevelse jeg husket til den dag i dag. Filmen er så pass spennende og jeg var nesten helt svett da den var ferdig og har sett filmen en god del ganger siden og synes framdeles at den er svært god. Dette er faktisk min ynglingsversjon av denne historien selv om originalen fra 1956 også er svært god er det noe eget med denne som gjør den mer guffen og litt mørk. Hvis du planlegger å se en versjon av dette så ville jeg valgt denne og for all del ikke funnet på å velge nyinnspillingen The Invasion fra 2007 som er rett og slett dritt sammenlignet med denne eller for den saks skyld originalen også.

Dette blir fra meg en stor tommel opp. Mitt personlige terningkast blir full pott, men filmanmlederen på triller en god femmer for dette.

Runaway Jury

Jeg må si at jeg hadde store forventninger når jeg satte meg ned med filmen Runaway Jury fra 2003 av Gary Fleder med John Cusack, Gene Hackman, Dustin Hoffman og Rachel Weisz.

Det blir rettssak mot en stor våpenprodusent i USA da man mener å holde dem ansvarlig for et drap på fornærmede Celeste Woods ektemann. Anklagersiden stiller med sterkt skyts og forsvarersiden like så. Det blir en voldsom kamp der det er juryen som vil avgjøre hele saken. Her gjelder det å spille spillet for å påvirke juryen i det skjulte. For skal man vinne denne saken så er ikke ærlig spill helt nok...
Les mer i min filmomtale her: Klarer ikke å utnytte bokens glimrende utgangspunt godt nok.

Med boken friskt i minne som er skrevet av suksessforfatteren John Grisham hadde jeg mildt sagt veldig høye forhåpninger til denne filmen. Når jeg så castet i filmen gledet jeg meg enda mer. Alt duket til å skulle bli en svært underholdene to timer. Konseptet i boken er jo genialt manipulasjon av en jury planlagt til perfeksjon av noen som man ikke vet helt hensiktene til. Men til tross for at filmen nok hadde en supert utgangspunkt klarte jeg likevel ikke å svelge dette unna som jeg hadde håpet. Jeg ble rett og slett utrolig skuffet. Man hadde skrevet om rettsaken til å dreie seg om våpenindustrien og jeg følte bare der at man med den innfallsvinkelen man bruker for rettsaken i filmen var tynn som en sytråd. Det er mulig at røykeindustrien som boken dreier seg om er laget film om fra før, men hvorfor bytte når man ikke greier å få fram gode nok poenger av det og saken blir nesten ikke til å kjenne igjen. Man har også tatt seg en god del snarveier i filmen som jeg hatet. Det er kanskje en klisje at alltid boken er best, men det stemte i hvert fall her, men så er det jo mye vanskeligere å lage film enn å skrive bok. En kan i boken skrive så langt en vil og presentere mye kompliserte ting som ville vært nesten umulig å framstille på film på en lettfattelig måte.

Min personlige dom av filmen er absolutt en tommel ned, men for deg som ikke har lest boken og ikke vet bedre så tror jeg faktisk at jeg gir filmen en tommel opp. Jeg ender vel på et svakt terningkast fire i et forsøk på å være litt objektiv fordi konspetet er ganske friskt og originalt å gjøre film av.

Tingen Fra En Annen Verden

I kveld har jeg sett Tingen Fra En Annen Verden fra 1982 av John Carpenter med Kurt Russell.

Handling: Vi befinner oss på vinteren 1982 i Antarktis. Et helikopter jager en hund som de forsøker å avlive. Hunden er smart og klarer gang på gang å unnvike skuddene fra jægeren i helikopteret. Hunden søker inn mot en amerikansk forskningsbase. Helikopteret lander rett utenfor basen og blir møtt av besetningen på den amerikanske basen. Mannskapet i helikopteret er normenn og de forsøker å advare amerikanerene men det er nyttesløs når de bare snakker norsk og med frasen: ‘Det er ikke en bikkje, det er en slags TING! Det imiterer en bikkje! Det er ikke virkelig, kom dere vekk idioter’. Den ene nordmannen forsøker å bruke en håndgranat, men mister den i snøen med helikopteret og han sprenger både han og helikopteret. Den andre nordmannen forsøker å skyte hunden med alle midler, men ender opp med å bli drept selv av en av amerikanerne som føler seg svært truet. Amerikanerne tar godt vare på hunden og låser den inn med de andre hundene. De begynner å utforske området nordmennene kommer fra og finner en UFO i isen og tar med seg et missfoster av et lik med hjem til basen, noe de aldri burde ha gjort for da bryter reine helvete løs...
Les mer av min omtale av filmen her:Kultklassikeren The Thing som er en svært god film i sin sjanger.

Jeg husker godt første gang jeg så denne filmen var etter at jeg hadde fått den til 18-årsdagen min på VHS. Jeg så filmen en stund etter bursdagen min i 1998. Jeg husker at jeg den gangen ikke synes filmen var det helt store. Jeg synes da at den var litt for rar etter min smak, men etter å ha sett denne filmen om igjen flere ganger siden den gang synes jeg den blir bedre og bedre for hver gang jeg ser den. Jeg digger jo sci-fi og dette er såpass bra gjort på det planet og har svært gode effekter som jeg nesten ikke trodde var mulig tilbake på begynnelsen av 80-tallet.

Jeg har jo også sett originalen som denne filmen er bygget på og må si at denne filmen er faktisk en del mer velykket fordi en fokuserer på andre ting enn bare å vise et monster som går løs i en forskningsbase. Denne filmen klarer å spille på flere strenger og er i mine øyne en nærmest perfekt film. Jeg bare digger den virkelig og kan nesten ikke fått sett den nok ganger. Det er noe med all mystikken og den guffne stemningen som bare er helt utrolig bra gjennomført i filmen.

Jeg gir dette en stor tommel opp og en stor anbefaling. Mitt personlige terningkast er en sekser, men jeg har moderert meg litt i min filmomtale og ender på en femmer siden ting kanskje kan bli litt sært enkelte ganger for den som ikke liker sci-fi så godt som jeg gjør.

Mordet på Jesse James

I kveld har jeg satt meg ned med en lengre film som jeg har spart på en stund. Filmen heter Mordet på Jesse James og er regissert av Andrew Dominik og er fra 2007 med Brad Pitt, Casey Affleck og Sam Rockwell.

Handling: Vi dropper inn i historien i det Jesse James er blitt 34 år gammel og er en mann som hele USA kjenner navnet til. Han er sammen med gjengen som begikk over 25 bank, tog og postvognran 1867 til 1881 og også en god del drap knyttet til ranene. Men bortsett fra brødrene Frank og Jesse James var alle de opprinnelige medlemmene nå døde eller i fengsel. Året er 1881 og til deres siste ran ved Blue Cut stabler brødrene på beina en gjeng med småtyver og landsens ramp fra de omliggende åsene. Etter dette ranet blir brødrene uvenner og splitter lag. Jesse drar omkring fra sted til sted med sin familie og blir aldri lenge på hver plass slik at han ikke skal ha sjansen til å bli tatt. Vi følger også Robert Ford som er en ung mann med store drømmer om å bli berømt. Han er besatt av Jesse James og han gjør sitt ytterste for å innynde seg hos James-gjengen og rir med dem. Han blir også godt på talefot med Jesse og blir hans venn etter ranet, men også disse skilles etter en relativt kort stund og går hver til sitt. Når de to møtes igjen en tid senere blir ikke møtet like hjertevarmt..
Les mer i min filmomtale her: Strålende skuespill i et velfungerende westerndrama.

Jeg elsker jo både western og dramafilmer og håpet derfor at dette ville være en film som var helt i min gate, og det var den på flere vis. Dette er en svært god og uromantisk skildring av Jesse James slik det nesten må ha vært med en slik mann som ranet banker og drepte folk. Det er rart at denne mannen har fått en så legendeskikkelse i USA med tanke på hva han egentlig drev med. Men det har nok noe med at ikke alt som ble fortalt om han ikke var like sant og folk diktet nok villig videre for å holde på den litt mystiske beryktede mannen som alle folk kjente navnet på i USA på den tiden. Men tilbake til hvordan min personlige opplevelse av filmen var. Joda, dette var noe jeg likte svært godt. Man kan ofte kjede seg litt når filmer er så lange som dette med hele to og en halv times spilletid. Men jeg synes dette var såpass interessant hele veien at jeg ikke tenkte på tiden eller så på klokken når jeg så dette. Jeg følte jeg lærte noe siden dette var en biografifilm også selv om jeg ikke er sikker på hvor mye som er fakta og hva som er fiksjonsfyll. Filmen føltes også svært vakker å se på og det synes jeg nesten alltid er et stort pluss og det gjorde det siste lille ekstra for å få dette til å framstå som noe litt egent.

Dette var for min del en klar tommel opp. Jeg trekker derimot bittelitt når jeg skal utføre terningkastet fordi alt ikke føltes helt perfekt, og det kunne vært en bedre historie her enn det det faktisk var, men uansett så ender jeg på en veldig sterk femmer og en stor anbefaling kommer fra meg om du liker det du leste her. Hvis du er personen som vanligvis synes at lange dramafilmer er litt dryge så tror jeg kanskje du burde styre unna også her, men for alle dere andre så er dette absolutt noe å se.

The Adventures of Robin Hood

I går så jeg The Adventures of Robin Hood fra 1938 av regissør Michael Curtiz som er kjent for blant annet superklassikeren Casablanca.

Handling: Året er 1191 og Kong Richard Løvehjerte er ute på korstog. Mens han er borte har han gitt over ansvaret om tronen til sin trofaste venn Longchamps, istedet for sin lumske bror Prins John. John på sin side ble så bitter på denne avgjørelsen at han utfører et et sleipt kupp om tronen og kaster Longchamps på hodet ut av borgen. Og med en gang John kommer til makten øker han skattene og jager sakserene og de fredløse. Den enste som står i veien for John og hans menn er Robin av Locksley...
Les mer i min filmomtale her: Klassikeren Robin Hood.

Jeg har alltid digget historien om Robin Hood. Det er noe eget over den litt mytiske personen som kanskje til og med har levd, hvem vet? Han er jo en real helt som står opp for samfunnet han lever i og forsøker å gjøre det bedre for folket. Det finnes jo en drøss med Robin Hood-filmatiseringer. Selv har jeg bare sett seks av dem og tre av dem er fra 90-tallet eller nyere. Det var derfor med friskt mot jeg satt meg ned for å se den kanskje mest klassiske versjonen som er gjort av dette eventyret. Historien kjente jeg jo selvsagt igjen og det var derfor ikke noe overraskelse hva som skjedde i filmen, men likevel var dette litt gøy å se. Det er spennende å se slik relativt gammel film og hva man kunne diske opp med den gangen av stunts og spektakulær action. Dette er litt moro med en del sjarm, et stykke action med både fekting og skyting med bue. Man vet at man ikke kunne fake at folk eksempelvis ble skutt med piler, men for all del så har de nok på seg en del beskyttelse, men det må ha vært en del smerte knyttet til det å få en pil skutt inn i kroppen på denne måten. Jeg leste at hver stuntmann fikk 150 dollar for hver gang de ble skutt som var en klekkelig sum penger den gangen og det er en del folk her som får piler skutt i seg. Jeg fant også musikken svært god i filmen og den er laget av jøden Erich Wolfgang Korngold som fikk reddet livet sitt på grunn av denne filmen da han kom seg ut med siste lovlige togavgang ut av Østerrike før grensene ble stengt for å lage musikken til filmen.

Jeg likte denne filmen svært godt og om man er har i overkant interesse av Robin Hood eller ikke har sett det klassiske eventyret og bare de nyere filmene er dette absolutt å anbefale. Du bør også se dette om du digger klassiske filmer for dette er en real familiefilm som underholder stort og uten å bli for dryg.