Handling: Lily er en meget sær jente som lever i sin helt egen verden. Hennes foreldre er døde og det synes hun er dumt. Hun lever sammen med sin eldre bror og er fornøyd med det. Hennes jobb er i en hamburgersjappe og hun liker sin jobb ganske godt. En dag kommer det inn en mann som hun føler har et veldig kult uttrykk som appellerer til henne. Han går derimot til den mye penere ekspeditrisen og overser henne totalt. Det gjør også resten av verden og når hun til og med i en fikset trekning mister jobben så aner hun at hun ikke betyr mye. I sine siste arbeidsdager kommer denne spennende mannen inn og hun gjør hva hun kan for å lokke ham bort til hennes kasse. Der møter hun denne også svært så sære mannen. Han ber henne om å invitere den pene ekspeditrisen på fest hos ham. Men når den pene ekspeditrisen kaster papiret i bosset plukker Lily det opp og bestemmer seg for å gå på kostymefesten som en hai som er hennes ynglingsdyr. Der får hun et svært spesielt møte med denne sære og nerdete, men litt mystiske Jarrod. De to får et helt spesielt forhold som ikke akkurat er helt A4...
Les mer om hva jeg synes i min filmanmeldelse her: Morsom Napoleon Dynamite-aktig komedie.
Om man likte den nerdete komedien Napoleon Dynamite så er dette en film man må få med seg. Her får man en del andre lignende karakterer som er svært så morsom å følge. Jeg lo ganske godt innimellom av denne filmen og synes dette var en svært god filmopplevelse. Filmen er jo ikke så vanvittig god reint filmteknisk, men den duger relativt godt fordi karakterene er så artige. Dette er så herlig naivt til tider at man bare digger det. For deg som ikke har sett Napoleon Dynamite så er det en film jeg også vil anbefale deg å få med deg. Eagle vs Shark dreier seg om to svært sære personer som møtes. De lever som i sin egen verden inni verdenen og er ikke så god å kommunisere med resten av verden rundt dem som blir for annerledes i forhold til dem selv. Det blir mye humor ut av disse sære og rare karakterene vi får se i fri utfoldelse her. Mye av gøyen i denne filmen ligger nettopp i det å oppleve og finne ut av hvordan karakterene er skrudd sammen. Det er litt vanskelig å fortelle hva som er selve morsomhetene her da de er litt situasjonsbetinget og fungerer godt når man ser dem på filmen. Det er ikke dermed sagt at det blir morsomt å gjengi dem her, så denne filmen må med andre ord bare oppleves for å finne ut av hva som ligger i den.
Dette får av meg en sterk tommel opp og en anbefaling om man liker litt sære saker eller bare vil oppleve noe nytt innenfor filmens verden. Filmen er jo også en uavhengig film som kommer utenfra Hollywood og til det å være så klarer denne filmen seg svært godt. Man klager aldri på noe her i denne filmen selv om en del småting kunne vært gjort bittelitt bedre med et større budsjett. Dette er fornøyelig nok og holder i bøtter og span til å bli underholdt og le en masse.
Søk i denne bloggen
Viser innlegg med etiketten filmanmeldelse. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten filmanmeldelse. Vis alle innlegg
lørdag 21. januar 2012
fredag 4. mars 2011
Oppsummering av filmer de siste dagene
Det har ikke blitt blogginnlegg de siste dagene, men det betyr ikke at jeg ikke har sett film. Tenkte jeg kunne oppsummere filmene i en post fra de siste dagene.
Jeg har sett følgende filmer de tre siste dagene:
Shiner fra 2000 av John Irvin med Michael Caine:
Billy ‘Shiner’ Simpson er en brutal og hensynsløs boksepromotor. Alt gjøres klart for at hans sønn Eddie, eller ‘Golden Boy’ som alle kaller ham, skal ha sin tittelkamp der det står om verdensmesterskapet. Om han vinner venter rikdom og berømmelse, men det er bare det at Shiner har satset alt på et kort for tap er ikke noe alternativ...
Les mer i min filmomtale: Shiner er grei skuring, men blir dessverre ikke noe mer.
Jeg føler ikke denne filmen gav den helt store underholdningen. Den begynner greit og blir bare dårligere underveis og slutten er svært skuffende. Men ikke en dårlig film altså, bare at den ikke er noe bruke en kveld på med mindre det er kun med gutta og man trenger litt enkel og brutal underholdning. Dette får litt tommel ned, men er ikke dårlig bare mindre bra.
Clue av Jonathan Lynn fra 1985:
Ni forskjellige personer møtes i et stort herskapshus. De er alle invitert, men vet ikke hvorfor de er der. Når de finner ut at de ikke er der frivillig og det er noe som ikke stemmer ønsker de å dra hjem, men de finner raskt ut at de er innestengt i huset. Og som ikke dette skulle være nok så begynner folk å dø en etter en...
Les mer i min filmomtale: Severdig krimgåte.
Denne filmen begynner svært bra og er utrolig stemningsskapende og mystisk i begynnelsen. Så føler jeg ikke at filmen klarer helt å følge dette opp skikkelig under veis og slutten er ikke helt slik jeg hadde håpet på. Men dette står til en god firer og er såpass kult at det blir godt severdig. En tommel opp her altså.
Flight of the Navigator av Randal Kleiser fra 1986:
David er en 12 år gammel gutt som lever som alle de andre guttene i gaten. En dag han er ute i skogen og leker med sin bror skjer det noe rart med David. Han får blackout fra episoden og da han kommer hjem igjen som om ingenting har skjedd opplever han noe rart for i huset der han bor er det noen andre som bor. Foreldrene hans er ikke der mer og man tar kontakt med politiet. Det viser seg at David er framdeles er 12 år, bare at verden rundt ham er blitt nesten ti år eldre. Han gjenforenes med foreldrene sine som synes det hele er utrolig rart og lurer på hvorfor han ikke ser eldre ut og hvor han har vært i den tiden som har gått. Han blir sendt på sykehus for å finne ut hva som kan være galt. Imens finner NASA et alien romskip som har krasjet inn i noen høyspentmaster. Hva kan være på ferde?
Les mer i min filmomtale her: En barnefilm som underholder godt.
Denne filmen var det en kamerat som tipset meg om. Han hadde digget den da han var liten og hadde veldig lyst til å se den igjen. Jeg er som sagt også veldig svak for sci-fi så jeg var ikke vond å be når denne DVD-en kom i posten. Vi var tre voksne gutter som alle hadde rundet de tretti og benket oss ned foran TV-en for å se filmen. Vi viste jo at dette egentlig var en barnefilm så vi var forberedt på at dette kunne bli familievennlig underholdning for å si det slik. Jeg må si meg greit fornøyd med denne filmen. Konseptet er kult nok og veldig godt utnyttet. Effektene var også svært overbevisende for dette er jo en film som er avhengig av gode effekter for å fungere og å fortelle hele historien. Jeg så også på IMDB at det ser ut som det kommer en gjenninnspilling av filmen seinere i år. Dette får en tommel opp og en sterk anbefaling til alle som har barn i heimen. En flott måte å introdusere sci-fi til barn ;). Terningkastet lander på en firer.
Jeg har sett følgende filmer de tre siste dagene:
Shiner fra 2000 av John Irvin med Michael Caine:
Billy ‘Shiner’ Simpson er en brutal og hensynsløs boksepromotor. Alt gjøres klart for at hans sønn Eddie, eller ‘Golden Boy’ som alle kaller ham, skal ha sin tittelkamp der det står om verdensmesterskapet. Om han vinner venter rikdom og berømmelse, men det er bare det at Shiner har satset alt på et kort for tap er ikke noe alternativ...
Les mer i min filmomtale: Shiner er grei skuring, men blir dessverre ikke noe mer.
Jeg føler ikke denne filmen gav den helt store underholdningen. Den begynner greit og blir bare dårligere underveis og slutten er svært skuffende. Men ikke en dårlig film altså, bare at den ikke er noe bruke en kveld på med mindre det er kun med gutta og man trenger litt enkel og brutal underholdning. Dette får litt tommel ned, men er ikke dårlig bare mindre bra.
Clue av Jonathan Lynn fra 1985:
Ni forskjellige personer møtes i et stort herskapshus. De er alle invitert, men vet ikke hvorfor de er der. Når de finner ut at de ikke er der frivillig og det er noe som ikke stemmer ønsker de å dra hjem, men de finner raskt ut at de er innestengt i huset. Og som ikke dette skulle være nok så begynner folk å dø en etter en...
Les mer i min filmomtale: Severdig krimgåte.
Denne filmen begynner svært bra og er utrolig stemningsskapende og mystisk i begynnelsen. Så føler jeg ikke at filmen klarer helt å følge dette opp skikkelig under veis og slutten er ikke helt slik jeg hadde håpet på. Men dette står til en god firer og er såpass kult at det blir godt severdig. En tommel opp her altså.
Flight of the Navigator av Randal Kleiser fra 1986:
David er en 12 år gammel gutt som lever som alle de andre guttene i gaten. En dag han er ute i skogen og leker med sin bror skjer det noe rart med David. Han får blackout fra episoden og da han kommer hjem igjen som om ingenting har skjedd opplever han noe rart for i huset der han bor er det noen andre som bor. Foreldrene hans er ikke der mer og man tar kontakt med politiet. Det viser seg at David er framdeles er 12 år, bare at verden rundt ham er blitt nesten ti år eldre. Han gjenforenes med foreldrene sine som synes det hele er utrolig rart og lurer på hvorfor han ikke ser eldre ut og hvor han har vært i den tiden som har gått. Han blir sendt på sykehus for å finne ut hva som kan være galt. Imens finner NASA et alien romskip som har krasjet inn i noen høyspentmaster. Hva kan være på ferde?
Les mer i min filmomtale her: En barnefilm som underholder godt.
Denne filmen var det en kamerat som tipset meg om. Han hadde digget den da han var liten og hadde veldig lyst til å se den igjen. Jeg er som sagt også veldig svak for sci-fi så jeg var ikke vond å be når denne DVD-en kom i posten. Vi var tre voksne gutter som alle hadde rundet de tretti og benket oss ned foran TV-en for å se filmen. Vi viste jo at dette egentlig var en barnefilm så vi var forberedt på at dette kunne bli familievennlig underholdning for å si det slik. Jeg må si meg greit fornøyd med denne filmen. Konseptet er kult nok og veldig godt utnyttet. Effektene var også svært overbevisende for dette er jo en film som er avhengig av gode effekter for å fungere og å fortelle hele historien. Jeg så også på IMDB at det ser ut som det kommer en gjenninnspilling av filmen seinere i år. Dette får en tommel opp og en sterk anbefaling til alle som har barn i heimen. En flott måte å introdusere sci-fi til barn ;). Terningkastet lander på en firer.
søndag 27. februar 2011
The Social Network
I går så jeg The Social Network fra 2010 av David Fincher.
Handling: Her får vi en sterkt dramatisert versjon av hvordan Facebook ble til. I denne historien møter vi filmversjonens versjon Mark Zuckerberg. Han er student ved universitet Harvard og er en dyktig programmerer som eksperimenterer med forskjellige sosiale nettverk. En dag møter han med noen som har en ide om å lage en venneside for Hardwardstudenter. Han sier seg villig til å lage nettsiden for dem, men begynner istedet å utvikle konseptet og lager sin helt egen side han kaller for Facebook. Siden blir raskt en stor hitt og sprer seg som varmt hvetebrød. Man må knuse egg for lage omelett og det gjør Mark etterhvert som nettstedet bare vokser og vokser i verdi. Han må etter hvert ta skruppelløse avgjørelser som gjør at han ikke akkurat blir superpopulær blant sine forretningspartnere...
Les mer i min omtale: Sterkt og oppslukende facebookdrama.
Nok en dag og nok en Oscarfilm. Dette var en film jeg både gledet og gruet meg til. Jeg pleier jo å digge Finchers filmen med Seven og Fight Club som hans mesterverk. Dette var nok en del bak mesterverkstempelet, men filmen gjør også veldig mye riktig. Manuset er noe som var svært vellykket i filmen og det er jo klart at man ikke skal ta alt for god fisk her, men dette var en god og underholdene historie og gjør seg godt som film. Regien i filmen føles svært sterk og jeg er ikke overrasket om denne filmen vinner Oscar for beste regi selv om det er tett konkurranse. Dette var så absolutt en kul film å se og jeg skjønner godt hvorfor folk liker denne filmen og annerkjenner den for sin kvalitet. Jeg er jo selv programmerer og likte godt å følge filmen og synes den var relativt lett å følge med på. Jeg ble til tider sugd inn i filmen.
Dette blir fra meg terningkast fem og en tommel opp for en interessant sterkt dramatisert versjon av hvordan facebook kan ha blitt til.
Handling: Her får vi en sterkt dramatisert versjon av hvordan Facebook ble til. I denne historien møter vi filmversjonens versjon Mark Zuckerberg. Han er student ved universitet Harvard og er en dyktig programmerer som eksperimenterer med forskjellige sosiale nettverk. En dag møter han med noen som har en ide om å lage en venneside for Hardwardstudenter. Han sier seg villig til å lage nettsiden for dem, men begynner istedet å utvikle konseptet og lager sin helt egen side han kaller for Facebook. Siden blir raskt en stor hitt og sprer seg som varmt hvetebrød. Man må knuse egg for lage omelett og det gjør Mark etterhvert som nettstedet bare vokser og vokser i verdi. Han må etter hvert ta skruppelløse avgjørelser som gjør at han ikke akkurat blir superpopulær blant sine forretningspartnere...
Les mer i min omtale: Sterkt og oppslukende facebookdrama.
Nok en dag og nok en Oscarfilm. Dette var en film jeg både gledet og gruet meg til. Jeg pleier jo å digge Finchers filmen med Seven og Fight Club som hans mesterverk. Dette var nok en del bak mesterverkstempelet, men filmen gjør også veldig mye riktig. Manuset er noe som var svært vellykket i filmen og det er jo klart at man ikke skal ta alt for god fisk her, men dette var en god og underholdene historie og gjør seg godt som film. Regien i filmen føles svært sterk og jeg er ikke overrasket om denne filmen vinner Oscar for beste regi selv om det er tett konkurranse. Dette var så absolutt en kul film å se og jeg skjønner godt hvorfor folk liker denne filmen og annerkjenner den for sin kvalitet. Jeg er jo selv programmerer og likte godt å følge filmen og synes den var relativt lett å følge med på. Jeg ble til tider sugd inn i filmen.
Dette blir fra meg terningkast fem og en tommel opp for en interessant sterkt dramatisert versjon av hvordan facebook kan ha blitt til.
onsdag 23. februar 2011
Kongens Tale
Jeg har sett Kongens Tale fra 2010 av Tom Hooper med Colin Firth og Geoffrey Rush.
Handling: Det hele starter i 1925 da Prins Albert skal holde en tale på Wembley Stadium. Han begynner talen, men stammer så mye at han ikke klarer å fortsette. Albert eller Bertie som han blir kalt av sine nærmeste har slitt med stamming helt fra 5-6 års alderen og har forsøkt diverse behandlinger for hans stammende handicap, men ingenting har hjulpet. En dag får han møte Lionel Logue som er talepedagog og han har sin helt særegen måte å forsøke omgåes Alberts stamming på. Albert skulle nok ønsket han ikke var kongelig og måtte utøve taler i offentligheten. Det hele blir ikke bedre av at hans eldre bror sier fra seg tronen som gjør at Albert motvillig blir den nye kongen av Storbritannia. Nå gjenstår det bare for Albert, eller Kong Georg VI som er navnet han tar, å forsøke å redde verdigheten som konge med å forsøke å få bukt med stammingen...
Les mer i min omtale av filmen her: Storartet historisk drama.
Jeg har jo kommet meg alt for lite på kino i det siste og nå florerer det jo med gode filmer på kino. Denne uken skal jeg forsøke å få med meg flest mulig av Oscarfilmene før Oscarnatten på søndag. Jeg har jo sett Toy Story 3 og Inception fra før av og i går fikk jeg sett Kongens Tale som jeg synes bare var helt fantastisk. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle forvente på forhånd og ble rett og slett veldig overrasket. Man kunne jo sett for seg at dette lett kunne blitt veldig traust selv om den hadde fått sine 12 Oscarnominasjoner, men det var det jo virkelig ikke. Dette er en film som forteller en fascinerende historie om en konge som sliter med stamming som han må få bukt med etter beste evne. Jeg likte også veldig godt humoren i filmen som er svært fornøyelig til tider. Skuespillerne gjør en fantastisk jobb og alt er så velgjort her at man ikke føler det er noe som mangler.
Dette får en sjeldent god tommel opp og er noe du bør få med deg. Terningkast seks!
Handling: Det hele starter i 1925 da Prins Albert skal holde en tale på Wembley Stadium. Han begynner talen, men stammer så mye at han ikke klarer å fortsette. Albert eller Bertie som han blir kalt av sine nærmeste har slitt med stamming helt fra 5-6 års alderen og har forsøkt diverse behandlinger for hans stammende handicap, men ingenting har hjulpet. En dag får han møte Lionel Logue som er talepedagog og han har sin helt særegen måte å forsøke omgåes Alberts stamming på. Albert skulle nok ønsket han ikke var kongelig og måtte utøve taler i offentligheten. Det hele blir ikke bedre av at hans eldre bror sier fra seg tronen som gjør at Albert motvillig blir den nye kongen av Storbritannia. Nå gjenstår det bare for Albert, eller Kong Georg VI som er navnet han tar, å forsøke å redde verdigheten som konge med å forsøke å få bukt med stammingen...
Les mer i min omtale av filmen her: Storartet historisk drama.
Jeg har jo kommet meg alt for lite på kino i det siste og nå florerer det jo med gode filmer på kino. Denne uken skal jeg forsøke å få med meg flest mulig av Oscarfilmene før Oscarnatten på søndag. Jeg har jo sett Toy Story 3 og Inception fra før av og i går fikk jeg sett Kongens Tale som jeg synes bare var helt fantastisk. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle forvente på forhånd og ble rett og slett veldig overrasket. Man kunne jo sett for seg at dette lett kunne blitt veldig traust selv om den hadde fått sine 12 Oscarnominasjoner, men det var det jo virkelig ikke. Dette er en film som forteller en fascinerende historie om en konge som sliter med stamming som han må få bukt med etter beste evne. Jeg likte også veldig godt humoren i filmen som er svært fornøyelig til tider. Skuespillerne gjør en fantastisk jobb og alt er så velgjort her at man ikke føler det er noe som mangler.
Dette får en sjeldent god tommel opp og er noe du bør få med deg. Terningkast seks!
mandag 21. februar 2011
Robin Hood (1922)
I går brukte var kveldens film Robin Hood fra 1922 av og med Douglas Fairbanks.
Handling: Jarlen av Huntingdon beseirer Sir Guy av Gisbourne i en ridderdyst til hest. Han blir så med Kong Richard Løvehjerte som drar ut i korstog og lar sin bror Prins John styre riket mens han er borte. John viser seg raskt som en tyran av en hersker som bare vil tyne folket for penger og har også lumske planer for at han skal kunne beholde makten lengst mulig og han vil forsøke å få Kong Richard til å ikke returnere fra korstogene i live. Jarlen av Huntingdon mottar bud fra Lady Marian der hun forteller om alt det forferdelige som skjer hjemme i England. Han bestemmer seg for å dra hjem til England selv om han ikke har kongens velsignelse, men blir stoppet av Sir Guy av Gisbourne som tar ham til fange som en forreder. Han klarer heldigvis å rømme og drar da straks tilbake til England der han finner han og hans venner er blitt lovløse. Han tar da navnet Robin Hood og lager et opprør der han stjeler fra de grådige rike og gir til de fattige...
Les mer i min filmomtale her: Stumfilmklassikeren Robin Hood.
Jeg digger helter på film og Robin Hood har alltid vært en stor favoritt fra jeg var ganske liten. Jeg husker godt en gang jeg var syk og hjemme fra skolen og benket meg foran TV-en med NRKs skolefjernsyn der de da viste et program om Robin Hood. Jeg husker at jeg synes historien om han var såpass engasjerende at jeg i ettertid har fortsatt å elske denne helten. Det er jo noe i det å hjelpe de svake og stå opp for urettferdighet som alltid har lagt latent i meg. Etter å ha vært ganske tynn som liten var det selvsagt en gyldig grunn til å bli mobbet og det har formet meg i ettertid på en positiv måte i form av at jeg liker å tale de svakes sak. Men nok om meg og over til filmen. Dette er som sagt en stumfilm, og jeg har ikke sett så utrolig mye av det, kanskje bare 10 filmer til sammen, men en svært god en som sådan. Underholdningen i filmen er faktisk ganske god og man sitter aldri med tanker om å kjede seg. Det er mulig man trenger litt tid for å først skulle sette seg ned med en slik film, men jeg følte at dette var noe som fristet til gjentagelse med andre stumfilmer. Historien blir fortalt på en litt ny måte som gjorde at det faktisk var litt spennende å følge med på hva som skjedde.
Fra meg blir dette en helt klar tommel opp og et varmt terningkast fem. En sterk anbefaling enten man liker god film eller bare må ha mer av Robin Hood.
Handling: Jarlen av Huntingdon beseirer Sir Guy av Gisbourne i en ridderdyst til hest. Han blir så med Kong Richard Løvehjerte som drar ut i korstog og lar sin bror Prins John styre riket mens han er borte. John viser seg raskt som en tyran av en hersker som bare vil tyne folket for penger og har også lumske planer for at han skal kunne beholde makten lengst mulig og han vil forsøke å få Kong Richard til å ikke returnere fra korstogene i live. Jarlen av Huntingdon mottar bud fra Lady Marian der hun forteller om alt det forferdelige som skjer hjemme i England. Han bestemmer seg for å dra hjem til England selv om han ikke har kongens velsignelse, men blir stoppet av Sir Guy av Gisbourne som tar ham til fange som en forreder. Han klarer heldigvis å rømme og drar da straks tilbake til England der han finner han og hans venner er blitt lovløse. Han tar da navnet Robin Hood og lager et opprør der han stjeler fra de grådige rike og gir til de fattige...
Les mer i min filmomtale her: Stumfilmklassikeren Robin Hood.
Jeg digger helter på film og Robin Hood har alltid vært en stor favoritt fra jeg var ganske liten. Jeg husker godt en gang jeg var syk og hjemme fra skolen og benket meg foran TV-en med NRKs skolefjernsyn der de da viste et program om Robin Hood. Jeg husker at jeg synes historien om han var såpass engasjerende at jeg i ettertid har fortsatt å elske denne helten. Det er jo noe i det å hjelpe de svake og stå opp for urettferdighet som alltid har lagt latent i meg. Etter å ha vært ganske tynn som liten var det selvsagt en gyldig grunn til å bli mobbet og det har formet meg i ettertid på en positiv måte i form av at jeg liker å tale de svakes sak. Men nok om meg og over til filmen. Dette er som sagt en stumfilm, og jeg har ikke sett så utrolig mye av det, kanskje bare 10 filmer til sammen, men en svært god en som sådan. Underholdningen i filmen er faktisk ganske god og man sitter aldri med tanker om å kjede seg. Det er mulig man trenger litt tid for å først skulle sette seg ned med en slik film, men jeg følte at dette var noe som fristet til gjentagelse med andre stumfilmer. Historien blir fortalt på en litt ny måte som gjorde at det faktisk var litt spennende å følge med på hva som skjedde.
Fra meg blir dette en helt klar tommel opp og et varmt terningkast fem. En sterk anbefaling enten man liker god film eller bare må ha mer av Robin Hood.
tirsdag 15. februar 2011
Koselig med peis
I dag har jeg sett TV-serien Koselig med peis av Thomas Torjussen fra 2011.
Handling: Georg er samboer med Hege som er en fremadstormende musikkartist. Hun er tre måneder på vei og han tror de venter en liten en sammen. Men livet har aldri vært bare enkelt. Hege har begynt å jobbe veldig mye og har slanket seg 20 kilo og er begynt å slutte å se på Georg. Og plutselig en dag leser Georg i Se og hør at Hege er blitt singel. I tillegg sliter Georg med forholdet til faren sin som er begynt å bli gammel og har brukt flasken som trøst. Georg lurer på om faren hans noen gang har likt ham. Hans bror Terje har heller ikke det beste forholdet til deres far og da faren kommer på sykehus og blir erklært umyndiggjort da han lider av schizofreni. Georg blir valgt motvillig ut som en som skal se etter sin far. Han har imidlertid et greit forhold til sin mor, men ting er ikke så lett der heller etter at hun har flyttet sammen med en annen kvinne. Det er imidlertid slik at de to brødrene Georg og Terje tenker at de aldri burde vært født, fordi foreldrene egentlig ikke passet sammen i det hele tatt. Deres mor valgte bare å gifte seg bare fordi de andre advokatene var gift og de er bare blitt rotten frukt...
Les mer i min omtale av serien her: Koselig med peis.
I dag gikk jeg inn på NRKs nett-TV og begynte å se på TV-serien Koselig med peis som nettopp er ferdig å gå på TV. Dette skal være inspirert av Sopranos og Six Feet Under som jeg dessverre ikke har fått med meg ennå, men som står på skal se listen min når det gjelder TV-serier. Serien er ikke akkurat koselig og er heller veldig dystert skue, men likevel verdt et gjennomsyn. Jeg hadde sett første episode på TV for en stund siden, men hadde ikke kommet skikkelig inn i serien. Etter å ha sett den andre episoden var jeg solgt. Hadde egentlig bare tenkt å se en episode og ble sittende hele kvelden og se dette så jeg fikk ikke tid til å se noe film i kveld, men dette var like fint som det å se film, selv om det tok en god del timer mer. Karakterene er gode i denne serien og det er dem som driver den framover. Det er mange tvister i handlingen og man vet aldri helt hvordan det ser ut rundt neste sving. Manuset er ganske bra her i grunnen med mye substans. Selv om alt virker veldig svart er føles det fint likevel. Skuespillet i serien er også svært godt og ting fungerer tilfredsstillende. Og så har den en veldig kul form for humor i seg som jeg likte svært godt, akkurat passe syk. Om du begynner å se dette så må du ikke gi opp før i hvert fall har sett et par episoder fordi en må komme skikkelig inn i serien for å virkelig sette pris på den.
Men til tross for at alt føles veldig severdig og såpass interessant at man ikke kan legge det fra seg mangler dette det siste lille ekstra, men det er for all del bra og dette får så absolutt en tommel opp og et solid terningkast fire. Om du ikke rekker å se den på NRKs nett-TV før den blir tatt bort kommer den på DVD 6 april 2011.
Abonner på:
Innlegg (Atom)






