Handling: Lily er en meget sær jente som lever i sin helt egen verden. Hennes foreldre er døde og det synes hun er dumt. Hun lever sammen med sin eldre bror og er fornøyd med det. Hennes jobb er i en hamburgersjappe og hun liker sin jobb ganske godt. En dag kommer det inn en mann som hun føler har et veldig kult uttrykk som appellerer til henne. Han går derimot til den mye penere ekspeditrisen og overser henne totalt. Det gjør også resten av verden og når hun til og med i en fikset trekning mister jobben så aner hun at hun ikke betyr mye. I sine siste arbeidsdager kommer denne spennende mannen inn og hun gjør hva hun kan for å lokke ham bort til hennes kasse. Der møter hun denne også svært så sære mannen. Han ber henne om å invitere den pene ekspeditrisen på fest hos ham. Men når den pene ekspeditrisen kaster papiret i bosset plukker Lily det opp og bestemmer seg for å gå på kostymefesten som en hai som er hennes ynglingsdyr. Der får hun et svært spesielt møte med denne sære og nerdete, men litt mystiske Jarrod. De to får et helt spesielt forhold som ikke akkurat er helt A4...
Les mer om hva jeg synes i min filmanmeldelse her: Morsom Napoleon Dynamite-aktig komedie.
Om man likte den nerdete komedien Napoleon Dynamite så er dette en film man må få med seg. Her får man en del andre lignende karakterer som er svært så morsom å følge. Jeg lo ganske godt innimellom av denne filmen og synes dette var en svært god filmopplevelse. Filmen er jo ikke så vanvittig god reint filmteknisk, men den duger relativt godt fordi karakterene er så artige. Dette er så herlig naivt til tider at man bare digger det. For deg som ikke har sett Napoleon Dynamite så er det en film jeg også vil anbefale deg å få med deg. Eagle vs Shark dreier seg om to svært sære personer som møtes. De lever som i sin egen verden inni verdenen og er ikke så god å kommunisere med resten av verden rundt dem som blir for annerledes i forhold til dem selv. Det blir mye humor ut av disse sære og rare karakterene vi får se i fri utfoldelse her. Mye av gøyen i denne filmen ligger nettopp i det å oppleve og finne ut av hvordan karakterene er skrudd sammen. Det er litt vanskelig å fortelle hva som er selve morsomhetene her da de er litt situasjonsbetinget og fungerer godt når man ser dem på filmen. Det er ikke dermed sagt at det blir morsomt å gjengi dem her, så denne filmen må med andre ord bare oppleves for å finne ut av hva som ligger i den.
Dette får av meg en sterk tommel opp og en anbefaling om man liker litt sære saker eller bare vil oppleve noe nytt innenfor filmens verden. Filmen er jo også en uavhengig film som kommer utenfra Hollywood og til det å være så klarer denne filmen seg svært godt. Man klager aldri på noe her i denne filmen selv om en del småting kunne vært gjort bittelitt bedre med et større budsjett. Dette er fornøyelig nok og holder i bøtter og span til å bli underholdt og le en masse.
Søk i denne bloggen
Viser innlegg med etiketten film. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten film. Vis alle innlegg
lørdag 21. januar 2012
fredag 4. mars 2011
Oppsummering av filmer de siste dagene
Det har ikke blitt blogginnlegg de siste dagene, men det betyr ikke at jeg ikke har sett film. Tenkte jeg kunne oppsummere filmene i en post fra de siste dagene.
Jeg har sett følgende filmer de tre siste dagene:
Shiner fra 2000 av John Irvin med Michael Caine:
Billy ‘Shiner’ Simpson er en brutal og hensynsløs boksepromotor. Alt gjøres klart for at hans sønn Eddie, eller ‘Golden Boy’ som alle kaller ham, skal ha sin tittelkamp der det står om verdensmesterskapet. Om han vinner venter rikdom og berømmelse, men det er bare det at Shiner har satset alt på et kort for tap er ikke noe alternativ...
Les mer i min filmomtale: Shiner er grei skuring, men blir dessverre ikke noe mer.
Jeg føler ikke denne filmen gav den helt store underholdningen. Den begynner greit og blir bare dårligere underveis og slutten er svært skuffende. Men ikke en dårlig film altså, bare at den ikke er noe bruke en kveld på med mindre det er kun med gutta og man trenger litt enkel og brutal underholdning. Dette får litt tommel ned, men er ikke dårlig bare mindre bra.
Clue av Jonathan Lynn fra 1985:
Ni forskjellige personer møtes i et stort herskapshus. De er alle invitert, men vet ikke hvorfor de er der. Når de finner ut at de ikke er der frivillig og det er noe som ikke stemmer ønsker de å dra hjem, men de finner raskt ut at de er innestengt i huset. Og som ikke dette skulle være nok så begynner folk å dø en etter en...
Les mer i min filmomtale: Severdig krimgåte.
Denne filmen begynner svært bra og er utrolig stemningsskapende og mystisk i begynnelsen. Så føler jeg ikke at filmen klarer helt å følge dette opp skikkelig under veis og slutten er ikke helt slik jeg hadde håpet på. Men dette står til en god firer og er såpass kult at det blir godt severdig. En tommel opp her altså.
Flight of the Navigator av Randal Kleiser fra 1986:
David er en 12 år gammel gutt som lever som alle de andre guttene i gaten. En dag han er ute i skogen og leker med sin bror skjer det noe rart med David. Han får blackout fra episoden og da han kommer hjem igjen som om ingenting har skjedd opplever han noe rart for i huset der han bor er det noen andre som bor. Foreldrene hans er ikke der mer og man tar kontakt med politiet. Det viser seg at David er framdeles er 12 år, bare at verden rundt ham er blitt nesten ti år eldre. Han gjenforenes med foreldrene sine som synes det hele er utrolig rart og lurer på hvorfor han ikke ser eldre ut og hvor han har vært i den tiden som har gått. Han blir sendt på sykehus for å finne ut hva som kan være galt. Imens finner NASA et alien romskip som har krasjet inn i noen høyspentmaster. Hva kan være på ferde?
Les mer i min filmomtale her: En barnefilm som underholder godt.
Denne filmen var det en kamerat som tipset meg om. Han hadde digget den da han var liten og hadde veldig lyst til å se den igjen. Jeg er som sagt også veldig svak for sci-fi så jeg var ikke vond å be når denne DVD-en kom i posten. Vi var tre voksne gutter som alle hadde rundet de tretti og benket oss ned foran TV-en for å se filmen. Vi viste jo at dette egentlig var en barnefilm så vi var forberedt på at dette kunne bli familievennlig underholdning for å si det slik. Jeg må si meg greit fornøyd med denne filmen. Konseptet er kult nok og veldig godt utnyttet. Effektene var også svært overbevisende for dette er jo en film som er avhengig av gode effekter for å fungere og å fortelle hele historien. Jeg så også på IMDB at det ser ut som det kommer en gjenninnspilling av filmen seinere i år. Dette får en tommel opp og en sterk anbefaling til alle som har barn i heimen. En flott måte å introdusere sci-fi til barn ;). Terningkastet lander på en firer.
Jeg har sett følgende filmer de tre siste dagene:
Shiner fra 2000 av John Irvin med Michael Caine:
Billy ‘Shiner’ Simpson er en brutal og hensynsløs boksepromotor. Alt gjøres klart for at hans sønn Eddie, eller ‘Golden Boy’ som alle kaller ham, skal ha sin tittelkamp der det står om verdensmesterskapet. Om han vinner venter rikdom og berømmelse, men det er bare det at Shiner har satset alt på et kort for tap er ikke noe alternativ...
Les mer i min filmomtale: Shiner er grei skuring, men blir dessverre ikke noe mer.
Jeg føler ikke denne filmen gav den helt store underholdningen. Den begynner greit og blir bare dårligere underveis og slutten er svært skuffende. Men ikke en dårlig film altså, bare at den ikke er noe bruke en kveld på med mindre det er kun med gutta og man trenger litt enkel og brutal underholdning. Dette får litt tommel ned, men er ikke dårlig bare mindre bra.
Clue av Jonathan Lynn fra 1985:
Ni forskjellige personer møtes i et stort herskapshus. De er alle invitert, men vet ikke hvorfor de er der. Når de finner ut at de ikke er der frivillig og det er noe som ikke stemmer ønsker de å dra hjem, men de finner raskt ut at de er innestengt i huset. Og som ikke dette skulle være nok så begynner folk å dø en etter en...
Les mer i min filmomtale: Severdig krimgåte.
Denne filmen begynner svært bra og er utrolig stemningsskapende og mystisk i begynnelsen. Så føler jeg ikke at filmen klarer helt å følge dette opp skikkelig under veis og slutten er ikke helt slik jeg hadde håpet på. Men dette står til en god firer og er såpass kult at det blir godt severdig. En tommel opp her altså.
Flight of the Navigator av Randal Kleiser fra 1986:
David er en 12 år gammel gutt som lever som alle de andre guttene i gaten. En dag han er ute i skogen og leker med sin bror skjer det noe rart med David. Han får blackout fra episoden og da han kommer hjem igjen som om ingenting har skjedd opplever han noe rart for i huset der han bor er det noen andre som bor. Foreldrene hans er ikke der mer og man tar kontakt med politiet. Det viser seg at David er framdeles er 12 år, bare at verden rundt ham er blitt nesten ti år eldre. Han gjenforenes med foreldrene sine som synes det hele er utrolig rart og lurer på hvorfor han ikke ser eldre ut og hvor han har vært i den tiden som har gått. Han blir sendt på sykehus for å finne ut hva som kan være galt. Imens finner NASA et alien romskip som har krasjet inn i noen høyspentmaster. Hva kan være på ferde?
Les mer i min filmomtale her: En barnefilm som underholder godt.
Denne filmen var det en kamerat som tipset meg om. Han hadde digget den da han var liten og hadde veldig lyst til å se den igjen. Jeg er som sagt også veldig svak for sci-fi så jeg var ikke vond å be når denne DVD-en kom i posten. Vi var tre voksne gutter som alle hadde rundet de tretti og benket oss ned foran TV-en for å se filmen. Vi viste jo at dette egentlig var en barnefilm så vi var forberedt på at dette kunne bli familievennlig underholdning for å si det slik. Jeg må si meg greit fornøyd med denne filmen. Konseptet er kult nok og veldig godt utnyttet. Effektene var også svært overbevisende for dette er jo en film som er avhengig av gode effekter for å fungere og å fortelle hele historien. Jeg så også på IMDB at det ser ut som det kommer en gjenninnspilling av filmen seinere i år. Dette får en tommel opp og en sterk anbefaling til alle som har barn i heimen. En flott måte å introdusere sci-fi til barn ;). Terningkastet lander på en firer.
søndag 27. februar 2011
The Social Network
I går så jeg The Social Network fra 2010 av David Fincher.
Handling: Her får vi en sterkt dramatisert versjon av hvordan Facebook ble til. I denne historien møter vi filmversjonens versjon Mark Zuckerberg. Han er student ved universitet Harvard og er en dyktig programmerer som eksperimenterer med forskjellige sosiale nettverk. En dag møter han med noen som har en ide om å lage en venneside for Hardwardstudenter. Han sier seg villig til å lage nettsiden for dem, men begynner istedet å utvikle konseptet og lager sin helt egen side han kaller for Facebook. Siden blir raskt en stor hitt og sprer seg som varmt hvetebrød. Man må knuse egg for lage omelett og det gjør Mark etterhvert som nettstedet bare vokser og vokser i verdi. Han må etter hvert ta skruppelløse avgjørelser som gjør at han ikke akkurat blir superpopulær blant sine forretningspartnere...
Les mer i min omtale: Sterkt og oppslukende facebookdrama.
Nok en dag og nok en Oscarfilm. Dette var en film jeg både gledet og gruet meg til. Jeg pleier jo å digge Finchers filmen med Seven og Fight Club som hans mesterverk. Dette var nok en del bak mesterverkstempelet, men filmen gjør også veldig mye riktig. Manuset er noe som var svært vellykket i filmen og det er jo klart at man ikke skal ta alt for god fisk her, men dette var en god og underholdene historie og gjør seg godt som film. Regien i filmen føles svært sterk og jeg er ikke overrasket om denne filmen vinner Oscar for beste regi selv om det er tett konkurranse. Dette var så absolutt en kul film å se og jeg skjønner godt hvorfor folk liker denne filmen og annerkjenner den for sin kvalitet. Jeg er jo selv programmerer og likte godt å følge filmen og synes den var relativt lett å følge med på. Jeg ble til tider sugd inn i filmen.
Dette blir fra meg terningkast fem og en tommel opp for en interessant sterkt dramatisert versjon av hvordan facebook kan ha blitt til.
Handling: Her får vi en sterkt dramatisert versjon av hvordan Facebook ble til. I denne historien møter vi filmversjonens versjon Mark Zuckerberg. Han er student ved universitet Harvard og er en dyktig programmerer som eksperimenterer med forskjellige sosiale nettverk. En dag møter han med noen som har en ide om å lage en venneside for Hardwardstudenter. Han sier seg villig til å lage nettsiden for dem, men begynner istedet å utvikle konseptet og lager sin helt egen side han kaller for Facebook. Siden blir raskt en stor hitt og sprer seg som varmt hvetebrød. Man må knuse egg for lage omelett og det gjør Mark etterhvert som nettstedet bare vokser og vokser i verdi. Han må etter hvert ta skruppelløse avgjørelser som gjør at han ikke akkurat blir superpopulær blant sine forretningspartnere...
Les mer i min omtale: Sterkt og oppslukende facebookdrama.
Nok en dag og nok en Oscarfilm. Dette var en film jeg både gledet og gruet meg til. Jeg pleier jo å digge Finchers filmen med Seven og Fight Club som hans mesterverk. Dette var nok en del bak mesterverkstempelet, men filmen gjør også veldig mye riktig. Manuset er noe som var svært vellykket i filmen og det er jo klart at man ikke skal ta alt for god fisk her, men dette var en god og underholdene historie og gjør seg godt som film. Regien i filmen føles svært sterk og jeg er ikke overrasket om denne filmen vinner Oscar for beste regi selv om det er tett konkurranse. Dette var så absolutt en kul film å se og jeg skjønner godt hvorfor folk liker denne filmen og annerkjenner den for sin kvalitet. Jeg er jo selv programmerer og likte godt å følge filmen og synes den var relativt lett å følge med på. Jeg ble til tider sugd inn i filmen.
Dette blir fra meg terningkast fem og en tommel opp for en interessant sterkt dramatisert versjon av hvordan facebook kan ha blitt til.
onsdag 23. februar 2011
Kongens Tale
Jeg har sett Kongens Tale fra 2010 av Tom Hooper med Colin Firth og Geoffrey Rush.
Handling: Det hele starter i 1925 da Prins Albert skal holde en tale på Wembley Stadium. Han begynner talen, men stammer så mye at han ikke klarer å fortsette. Albert eller Bertie som han blir kalt av sine nærmeste har slitt med stamming helt fra 5-6 års alderen og har forsøkt diverse behandlinger for hans stammende handicap, men ingenting har hjulpet. En dag får han møte Lionel Logue som er talepedagog og han har sin helt særegen måte å forsøke omgåes Alberts stamming på. Albert skulle nok ønsket han ikke var kongelig og måtte utøve taler i offentligheten. Det hele blir ikke bedre av at hans eldre bror sier fra seg tronen som gjør at Albert motvillig blir den nye kongen av Storbritannia. Nå gjenstår det bare for Albert, eller Kong Georg VI som er navnet han tar, å forsøke å redde verdigheten som konge med å forsøke å få bukt med stammingen...
Les mer i min omtale av filmen her: Storartet historisk drama.
Jeg har jo kommet meg alt for lite på kino i det siste og nå florerer det jo med gode filmer på kino. Denne uken skal jeg forsøke å få med meg flest mulig av Oscarfilmene før Oscarnatten på søndag. Jeg har jo sett Toy Story 3 og Inception fra før av og i går fikk jeg sett Kongens Tale som jeg synes bare var helt fantastisk. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle forvente på forhånd og ble rett og slett veldig overrasket. Man kunne jo sett for seg at dette lett kunne blitt veldig traust selv om den hadde fått sine 12 Oscarnominasjoner, men det var det jo virkelig ikke. Dette er en film som forteller en fascinerende historie om en konge som sliter med stamming som han må få bukt med etter beste evne. Jeg likte også veldig godt humoren i filmen som er svært fornøyelig til tider. Skuespillerne gjør en fantastisk jobb og alt er så velgjort her at man ikke føler det er noe som mangler.
Dette får en sjeldent god tommel opp og er noe du bør få med deg. Terningkast seks!
Handling: Det hele starter i 1925 da Prins Albert skal holde en tale på Wembley Stadium. Han begynner talen, men stammer så mye at han ikke klarer å fortsette. Albert eller Bertie som han blir kalt av sine nærmeste har slitt med stamming helt fra 5-6 års alderen og har forsøkt diverse behandlinger for hans stammende handicap, men ingenting har hjulpet. En dag får han møte Lionel Logue som er talepedagog og han har sin helt særegen måte å forsøke omgåes Alberts stamming på. Albert skulle nok ønsket han ikke var kongelig og måtte utøve taler i offentligheten. Det hele blir ikke bedre av at hans eldre bror sier fra seg tronen som gjør at Albert motvillig blir den nye kongen av Storbritannia. Nå gjenstår det bare for Albert, eller Kong Georg VI som er navnet han tar, å forsøke å redde verdigheten som konge med å forsøke å få bukt med stammingen...
Les mer i min omtale av filmen her: Storartet historisk drama.
Jeg har jo kommet meg alt for lite på kino i det siste og nå florerer det jo med gode filmer på kino. Denne uken skal jeg forsøke å få med meg flest mulig av Oscarfilmene før Oscarnatten på søndag. Jeg har jo sett Toy Story 3 og Inception fra før av og i går fikk jeg sett Kongens Tale som jeg synes bare var helt fantastisk. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle forvente på forhånd og ble rett og slett veldig overrasket. Man kunne jo sett for seg at dette lett kunne blitt veldig traust selv om den hadde fått sine 12 Oscarnominasjoner, men det var det jo virkelig ikke. Dette er en film som forteller en fascinerende historie om en konge som sliter med stamming som han må få bukt med etter beste evne. Jeg likte også veldig godt humoren i filmen som er svært fornøyelig til tider. Skuespillerne gjør en fantastisk jobb og alt er så velgjort her at man ikke føler det er noe som mangler.
Dette får en sjeldent god tommel opp og er noe du bør få med deg. Terningkast seks!
mandag 21. februar 2011
Robin Hood (1922)
I går brukte var kveldens film Robin Hood fra 1922 av og med Douglas Fairbanks.
Handling: Jarlen av Huntingdon beseirer Sir Guy av Gisbourne i en ridderdyst til hest. Han blir så med Kong Richard Løvehjerte som drar ut i korstog og lar sin bror Prins John styre riket mens han er borte. John viser seg raskt som en tyran av en hersker som bare vil tyne folket for penger og har også lumske planer for at han skal kunne beholde makten lengst mulig og han vil forsøke å få Kong Richard til å ikke returnere fra korstogene i live. Jarlen av Huntingdon mottar bud fra Lady Marian der hun forteller om alt det forferdelige som skjer hjemme i England. Han bestemmer seg for å dra hjem til England selv om han ikke har kongens velsignelse, men blir stoppet av Sir Guy av Gisbourne som tar ham til fange som en forreder. Han klarer heldigvis å rømme og drar da straks tilbake til England der han finner han og hans venner er blitt lovløse. Han tar da navnet Robin Hood og lager et opprør der han stjeler fra de grådige rike og gir til de fattige...
Les mer i min filmomtale her: Stumfilmklassikeren Robin Hood.
Jeg digger helter på film og Robin Hood har alltid vært en stor favoritt fra jeg var ganske liten. Jeg husker godt en gang jeg var syk og hjemme fra skolen og benket meg foran TV-en med NRKs skolefjernsyn der de da viste et program om Robin Hood. Jeg husker at jeg synes historien om han var såpass engasjerende at jeg i ettertid har fortsatt å elske denne helten. Det er jo noe i det å hjelpe de svake og stå opp for urettferdighet som alltid har lagt latent i meg. Etter å ha vært ganske tynn som liten var det selvsagt en gyldig grunn til å bli mobbet og det har formet meg i ettertid på en positiv måte i form av at jeg liker å tale de svakes sak. Men nok om meg og over til filmen. Dette er som sagt en stumfilm, og jeg har ikke sett så utrolig mye av det, kanskje bare 10 filmer til sammen, men en svært god en som sådan. Underholdningen i filmen er faktisk ganske god og man sitter aldri med tanker om å kjede seg. Det er mulig man trenger litt tid for å først skulle sette seg ned med en slik film, men jeg følte at dette var noe som fristet til gjentagelse med andre stumfilmer. Historien blir fortalt på en litt ny måte som gjorde at det faktisk var litt spennende å følge med på hva som skjedde.
Fra meg blir dette en helt klar tommel opp og et varmt terningkast fem. En sterk anbefaling enten man liker god film eller bare må ha mer av Robin Hood.
Handling: Jarlen av Huntingdon beseirer Sir Guy av Gisbourne i en ridderdyst til hest. Han blir så med Kong Richard Løvehjerte som drar ut i korstog og lar sin bror Prins John styre riket mens han er borte. John viser seg raskt som en tyran av en hersker som bare vil tyne folket for penger og har også lumske planer for at han skal kunne beholde makten lengst mulig og han vil forsøke å få Kong Richard til å ikke returnere fra korstogene i live. Jarlen av Huntingdon mottar bud fra Lady Marian der hun forteller om alt det forferdelige som skjer hjemme i England. Han bestemmer seg for å dra hjem til England selv om han ikke har kongens velsignelse, men blir stoppet av Sir Guy av Gisbourne som tar ham til fange som en forreder. Han klarer heldigvis å rømme og drar da straks tilbake til England der han finner han og hans venner er blitt lovløse. Han tar da navnet Robin Hood og lager et opprør der han stjeler fra de grådige rike og gir til de fattige...
Les mer i min filmomtale her: Stumfilmklassikeren Robin Hood.
Jeg digger helter på film og Robin Hood har alltid vært en stor favoritt fra jeg var ganske liten. Jeg husker godt en gang jeg var syk og hjemme fra skolen og benket meg foran TV-en med NRKs skolefjernsyn der de da viste et program om Robin Hood. Jeg husker at jeg synes historien om han var såpass engasjerende at jeg i ettertid har fortsatt å elske denne helten. Det er jo noe i det å hjelpe de svake og stå opp for urettferdighet som alltid har lagt latent i meg. Etter å ha vært ganske tynn som liten var det selvsagt en gyldig grunn til å bli mobbet og det har formet meg i ettertid på en positiv måte i form av at jeg liker å tale de svakes sak. Men nok om meg og over til filmen. Dette er som sagt en stumfilm, og jeg har ikke sett så utrolig mye av det, kanskje bare 10 filmer til sammen, men en svært god en som sådan. Underholdningen i filmen er faktisk ganske god og man sitter aldri med tanker om å kjede seg. Det er mulig man trenger litt tid for å først skulle sette seg ned med en slik film, men jeg følte at dette var noe som fristet til gjentagelse med andre stumfilmer. Historien blir fortalt på en litt ny måte som gjorde at det faktisk var litt spennende å følge med på hva som skjedde.
Fra meg blir dette en helt klar tommel opp og et varmt terningkast fem. En sterk anbefaling enten man liker god film eller bare må ha mer av Robin Hood.
lørdag 19. februar 2011
Grizzly Man
I kveld har jeg sett av dokumentaren Grizzly Man av Werner Herzog fra 2005.
Handling: Timothy Treadwell er en artig skrue av en mann som viet 13 år av livet sitt til å ha nærkontakt med bjørner og leve sammen med dem hver sommer. Han viste at dette kunne være dødelig farlig, men klarte likevell ikke la være å leve i bjørnens rike sammen med dyrene. Det virker som om han ville være en bjørn og til slutt måtte gi slipp på livet når naturens overmann i en stor bjørn kom og spiste den bjørnelidenskaplige Treadwell i 2003...
Les mer i min filmomtale her: En meget god dokumentarfilm om en usedvanlig kar.
Det er ikke så ofte jeg ser dokumentarfilm, men jeg har en kamerat som liker å se slikt og da fant jeg fram denne fra hyllen som jeg ikke hadde sett selv heller. Det er den første filmen jeg ser av Werner Herzog og dette var så pass bra at det nok heller ikke blir den siste filmen jeg ser fra tyskeren. Jeg er ikke spesielt interessert i hverken bjørner eller naturfilmer da jeg har gått meg litt lei den slags etter å ha sett litt for mye på Discovery og National Geographis i min ungdom, men Grizzly man likte jeg ganske godt. Man føler at mannen Timothy Treadwell er så pass absurd at man får en nesten mystisk tiltrekning til å følge med på filmen. Man blir liksom aldri helt klok på denne mannen som innimellom framstår som en rein skjær gal mann, selv om man ikke vet hva som er spill foran kamera og hva han virkelig mener. Det kommer heller ikke godt fram om disse opptakene som er gjort av Treadwell var ment å bli brukt i almenheten slik de her vises. Som sagt så ser ikke jeg så mye dokumentarfilm om det ikke handler om andre verdenskrig da, der er jeg umettelig, men når man ser gode filmer som dette så får man lysten på mer av dette. Har nå nettopp kjøpt meg den norske dokumentarfilmen Kon Tiki som jeg gleder meg til å se som forøvrig klarte mesterstykket å vinne Oscar.
For Grizzly Man blir det helt klart en tommel opp og et sterkt terningkast fem. Dette er en film man kan se enten man er naturverner eller bare er ute etter å få fortalt en god historie på et interessant vis.
søndag 13. februar 2011
Invasion of the body snatchers 1978
I kveld har jeg sett om igjen en film jeg liker svært godt. Det er Invasion of the body snatchers fra 1978 av Philip Kaufman med Donald Sutherland og Brooke Adams. Det er en gjeninnspilling av filmen Invasion Of The Body Snatchers fra 1956.
Handling: Fra det ytre rom kommer en mystisk planteart til jorden. Den befester seg avgir en gass og et salgs slim. Før folk aner at den er der begynner den lumske planten å infeste samfunnet. Det kommer mange observasjoner om at mennesker i deres omgangskrets begynner å oppføre seg rart og mange sier at de ikke kjenner igjen deres kjente og kjære. Vi følger kollegaene Matthew Bennell og Elizabeth Driscoll som jobber i helsedepartementet og de begynner å undersøke det rare som skjer med menneskene rundt dem. Elizabeth tror det er en konspirasjon på gang siden nesten hele byen har forandret seg over natten. Matthew tror det er en mer logisk forklaring på det hele, men litt etter litt begynner de å se marerittet i øynene...
Les mer i min filmomtale her: Glimrende sci-fi thriller med noen skrekkelmenter.
Jeg husker godt den første gangen jeg så denne filmen. Det var en varm sommerkveld og jeg hadde satt meg i sengen og skrudde på TV-en. Der begynte det en film som så litt kjedelig ut, men jeg hadde ikke annet å se på så jeg fortsatte å se. Og etter hvert som jeg kom mer og mer inn i filmen klarte jeg ikke å legge den fra meg og dette ble en film som gav meg en filmopplevelse jeg husket til den dag i dag. Filmen er så pass spennende og jeg var nesten helt svett da den var ferdig og har sett filmen en god del ganger siden og synes framdeles at den er svært god. Dette er faktisk min ynglingsversjon av denne historien selv om originalen fra 1956 også er svært god er det noe eget med denne som gjør den mer guffen og litt mørk. Hvis du planlegger å se en versjon av dette så ville jeg valgt denne og for all del ikke funnet på å velge nyinnspillingen The Invasion fra 2007 som er rett og slett dritt sammenlignet med denne eller for den saks skyld originalen også.
Dette blir fra meg en stor tommel opp. Mitt personlige terningkast blir full pott, men filmanmlederen på triller en god femmer for dette.
fredag 11. februar 2011
Runaway Jury
Jeg må si at jeg hadde store forventninger når jeg satte meg ned med filmen Runaway Jury fra 2003 av Gary Fleder med John Cusack, Gene Hackman, Dustin Hoffman og Rachel Weisz.
Det blir rettssak mot en stor våpenprodusent i USA da man mener å holde dem ansvarlig for et drap på fornærmede Celeste Woods ektemann. Anklagersiden stiller med sterkt skyts og forsvarersiden like så. Det blir en voldsom kamp der det er juryen som vil avgjøre hele saken. Her gjelder det å spille spillet for å påvirke juryen i det skjulte. For skal man vinne denne saken så er ikke ærlig spill helt nok...
Les mer i min filmomtale her: Klarer ikke å utnytte bokens glimrende utgangspunt godt nok.
Med boken friskt i minne som er skrevet av suksessforfatteren John Grisham hadde jeg mildt sagt veldig høye forhåpninger til denne filmen. Når jeg så castet i filmen gledet jeg meg enda mer. Alt duket til å skulle bli en svært underholdene to timer. Konseptet i boken er jo genialt manipulasjon av en jury planlagt til perfeksjon av noen som man ikke vet helt hensiktene til. Men til tross for at filmen nok hadde en supert utgangspunkt klarte jeg likevel ikke å svelge dette unna som jeg hadde håpet. Jeg ble rett og slett utrolig skuffet. Man hadde skrevet om rettsaken til å dreie seg om våpenindustrien og jeg følte bare der at man med den innfallsvinkelen man bruker for rettsaken i filmen var tynn som en sytråd. Det er mulig at røykeindustrien som boken dreier seg om er laget film om fra før, men hvorfor bytte når man ikke greier å få fram gode nok poenger av det og saken blir nesten ikke til å kjenne igjen. Man har også tatt seg en god del snarveier i filmen som jeg hatet. Det er kanskje en klisje at alltid boken er best, men det stemte i hvert fall her, men så er det jo mye vanskeligere å lage film enn å skrive bok. En kan i boken skrive så langt en vil og presentere mye kompliserte ting som ville vært nesten umulig å framstille på film på en lettfattelig måte.
Min personlige dom av filmen er absolutt en tommel ned, men for deg som ikke har lest boken og ikke vet bedre så tror jeg faktisk at jeg gir filmen en tommel opp. Jeg ender vel på et svakt terningkast fire i et forsøk på å være litt objektiv fordi konspetet er ganske friskt og originalt å gjøre film av.
Abonner på:
Innlegg (Atom)









