I går så jeg The Social Network fra 2010 av David Fincher.
Handling: Her får vi en sterkt dramatisert versjon av hvordan Facebook ble til. I denne historien møter vi filmversjonens versjon Mark Zuckerberg. Han er student ved universitet Harvard og er en dyktig programmerer som eksperimenterer med forskjellige sosiale nettverk. En dag møter han med noen som har en ide om å lage en venneside for Hardwardstudenter. Han sier seg villig til å lage nettsiden for dem, men begynner istedet å utvikle konseptet og lager sin helt egen side han kaller for Facebook. Siden blir raskt en stor hitt og sprer seg som varmt hvetebrød. Man må knuse egg for lage omelett og det gjør Mark etterhvert som nettstedet bare vokser og vokser i verdi. Han må etter hvert ta skruppelløse avgjørelser som gjør at han ikke akkurat blir superpopulær blant sine forretningspartnere...
Les mer i min omtale: Sterkt og oppslukende facebookdrama.
Nok en dag og nok en Oscarfilm. Dette var en film jeg både gledet og gruet meg til. Jeg pleier jo å digge Finchers filmen med Seven og Fight Club som hans mesterverk. Dette var nok en del bak mesterverkstempelet, men filmen gjør også veldig mye riktig. Manuset er noe som var svært vellykket i filmen og det er jo klart at man ikke skal ta alt for god fisk her, men dette var en god og underholdene historie og gjør seg godt som film. Regien i filmen føles svært sterk og jeg er ikke overrasket om denne filmen vinner Oscar for beste regi selv om det er tett konkurranse. Dette var så absolutt en kul film å se og jeg skjønner godt hvorfor folk liker denne filmen og annerkjenner den for sin kvalitet. Jeg er jo selv programmerer og likte godt å følge filmen og synes den var relativt lett å følge med på. Jeg ble til tider sugd inn i filmen.
Dette blir fra meg terningkast fem og en tommel opp for en interessant sterkt dramatisert versjon av hvordan facebook kan ha blitt til.
Søk i denne bloggen
Viser innlegg med etiketten Oscar. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Oscar. Vis alle innlegg
søndag 27. februar 2011
The Social Network
onsdag 23. februar 2011
Kongens Tale
Jeg har sett Kongens Tale fra 2010 av Tom Hooper med Colin Firth og Geoffrey Rush.
Handling: Det hele starter i 1925 da Prins Albert skal holde en tale på Wembley Stadium. Han begynner talen, men stammer så mye at han ikke klarer å fortsette. Albert eller Bertie som han blir kalt av sine nærmeste har slitt med stamming helt fra 5-6 års alderen og har forsøkt diverse behandlinger for hans stammende handicap, men ingenting har hjulpet. En dag får han møte Lionel Logue som er talepedagog og han har sin helt særegen måte å forsøke omgåes Alberts stamming på. Albert skulle nok ønsket han ikke var kongelig og måtte utøve taler i offentligheten. Det hele blir ikke bedre av at hans eldre bror sier fra seg tronen som gjør at Albert motvillig blir den nye kongen av Storbritannia. Nå gjenstår det bare for Albert, eller Kong Georg VI som er navnet han tar, å forsøke å redde verdigheten som konge med å forsøke å få bukt med stammingen...
Les mer i min omtale av filmen her: Storartet historisk drama.
Jeg har jo kommet meg alt for lite på kino i det siste og nå florerer det jo med gode filmer på kino. Denne uken skal jeg forsøke å få med meg flest mulig av Oscarfilmene før Oscarnatten på søndag. Jeg har jo sett Toy Story 3 og Inception fra før av og i går fikk jeg sett Kongens Tale som jeg synes bare var helt fantastisk. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle forvente på forhånd og ble rett og slett veldig overrasket. Man kunne jo sett for seg at dette lett kunne blitt veldig traust selv om den hadde fått sine 12 Oscarnominasjoner, men det var det jo virkelig ikke. Dette er en film som forteller en fascinerende historie om en konge som sliter med stamming som han må få bukt med etter beste evne. Jeg likte også veldig godt humoren i filmen som er svært fornøyelig til tider. Skuespillerne gjør en fantastisk jobb og alt er så velgjort her at man ikke føler det er noe som mangler.
Dette får en sjeldent god tommel opp og er noe du bør få med deg. Terningkast seks!
Handling: Det hele starter i 1925 da Prins Albert skal holde en tale på Wembley Stadium. Han begynner talen, men stammer så mye at han ikke klarer å fortsette. Albert eller Bertie som han blir kalt av sine nærmeste har slitt med stamming helt fra 5-6 års alderen og har forsøkt diverse behandlinger for hans stammende handicap, men ingenting har hjulpet. En dag får han møte Lionel Logue som er talepedagog og han har sin helt særegen måte å forsøke omgåes Alberts stamming på. Albert skulle nok ønsket han ikke var kongelig og måtte utøve taler i offentligheten. Det hele blir ikke bedre av at hans eldre bror sier fra seg tronen som gjør at Albert motvillig blir den nye kongen av Storbritannia. Nå gjenstår det bare for Albert, eller Kong Georg VI som er navnet han tar, å forsøke å redde verdigheten som konge med å forsøke å få bukt med stammingen...
Les mer i min omtale av filmen her: Storartet historisk drama.
Jeg har jo kommet meg alt for lite på kino i det siste og nå florerer det jo med gode filmer på kino. Denne uken skal jeg forsøke å få med meg flest mulig av Oscarfilmene før Oscarnatten på søndag. Jeg har jo sett Toy Story 3 og Inception fra før av og i går fikk jeg sett Kongens Tale som jeg synes bare var helt fantastisk. Jeg viste ikke helt hva jeg skulle forvente på forhånd og ble rett og slett veldig overrasket. Man kunne jo sett for seg at dette lett kunne blitt veldig traust selv om den hadde fått sine 12 Oscarnominasjoner, men det var det jo virkelig ikke. Dette er en film som forteller en fascinerende historie om en konge som sliter med stamming som han må få bukt med etter beste evne. Jeg likte også veldig godt humoren i filmen som er svært fornøyelig til tider. Skuespillerne gjør en fantastisk jobb og alt er så velgjort her at man ikke føler det er noe som mangler.
Dette får en sjeldent god tommel opp og er noe du bør få med deg. Terningkast seks!
Abonner på:
Innlegg (Atom)

