Nikita

Filmen handler om:
Tenåringen Nikita og en gjeng bøller gjør innbrudd i en butikk. Politiet blir tilkalt med våpen og dreper to av karene som er med på brekket da de ikke vil overgi seg frivillig. Nikita gjemmer seg i et skap og overrasker politiet da de stormer butikken etter at de tror de har kontroll på situasjonen. Det resulterer i at hun kommer helt ut av det blå for og dreper en politimenn før hun blir lagt i jern. Hun havner i kasjotten og hun er i overkant energisk, vill og galen jente. Hun blir dømt til livstid i fengselet og samarbeider ikke det minste med politiet og lager mye pøbelstreker. en dag lenker de henne og finner fram en sprøyte. Hun tror at nå vil hun får dødsstraff, men våkner opp en stund etterpå. De dikter opp en historie om at hun tar livet sitt i fengselet med en høy dose beroligende midler, så nå er hun på papiret død. Hun får så tilbudet om å dø eller bli en hemmelig agent. Hun velger å bli en agent. Nikita blir trent opp til å bli en nådeløs drapsmaskin. Hun kommer ut får hun et testoppdrag før hun settes helt ut i det fri. Da får hun dekknavnet Josephine og gjør en rekke oppdrag. Hun får seg en kjæreste og da må hun leve et dobbeltliv da ikke kjæresten vet hva hun egentlig driver med...

Les mer i min anmeldelse av filmen: Spesiell, frisk, fransk action fra Besson.

Nikita er en film jeg lenge har hat lyst til å se. For det første er det  Luc Besson som står bak filmen, en franskmann jeg har litt sansen for når han leverer på sitt beste med filmer som Léon og Det Femte Element. Det skal også legges til at jeg hadde sett Hollywood-versjonen av denne filmen som heter Kodenavn Nina. Den filmen er ikke allverdens, men noe jeg likte litt da jeg var yngre og hadde et forhold til. Jeg kan avsløre at Nikita er mye bedre enn Hollywood-versjonen, og det hadde jeg jo også hørt før jeg så filmen. Men til tross for alt dette så visste jeg ikke helt hva jeg kunne forvente meg.

Denne filmen overrasket meg litt. Dette er den eldste Luc Besson-filmen jeg har sett. Han viser også her at han kan lage film. Vi blir tatt med på en litt småmerkelig reise inn i universet til den mildt sagt smårare Nikita. Hun er noe helt for seg selv og denne karakteren gjør mye av filmen. Hun utvikler seg fra en nærmest volderlig psykopat til en elskverdig kaldblodig kontrollerbar morder. Vi får med oss hele historien for å få henne dit også. Besson viser også at han kan lage action her og et hele er vært bra gjennomført her. Men dette er ikke bare enkel action, det er også en tanke bak det og man får presentert det på passe originalt vis. Dette er noe helt annet enn Leon som også Besson har laget, men man kjenner igjen noen elementer og så får man jo også Jean Reno i en av rollene her.

Jeg hadde litt blandede opplevelser av Nikita. I begynnelsen synes jeg den var veldig rar og jeg hadde litt vanskelig å ta inn over meg den snåle franske humoren som man får servert her til tider. Også er karakteren Nikita veldig uspiselig i starten her, men så blir man mer og mer engasjert jo mer man ser og man begynner å komme inn på henne.

Jeg gir en tommel opp for dette og en anbefaling om man vil se noe litt annerledes fransk action av godt slag.

Braindead

Handlingen:
Den unge damen Paquita har blitt spådd om at hun skal møte drømmemannen sin i nær framtid. Og ikke lenge etter kommer Lionel inn i kolonialbutikken der hun jobber og hun merker at han er den rette mannen. Lionel lever sammen med sin mor i herskapshuset hennes. Paquita første date med Lionel blir et besøk i dyrehagen. Moren til Lionel følger etter dem og spionerer på dem. Hun liker ikke at Lionel skal blande seg med andre enn henne. Ved et uheldig øyeblikk mister Lionels mor balansen og faller mot buret til den Sumatriske rotteapen og blir bitt av den. Lionel tar med moren sin tilbake til huset og legger henne i sengen hennes. Om kvelden kommer Paquita på hemmelig besøk til Lionel og hun overnatter på rommet hans. Neste morgen er moren til Lionel blitt virkelig syk og litt senere blir hun erklært død, men fortsetter å leve som et hjernedødt monster som en zombie som bare forsøker å bite folk. Lionel kaster henne ned i kjelleren og låser igjen, men hun biter en del som kommer i hennes nærhet og etter hvert blir de bare flere og flere...
Om du vil lese mer av hva jeg synes bør du lese min anmeldelse av filmen her.

For en liten stund siden så jeg filmen Braindead av Peter Jackson. Jeg hadde jo sett denne på nittitallet også en gang og tenkte å gjenoppleve filmen. Og jeg må si at den var langt sykere enn jeg hadde husket den. Jeg husker godt første gang en kamerat av meg fortalte om denne filmen. Han la ut om den og fortalte i detalj hva som skjedde. Han la også til at man spiser ikke 'God Morgen'-yoghurt når man ser dette for da kan man mildt sagt miste matlysten. For en mer blodig og voldelig affære skal man lete lenge etter. Jackson har åpenbart øyne for hva som fungerer på film og dette er en splatterfilm uten sidestykke i filmhistorien. Her er det nesten bare å glemme filmer som Motorsagmassakeren, Fredag den 13-ende og Halloween som nesten bare blir som barnefilmer å regne sammenlignet med Braindead. Om du ikke liker blod og legemsdeler som kuttes av er det bare å gi opp denne filmen. Her er det ikke mulig å se bort med en pute da det er så mye grove scener. Jeg viste ikke om jeg ville like å se igjen filmen, fordi man blir jo ofte veldig skuffet når man ser igjen slike filmer som man husker som kule fra da man var yngre. Men Braindead har klart seg virkelig godt med årenes løp. Det er få scener som ser eldre ut og filmen har jo også høyt budsjett som er noe man merker når man ser den, fordi her fungerer det meste.

Så jeg må si at denne filmen faktisk overrasket meg. Jeg digget den også med dette gjennomsynet selv om jeg helt klart med hånden på hjertet må si at den var svært drøy kost, selv for en som ser så mye rart som det jeg gjør. Jackson har laget en film uten å tenke på hva folk vil synes om han. Her har han bare peiset på og kjørt sitt helt eget løp og resultatet er blitt noe man helt klart bør ha med i filmhistorien. Det er jo ikke like solid som Ringenes Herre, men får en kraftig tommel opp fra meg og et terningkast fem for en film som man ikke glemmer så lett og som skiller seg ut.

Eagle vs Shark

Handling: Lily er en meget sær jente som lever i sin helt egen verden. Hennes foreldre er døde og det synes hun er dumt. Hun lever sammen med sin eldre bror og er fornøyd med det. Hennes jobb er i en hamburgersjappe og hun liker sin jobb ganske godt. En dag kommer det inn en mann som hun føler har et veldig kult uttrykk som appellerer til henne. Han går derimot til den mye penere ekspeditrisen og overser henne totalt. Det gjør også resten av verden og når hun til og med i en fikset trekning mister jobben så aner hun at hun ikke betyr mye. I sine siste arbeidsdager kommer denne spennende mannen inn og hun gjør hva hun kan for å lokke ham bort til hennes kasse. Der møter hun denne også svært så sære mannen. Han ber henne om å invitere den pene ekspeditrisen på fest hos ham. Men når den pene ekspeditrisen kaster papiret i bosset plukker Lily det opp og bestemmer seg for å gå på kostymefesten som en hai som er hennes ynglingsdyr. Der får hun et svært spesielt møte med denne sære og nerdete, men litt mystiske Jarrod. De to får et helt spesielt forhold som ikke akkurat er helt A4...
Les mer om hva jeg synes i min filmanmeldelse her: Morsom Napoleon Dynamite-aktig komedie.

Om man likte den nerdete komedien Napoleon Dynamite så er dette en film man må få med seg. Her får man en del andre lignende karakterer som er svært så morsom å følge. Jeg lo ganske godt innimellom av denne filmen og synes dette var en svært god filmopplevelse. Filmen er jo ikke så vanvittig god reint filmteknisk, men den duger relativt godt fordi karakterene er så artige. Dette er så herlig naivt til tider at man bare digger det. For deg som ikke har sett Napoleon Dynamite så er det en film jeg også vil anbefale deg å få med deg. Eagle vs Shark dreier seg om to svært sære personer som møtes. De lever som i sin egen verden inni verdenen og er ikke så god å kommunisere med resten av verden rundt dem som blir for annerledes i forhold til dem selv. Det blir mye humor ut av disse sære og rare karakterene vi får se i fri utfoldelse her. Mye av gøyen i denne filmen ligger nettopp i det å oppleve og finne ut av hvordan karakterene er skrudd sammen. Det er litt vanskelig å fortelle hva som er selve morsomhetene her da de er litt situasjonsbetinget og fungerer godt når man ser dem på filmen. Det er ikke dermed sagt at det blir morsomt å gjengi dem her, så denne filmen må med andre ord bare oppleves for å finne ut av hva som ligger i den.

Dette får av meg en sterk tommel opp og en anbefaling om man liker litt sære saker eller bare vil oppleve noe nytt innenfor filmens verden. Filmen er jo også en uavhengig film som kommer utenfra Hollywood og til det å være så klarer denne filmen seg svært godt. Man klager aldri på noe her i denne filmen selv om en del småting kunne vært gjort bittelitt bedre med et større budsjett. Dette er fornøyelig nok og holder i bøtter og span til å bli underholdt og le en masse.

A Nightmare On Elm Street (2010)

I går var turen kommet for å se igjeninnspillingen av en gammel skrekkklassiker. Jeg har sett A Nightmare on Elm Street fra 2010.

Handling: Vi befinner oss i Elm Street og noen ungdommer opplever marerittet bokstavelig talt. En fyktingytende mann forsøker å skade ungdommene som bor der i sine drømmer. Skadene tar de også med ut i den virkelige verden. Hvem er denne mannen og hva ligger bak disse syke marerittene?
Les mer i min filmanmeldelse: Spedt forsøk på å gjenopplive gammel skekk-klassiker.

Jeg har jo sett alle de gamle filmene og derfor så jeg litt fram mot denne. Det er jo vanskelig å skulle lage en igjeninnspilling og starte helt på nytt i en så klassisk skrekkfilm. Man skal ikke fortsette serien, men skape den på nytt igjen med nytt design på Freddy Krueger og med et helt annet effekt og sminkemuligheter. Det er jo alltid vanskelig å gjøre dette solid fordi alle forventer at Freddy Krueger skal se tilfredsstillende ut. I mine øyne skal han være tøff, rå og litt skremmende. Hans kjennemerker er forbrent hud, en hanske med skarpe kniver der neglene skulle vært, svart hatt, en svart og rødstripet genser og et forbrent ansikt. Jackie Earle Haley (Maskemannen fra Watchmen) spiller Freddy Krueger og han er ganske dyktig, men passer dessverre ikke så godt som jeg hadde håpet på. Stemmen hans er litt for soft bare med basshet i seg og mangler litt av råheten som Robert Englund hadde. Utseende på Freddy Krueger er også litt for troverdig brannskadet mann og man synes mer synd på ham og han ser liksom litt for offer ut. Jeg hadde håpet på at jeg skulle bli litt skremt i denne filmen, men skrekkfilmeffekten var totalt borte her gjennom hele filmen og jeg er faktisk også lettskremt så jeg ble veldig skuffet over dette. Hva skal man med en litt dårlig film når den ikke en gang klarer å skremme deg litt? Man forsøker seg på en litt drømmeaktig stemning, men det fungerer litt for dårlig og man får egentlig aldri helt godfølelsen her. Det er rett og slett mye som ikke fungerer her. Man burde for det første hatt bedre fotoarbeid, man kunne gjort det bedre på klipping og selvsagt regien også kunne vært strammere.

Denne filmen får fra meg et terningkast to og en svak tommel ned. Dette kan du fint hoppe over og heller se en annen film fra de eldre filmene. Jeg anbefaler da først og femst New Nightmare fra 1994 som etter min mening er den beste filmen i serien.

Critters 4

Endelig er jeg ferdig med Critters etter å ha nettopp sett ferdig Critters 4.

Handling: Charlie er tilbake og akkurat i det han skal ødelegge de siste Critterseggene får han beskjed om å la være fordi det intergalaktiske forbundet ikke tillater å utrydde livsformer helt og holdent. Han får instrukser om at de kommer til å sende en kapsel som skal bringe eggene trygt ut i rommet. Men Charlie klarer selv å også bli med denne kapselen legges i en dvaletilstand med alt liv som er ombord og snart er kapselen langt ute i verdensrommet. Tiden går og i år 2045 kommer det et romskip og plukker opp kapselen og tar den med til en forlatt romstasjon. Der klarer en luring klarer å åpne kapselen og plutselig er Critterseggene klekket og de små krabatene driver nå løs rundt på romstasjonen og terrorsierer alt og alle de kommer over...
Les mer i min filmomtale her: Critters avslutter som sci-fi grøsser, men dessverre blir også det skuffende.

Jeg så faktisk litt fram til denne siste filmen som foregår på en romstasjon. Jeg digger jo sci-fi og så litt fram til å kunne få en et eventyr i en av mine ynglingssjangere i Crittersuniverset. Men til tross for at dette er sci-fi, så vil jeg ikke kalle dette særlig vellykket. Ting går utrolig tregt framover og mangler rett og slett driv og spenning. Man har klart å få litt grøsserfølelse inn i filmen, selv om det heller ikke er nok så er dette den mest velykkede Crittersfilmen på det området. Her fikk man i alle fall noe som lignet på en monstergrøsser til variasjon fra de andre filmene. Men om jeg skal trekke fram den beste filmen i rekken så holder jeg nok en knapp på Critters 2 som var den mest underholdende filmen i rekken. Critters 4 var en film som ville mer enn den klarte å prestere. Dette har så absolutt kalkunfilmpotensiale og framstår ikke akkurat som noe massene ville like å se. Det blir rett og slett for dårlig til at man skal gidde å bruke tid på det. Critters er og ble aldri helt det store og det bærer også denne filmen mye preg av, selv om det er den filmen med størst potensiale av dem alle, men man klarer ikke å utnytte dette i det hele tatt.

Min dom over denne filmen er at man bør holde seg unna den, om man ikke er superglad i sci-fi og trenger noe nytt å se, selv om det ikke er av det helt store slaget. Jeg ruller toeren for dette som skuffet, men ikke var helt rævdårlig som det film nummer tre var.

Critters 3

Så vendte jeg tilbake til Critters 3 etter noen dagers pause.

Handling: Av en eller annen merkelig grunn befinner det seg framdeles Critters på jorden ute på landet. En campingbil bringer ufrivillig med seg Crittesegg til byen. Denne gangen er marerittet kommet til storbyen der de først tar bolig i en leiegård og terroriserer leietakerne der...
Les mer i min filmanmeldelse her: Kan en Hollywoodfilm virkelig være så dårlig?

Man har jo ikke så høye forhåpninger til den tredje filmen i rekken her når de andre har vært så lite bra som de har. Den andre filmen var jo et lite steg opp og jeg hadde håpet at dette kunne by på litt minimumsunderholdning. Dette er også debutfilmen til Leonardo DiCaprio og det er kanskje det beste med hele filmen bare å se at han er med. Det var virkelig lite å glede seg over i denne filmen som var direkte kjedelig og hadde ingen scener som klarte å underholde deg. Man forsøkte seg riktignok med litt Gremlinsfaktor i filmen der Critterne griser på kjøkkenet og gjør litt rampestreker, men det klarer på ingen måte å redde filmen og er bare som fyll å regne i denne filmen for få filmen til å vare i underkant av en og en halv time. Historien i filmen er så tynn og nesten totalt fraværende. Det er også derfor handlingsreferatet er så utrolig kort her, det er rett og slett ikke mer enn det å si om handlingen her. Dette er så svakt og så dårlig lagt opp at man skjemmes og det dårligste jeg har sett på veldig lenge. Filmen har så mye forklaringsproblemer på det som skjer og karakterene er så lite troverdige. Synes heller ikke dette dro Critterskonspetet noe lenger.
Crittersene ser jo okei ut i filmen og det er jo noe, men det er ikke nok til å basere denne filmen på som aldri burde vært laget.

Dette anbefaler jeg ikke til noen. Et klart terningkast 1 og styr unna for dette er virkelig dritt.

Libanon

Gårsdagens skue var den israelske filmen Libanon fra 2009.

Handling: Det er juni i år 1982. Israel angriper palestinske stillinger i Libanon med fly. Nå er oppdraget å rydde opp restene av det flyene ikke fikk med seg. Vi følger fire unge soldater som har som oppgave å styre en tanks. Deres oppdrag blir å drepe all motstand i deres vei...
Les mer i min filmanmeldelse her: Endelig er tanksfilmen her, som er en anderledes krigsfilm.

Jeg viste absolutt ingenting om filmen før jeg så den. Det kom derfor som en stor overraskelse at denne filmen var litt annerledes enn det man er vant til. Lite viste jeg om at filmen bare foregår inne i en tanks hele filmen igjennom. Til tross for dette som virker som veldig snevert utgangspunkt så fungerer dette overraskende bra hele veien. Man får jo sett ut av tanksen gjennom siktet som man bruker for betraktning av omverdenen og all kommunikasjon kommer fra omverdenen enten gjennom sambandsradioen eller i form av at man mottar ordre av overordnede som kommer ned i tanksen. Klipping og foto er svært godt gjennomført og filmhåndtverket lyser vellykket av hele denne filmen. Jeg skal også være den første til å si at dette jo selvsagt er veldig sært, men jeg likte veldig godt dette siden det var litt annerledes og føltes litt som et friskt pust inn i min filmhverdag. Dette er så absolutt en krigsfilm og man får servert en god del sterke scener. Filmen viser at det ikke bare er en dans på roser å være soldat og det er ikke alltid bare lett å følge ordre til alle tider. Stemningen i filmen er også ganske trykket og når man i tillegg føler det så klaustrofobisk som dette som bare foregår inne i en tanks. Dette er som en Das Boot, bare for tanksen.

Jeg gir dette en tommel opp og en anbefaling om man vil oppleve noe litt annerledes innenfor krigsfilm og vil forsøke seg utenfor den trygge Hollywoodsonen.