Handling: Et fly med vanskeligsstilte barn må krasjlande over sjøen. Sammen med barna er det bare en forslått voksen som har klart seg gjennom styrten og han er svært omtåket. De berger seg i land på en øde øy. Guttene begynner å ta styringen for å best finne ut av hvordan de skal klare seg i denne vanskelige situasjonen. Men det oppstår raskt gnisninger mellom guttene når de skal velge en leder for flokken og litt etter litt driver dette spillet mellom de to sterke lederne guttene til vanvidd og øyen blir for mange fortonet som et mareritt...
Les mer i min filmomtale: En grei film som nok passer best for litt eldre barn og yngre tennåringer.
Jeg husker veldig godt første gang jeg så denne filmen. Det var i bursdagsbesøk hos Per. Han hadde et minneverdig bursdagsbesøk på flere plan. For det første var det første gang jeg smakte Taco, som framdeles er noe av det beste jeg vet av helgemat som man spiser relativt ofte og aldri blir lei. Tilbake til filmen igjen. Jeg husker godt da jeg så denne filmen og at den gjorde stort inntrykk på et barn på ca 11 år. Husket også veldig mye igjen fra filmen og minnet også veldig mye av stemningen i filmen. Per bor ikke så veldig langt unna meg, men turen på 450 meter føltes veldig lang på vei tilbake. Spesielt siden jeg synes filmen den gangen var ganske så skummel. Det var i tillegg helt mørkt og for en liten fyr som var mørkeredd så var det en skummel opplevelse, men det kom da noe godt ut av dette for jeg ble kvitt redselen for mørket nesten hekt med denne korte turen hjem. 20 år etter jeg så filmen forrige gang tenkte jeg det var på høy tid å gjenoppleve filmen. Så jeg kjøpte den på Play.com og benket meg ned med min søster og kjæresten hennes for å se filmen. Jeg hadde høye forhåpninger og trodde jeg kom til å like filmen, men jeg må si at filmen hadde tapt seg litt med årene. Ikke det at det den gang var en super film, men den hadde noe ved seg som gjorde den svært interessant den gangen. Jeg etterlyste litt mer tempo og synes ikke begynnelsen på filmen var troverdig nok. Det psykologiske aspektet med filmen er jo interessant enda, men jeg føler ikke filmen byr på så mye mer enn det. Man følte ikke heller at dette var en veldig god som film heller. Det føltes mer som om man brukte et kult konsept fra boken og det i seg selv var jo tøft nok til å få filmen til å føles litt underholdene.
Jeg ender faktisk opp på en sterk treer og gir dette en mer flat tommel. Boken har jeg ikke lest, men jeg tror jeg heller vil anbefale deg å lese den framfor å se filmen, da den er som en klassiker å regne innenfor bøker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar