Black Swan

I går kveld så jeg Black Swan av Darren Aronofsky.

Handling: Vi følger ballettdanseren Nina som danser ved New York ballettkompani. Hun bor sammen med sin overkontrollerende mor som også har vært balettdanser en gang i tiden og hun lever og ånder for datterens karriere. Ninas liv er dansen og hun klarer nesten ikke tenke på annet enn den. Hun er ung og lovende med en utrolig teknikk og øyner sjansen når Svanesjøen skal settes opp om å få hovedrollen som både den hvite og den svarte svane. Det er bare det at Nina er perfekt som den hvite svanen som hun mestrer til fingerspissende, men når hun skal inn i rollen som den Svarte Svane kreves mer enn bare teknikk, man må også der klare å formidle det mørke. Hun får rollen mot alle odds og går inn i den med alt hun har både fysisk og mentalt. Men en slik rolle sliter veldig på syken til en som i utgangspunktet ikke klarer å slippe seg helt løs. Hvordan takler Nina presset som nå følger? Klarer hun å få lokket ut den svarte svanen i seg?
Les mer i min filmomtale av her: Vakkert, velspilt og voldsomt.

På forhånd hadde jeg hørt mye om at filmen var svært bra og slikt og at den var litt kjip å se og det gjorde at dette ikke var en film jeg i utgangspunktet hadde så lyst til å se fordi jeg ikke liker så godt ubehagelige filmer. Heller ikke synes jeg at ballett fenger meg så mye heller så mine forventninger var skrudd ned et par hakk kan man si. Men når jeg først filmen begynte og jeg fikk sett litt på den ble jeg sugd inn i filmen. Fikk litt vibber til Shutter Island når jeg så dette og den likte jeg svært godt selv om dette nok var enda bedre gjennomført enn den. Det er her en guffen trykkende stemning gjennom hele filmen og man klarer ikke alltid å skille fra hverandre hva som er drømmer og hva som er virkelighet. Filmen er skrudd sammen på den måten at vi får uttrykt hvordan hovedpersonen har det og hvordan det må føltes å skulle bære en slik vrien ballettrolle. Den benytter seg av svært mange fiffige filmtriks for å få fortalt historien på en svært vakker og interessant måte. Fotoarbeidet i filmen er noe man virkelig legger merke til og det gjør veldig mye av filmen sammen med Darren Aronofskys tette regi. Men man får også den litt gufne følelsen når man ser dette fordi en lever seg inn i hvordan hovedkarakteren har det.

For min del var dette en supersolid tommel opp og et vellfortjent terningkast seks. En av fjordårets beste filmer og fortjent at den ble nominert til Oscar for beste film.