Søk i denne bloggen

søndag 30. januar 2011

Jerry Maguire


I dag så jeg film sammen med en kamerat av meg. I dag sleit vi litt med å velge film, men klarte til slutt å enes om filmen Jerry Maguire fra 1996 av Cameron Crowe med Tom Cruise, Cuba Gooding Jr. og Renée Zellweger.

Handling: Jerry Maguire er sportsagent og han gjør det svært bra. Alle liker han og han er på toppen av verden, men en dag mister han jobben som følge av et notat til ledelsen der han skisserer hvordan man bør flytte fokus på sine klienter fra pengemaskiner til virkelige mennesker. Dette var et hardt slag han nesten ikke trodde kunne komme. Han finner ut at alle han trodde var hans venner ikke stiller opp for han når han plutselig finner seg nederst på rangstigen. Han mister alle sine klienter bortsett fra en som tror på ham og som ikke har noe å tape. Når Jerry forlater selskapet forsøker han å få folk med seg, men bare en melder seg og det er alenemoren Dorothy Boyd som er litt betatt av Maguire. Han blir fortalt at han er dårlig på intimitet med sine kjærester og at han ikke klarer å være alene. Klarer Jerry å tilpasse seg sin nye status og å konsentrere seg om de tingene i livet som er virkelig betyr noe? Han får også veldig mye tid med sin eneste klient som etterhvert betyr mer og mer for ham...
Les mer i min anmeldelse av filmen her: En engasjerende historie og en litt kul film

Dette var jo ikke noe utpreget guttefilm, men den er sydd sammen som et godt drama med litt humor i og klarer man fint å se på dette. Jeg er heller ikke en person som bryr meg mye om sjanger når jeg ser film. Jeg synes ikke det gjør så mye bare filmen er god. Har selvsagt sjangre jeg liker bedre, men er ikke låst på noe vis når jeg skal velge film og er egentlig altetende. Selv om kameraten min ikke trodde han hadde sett filmen kjente han den igjen når han var kommet langt ut i den, men det var såpass lenge siden at han ikke husket stort fra den. For min del hadde jeg sett filmen en gang før på slutten av nittitallet og husket at jeg likte den svært godt den gangen. Det var derfor jeg var litt spent på om jeg framdeles likte filmen. Jeg husket jo hovedtrekkene i hva det gikk i og en del av scenene, men heldigvis hadde hukommelsen min ikke bevart hele filmen slik at den bød på litt overraskelser. Jeg må si at filmen hadde krympet litt med årenes løp. Fra en solid femmer jeg mente den gangen til nå en svak femmer. Jeg hadde egentlig mest lyst til å gi den mellom fire og fem, men det går liksom ikke an.

Jeg gir denne filmen en solid tommel opp og tror nok dette er noe som nok kommer til å passe for de aller fleste.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar