The Wild Bunch

I dag så jeg westernfilmen The Wild Bunch av Sam Peckinpah som også er nevnt i boken jeg leser for tiden om filmvold.

Handling: Året er 1913. En gjeng lovløse karer drar rundt sammen og raner og står i. Men en del av karene begynner å bli gamle og skal bare foreta et siste bankran før de pensjonerer seg, men dette ranet går ikke etter planen og de bestemmer seg da heller for å dra til Mexico for å få det litt mindre hett om ørene, men det de ikke vet at jernbaneselskapets premiejegere har fulgt etter dem. I tillegg befinner de seg midt i den meksikanske revolusjonen. Det blir med andre ord hett mellom ørene på dem og da de stjeler en våpentransport blir det hetere...
Les mer om filmen i min anmeldelse: Rå og brutal western på sitt beste.

Jeg liker godt westernfilmer som dere kanskje har skjønt gjennom mitt blogginnlegg om Danser Med Ulver. Denne var en klassikerfilm som jeg nesten ikke viste om før jeg oppdaget den gjennom en bok jeg leser. Det skal også legges til at jeg hadde lest en omtale av filmen fra før, men at jeg ikke trodde at dette var den største filmen da den bare fikk en firer i den anmeldelsen, noe jeg er særdeles uenig med. Men så kommer det jo fram til at man bruker en del skjønn når man vurderer, og så er jeg jo veldig glad i western i tillegg. Dette var jo også veldig voldelig som jeg i utgangspunktet ikke liker så godt, men som jeg har begynt å vende meg litt for godt til etter hvert som jeg stadig ser nye filmer som flytter grensen min over hva jeg føler er akseptabelt enten jeg vil eller ikke. Det gjør noe med en å se film og det merker man når man ser slike filmer. Hvis man bare gikk et par år tilbake i tid så hatet jeg Tarantino og synes han var alt for voldsom, men nå etter å ha sett alle hans filmer flere ganger er han plutselig blitt stor filmkunst. Men selv om jeg tåler mye vold på film er vold i virkeligheten noe helt annet, der er jeg framdeles som et barn som avskyr det minste tegn av blod. Men tilbake til filmen igjen. Dette var et veldig imponerende stykke film. Jeg hadde liten tro på forhånd for at denne filmen skulle slå så godt an som det den gjorde hos meg. Jeg trodde jeg hadde sett alt, men det var nye unike elementer her som gjorde dette svært severdig. Man har her tatt seg tid til å bruke store mengder statister og bygge opp store imponerende scener der alt glir perfekt. Det er også en del stunts i denne filmen som gjør den svært spektakulær som da noen menn på hester blir sprengt av en bro og ned i en stri elv.

Jeg gav dette en sekser og en real tommel opp for en film. Noen mener kanskje at filmen kan virke litt treg, men det er verdt å vente på de gode øyeblikkene og så ting bygge seg opp til en real finale som her.